Hva Bibelen sier

De homoseksuelle og den kristne menighet

«KOMITÉ nedsatt av den episkopale kirke råder kirken til ikke å utestenge homoseksuelle prester.» Denne overskriften stod i New York Times for 4. juni 1979, og under den fulgte en rapport fra komitéens 12 medlemmer. Den gav sin tilslutning til ordinering av homoseksuelle som «på grunn av det kolossalt store kulturelle presset som blir lagt på dem» ikke ønsker å bli avslørt, og andre «som har lidt lenge nok og ønsker å komme ut fra sitt skjulested». Det het videre i rapporten:

«Spørsmålet i forbindelse med en hvilken som helst ordinand er om han eller hun kan og vil leve et liv som er et godt eksempel for Kristi hjord. Det skal ikke være noe i veien for å ordinere homoseksuelle som er i stand til og villige til å oppføre seg på en måte som kirken anser for å være god. Noen homoseksuelle kan forandre sin oppførsel og har gjort det (selv om de har erkjent at de er homoseksuelle), mens andre ikke kan og ikke vil.»

For noen år siden ble det sendt et amerikansk fjernsynsprogram hvor en av gjestene var en mann som hadde opprettet en kirke for homoseksuelle. Både de andre gjestene i panelet og publikum i studio mente tydeligvis at homoseksuelle kan være gode kristne og prester for Gud. Men programmets vertinne var uenig i dette av bibelske grunner. Hun mottok følgende brev fra en seer som siterte flere skriftsteder til støtte for hennes standpunkt:

«Jeg satte pris på Deres oppførsel under programmet fredag kveld den 11. september. De holdt fast ved Deres syn på homoseksualitet og holdt stand under angrepet fra gjestene og publikum.

Det som er så rystende med Troy Perry, er at han oppretter en kirke for homoseksuelle og hevder at den har Guds godkjennelse. Han prøvde å rettferdiggjøre sitt syn under Deres program ved å sitere Hebreerne 10: 25, hvor det står at vi ikke må unnlate å komme sammen. Han mente at det også gjelder homoseksuelle.

Moseloven tillot ikke at homoseksuelle fikk adgang til Guds menighet: ’Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.’ — 3. Mosebok 20: 13.

Det nye testamente gjentok denne fordømmelsen: ’Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.’ — Romerne 1: 26, 27.

Hvis en skal ha en kirke for homoseksuelle, betyr det at en også burde ha en for mordere, røvere, ekteskapsbrytere og så videre. Slike mennesker kan oppnå Guds gunst, men da må de forandre seg og slutte å gjøre det som er galt: ’Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.’ — 1. Korinter 6: 9—11.

I det foregående kapitlet blir det sagt til de kristne at de ikke skal omgås dem som begår slike umoralske handlinger, selv om de kaller seg kristne. Slike personer skulle vises bort fra menigheten. Det er noe helt annet enn å komme sammen med dem. — 1. Korinter 5: 9—13.

Homoseksualitet blir også kalt sodomi, et ord som kommer fra navnet på byen Sodoma, som ble ødelagt av Gud på grunn av innbyggernes homoseksuelle handlinger.

I dag er det på mote å være hypertolerant. June Lockhart anklager Dem for å moralisere. I dag er moralisering tabu. Homoseksualitet er det ikke. Det er få ting som er det. Moralisering er det. Det er hva vi kunne vente. Vi må vente at moralisering er meget upopulært i et samfunn som opplever et moralsk sammenbrudd. Vi må godta alt, ellers blir vi anklaget for å være harde og grusomme og mangle forståelse. Men en behøver ikke å begå mord for å forstå hva mord er. En kan føle med dem som er homoseksuelle, uten å godkjenne homoseksualitet.

Gjør som du selv vil! Men sett at en har innvigd seg til Gud og forpliktet seg til å gjøre det han vil? Vi har alle svakheter som vi må bestrebe oss på å overvinne. En rettferdig mann faller sju ganger og reiser seg opp. Vi må fortsette å reise oss opp. Vi må gjøre det som er vanskeligst av alt — si nei til oss selv.

Men å si nei til seg selv er noe annet som er tabu i vår tid. Vi unngår noe som er så ubehagelig, ved å anta en ny moral. Det er i virkeligheten den gamle moral, men nå har den fått stemplet ’godkjent’ på seg.

Men vi bør ikke trekke Gud inn i dette og hevde at han også godkjenner det. Han kan bli trett og lei av oss, slik han er blitt av andre før oss. Malaki 2: 17 sier: ’Dere har trettet Herren med deres ord. Dere spør: «Hva er det vi har trettet ham med?» Ved å si at alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, ja, at han bryr seg om dem.’

Utglidningssamfunnet mener kanskje at alt går an, men Gud gir uttrykk for et annet syn, slik vi leser i Jesaja 5: 20: ’Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!’

Virginia, jeg liker programmet Deres, og jeg setter pris på Deres mot.»

Vertinnen sa som svar på brevet: «Mange takk for Deres opplysende brev. Jeg er 100 prosent enig med Dem og er Dem svært takknemlig.»

Kengurumusene

KENGURUMUSENE i Morro Bay i California står på listen over de dyreslagene som er i ferd med å bli utryddet. De trives i ørkenområder og tilbringer de varme dagene med å sove i sine dype, kjølige huler. Om natten samler de mat. De fyller kinnposene sine med frø og lagrer disse i kammer under jorden. De soltørkede frøene forsyner dem med alt det vannet de trenger — fordøyelsessystemet deres bryter ned fettstoffer og karhohydrater og omdanner dem til H₂O (vann). De kan leve uten å måtte drikke, og de drikker som regel heller ikke. Det vannet som de fleste andre dyr må utskille, gjenvinner nyrene deres. Disse små ekornlignende gnagerne (de er ikke mus i det hele tatt) har lange bakben, og når de sparker fra med dem, kan de oppnå en fart på fem meter i sekundet eller sprette ni ganger deres egen lengde opp i været. Disse sjarmerende små skapningene er i ferd med å dø ut i Morro Bay. Menneskets «fremskritt» ødelegger deres tilholdssted.