La oss gjøre godt mot «dem som er våre søsken i troen»
1 Vet du hvilke åndelige og fysiske behov brødrene og søstrene i din menighet har? Har du tenkt på hvordan du kanskje kan hjelpe dem? Er det noe du kan gjøre for å dekke deres behov? (Ordsp. 3: 27) Eller pleier du å overlate den slags til andre?
2 Kvalifiserte brødre bør være våkne for andres behov og prøve å hjelpe dem før de utvikler en spesiell tendens eller tilbøyelighet som kan føre til at de kommer opp i vanskeligheter i åndelig forstand. En vennlig påminnelse fra Bibelen er ofte tilstrekkelig for en som er forstandig.
Hva vi kan gjøre
3 Noen brødre som har åndelige kvalifikasjoner, har vist faderlig interesse for noen av de yngre som kommer til Rikets sal, særlig for slike som kommer fra familier hvor ikke alle er i sannheten. På denne måten har de kunnet hjelpe dem til å unngå noen av de problemer som er vanlige blant de unge. Dette er mye mer tilfredsstillende enn å prøve å hjelpe noen til å løse et problem etter at det har oppstått.
4 I Galaterne 6: 2 skriver Paulus: «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» Henvisningen til «Kristi lov» har vært sett i sammenheng med Jesu ord i Johannes 13: 34 og 35, hvor han viser at hans disipler skulle elske hverandre. Og hvor oppmuntrende er det ikke å kunne gjøre byrdene til de andre i menigheten lettere når det er mulig!
5 Hver og en av oss bør ta noen minutter og tenke over om det er noen av dem vi kjenner i menigheten, kanskje i vår bokstudiegruppe, som vi kan hjelpe. Har vi besøkt dem eller invitert dem hjem til oss? En kretstilsynsmann besøkte en søster som ikke hadde vært ute i tjenesten på lenge. Det viste seg at hun gjerne ville ut, men at hun trengte hjelp. Det ble ordnet, og hun deltok i tjenesten den uken. Du kan sikkert forestille deg hvor glad hun var for at noen viste interesse for henne og til og med inviterte henne til et måltid senere i uken.
Litt hjelp monner også
6 Det som teller, er ikke om vi kan gjøre mye eller lite, men at vi virkelig viser omsorg for andre. Et kort, et besøk, en innbydelse eller en telefonoppringning kan være til stor oppmuntring. Vi kan kanskje drøfte dagsteksten med noen over telefonen eller hjelpe dem i fysisk eller åndelig forstand.
7 Noen søstre passer barn for andre mens disse går på feltet. Mange gjør seg store anstrengelser for å ta noen med på møtene eller ut i tjenesten. Andre besøker dem som ligger syke hjemme eller på sykehus. Sørg for å ha noe oppmuntrende å fortelle — kanskje en opplevelse eller en tanke fra Bibelen, for eksempel Salme 55: 23 og 41: 4. Slike tanker kan være svært trosstyrkende. Og vi kan alle be for hverandre, særlig hvis vi er oppmerksom på et problem og ikke vet hva vi personlig kan gjøre for å være til hjelp.
8 Vi bør prøve å følge de første kristnes eksempel på gjestfrihet. Gjestfrihet bygger opp troen og styrker kjærlighetens bånd mellom brødrene. Paulus sier: «La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» — Gal. 6: 9, 10.