Spørrespalten

● Hvorfor bør vi rapportere vår felttjeneste?

«Gode nyheter» sies å være like forfriskende og stimulerende som kaldt vann for en tørstende strupe. (Ordsp. 25: 25) Hvor oppmuntrende var det ikke for eksempel å høre at det var 208 hjelpepionerer i april, at det ble levert over 68 000 blad den måneden, og at det var 12 433 til stede på minnehøytiden i år!

Når vi leverer inn en nøyaktig og fullstendig rapport, hjelper vi Selskapet med å planlegge sin virksomhet. Rapportene er for eksempel til hjelp når det skal beregnes hvor mye litteratur vi trenger i forkynnelsesarbeidet. Rapportene viser også hvor det er størst behov, slik at det kan sendes hjelp til slike steder for å få det gode budskap om Riket utbredt i større utstrekning. — Mark. 13: 10.

Men hva er det som gjør det mulig å sende inn oppmuntrende og nyttige rapporter til Selskapet? Det er hovedsakelig basert på at hver enkelt forkynner leverer inn sin rapport hver måned, slik at avdelingskontoret kan samle og offentliggjøre rapportene, til oppmuntring for alle. Selv om det å rapportere i seg selv kan virke som en bagatell, kan vi betrakte det at vi regelmessig rapporterer, som noe av det vi personlig kan gjøre for å oppbygge og oppmuntre våre brødre verden over. Og er det ikke det vi ønsker? Rapportér derfor regelmessig selv og hjelp også andre til å gjøre det. Bokstudielederne og tjenestetilsynsmannen kan i særlig grad ta ledelsen i å minne forkynnerne om å rapportere. Disse påminnelsene bør bli gitt og mottatt i en kjærlig ånd. Måtte vi ha omsorg for hverandre også hva dette angår, og gjøre vårt for at rapporten skal bli god. — 1. Kor. 10: 24.