Når du IKKE bør være god mot deg selv

HVEM forsøker ikke å være god mot seg selv? Og hvem setter ikke pris på at andre er gode mot dem? Ingen hater sin egen kropp. En gir den i stedet næring og pleier den. Men kan den godhet en viser seg selv, i noen tilfelle virke mot sin hensikt? Ja, det kan den — hvis en bare tar hensyn til hva en kan oppnå i dag, uten å tenke over hva det vil føre til i morgen.

Det er for eksempel tåpelig av en overvektig, diabetisk kvinne å gi etter for sin lyst på søtsaker. I det lange løp vil hennes midlertidige godhet mot seg selv gjøre situasjonen verre. Det samme er tilfelle med en alkoholiker. Hans kortsynte godhet mot seg selv får ham til å fortsette å drikke, men til slutt må han bøte for det.

Det var en som aldri lot seg overtale til å vise kortsynt godhet mot seg selv. Hvem var det? Ingen ringere enn Jesus Kristus. Ved en anledning gjorde han det klart for disiplene sine hva som ventet ham — «at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han oppstå». Da apostelen Peter hørte dette, tok han «ham til side og gav seg til å irettesette ham: ’Gud fri deg, Herre [Vær god mot deg selv, Herre, NW]! Dette må ikke hende deg.’ Men Jesus snudde seg og sa til Peter: ’Bort fra meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.’» — Matt. 16: 21—23.

Det er tydelig at dette spørsmålet lå Jesus Kristus sterkt på hjertet. Ellers ville han ikke ha reagert så kraftig og brukt så sterke ord. Han forstod utvilsomt at Peter nå fristet ham til å følge den minste motstands vei, til å gjøre det som var lettest. Djevelen selv hadde forsøkt å friste Jesus på lignende måte i begynnelsen av Jesu tjeneste. — Matt. 4: 1—10.

En oppøvd samvittighet kan hjelpe deg til å vise måtehold i forbindelse med det vi var inne på til å begynne med, nemlig mat og drikke. Med hensyn til fornøyelser eller atspredelser har du kanskje etter hvert også funnet ut at du må tukte deg selv, slik at du får den nødvendige hvile eller søvn. Du lar deg derfor ikke overtale av velmenende venner til å handle i strid med det du mener er klokest og mest fornuftig. Verdens mennesker bruker å si: «Ta det med ro!» Men en sann venn av menneskene og den største lærer som noensinne har levd på jorden, sa akkurat det motsatte. Da han veiledet etterfølgerne sine, sa han til dem: «Anstreng dere på det kraftigste.» — Luk. 13: 24, NW.

Livet vil virkelig fortone seg tomt og innholdsløst hvis en ikke har et meningsfylt mål. Og et slikt mål vil ikke kunne nås uten at en anstrenger seg på det kraftigste. En ung musiker som har satt seg som mål en dag å kunne spille i et symfoniorkester eller å bli konsertmusiker, kan ikke alltid være god mot seg selv. Nei, for å nå dette målet må han bruke mange timer på å øve. Det krever konsentrasjon og selvdisiplin; han må nekte seg selv mange gleder. Slik er det stort sett alltid når en ønsker å dyktiggjøre seg i noe. En må anstrenge seg på det kraftigste for å oppnå dyktighet.

En innviet kristen bør særlig vokte seg for å være altfor god mot seg selv når han burde tukte seg selv. Hvor lett er det ikke å bruke dårlig vær som en unnskyldning for å være hjemme når den kristne menighet har møter, eller når en skulle ha tatt del i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler! Kanskje en forsømmer kristne forpliktelser på grunn av at en ønsker å se et program på TV. Eller en blir kanskje så oppslukt av ukeblad og romaner at en forsømmer sitt åndelige behov. Det er ikke til å unngå at en slik kortsynt godhet mot en selv i det lange løp vil ha en negativ virkning på en. Det er som det er blitt sagt: «Lykken består ikke i oppfylte ønsker, men i oppfylte plikter.» La oss derfor ikke sette våre ønsker framfor våre plikter.

Finnes det tilfelle da det å unngå å være god mot seg selv ikke lønner seg? Ja, hvis du har et ærgjerrig ønske om å bli rik, kan kjærlighet til penger drive deg til å arbeide hardt og få deg til bare å konsentrere deg om penger. Det kan føre til at du begår lovbrudd, eller til at du får et nervøst sammenbrudd. Guds Ord viser klart at du ikke er god mot deg selv hvis du lar deg drive av et slikt pengebegjær. Det sier: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.» De påfører «seg selv mange lidelser». Ja, hvis du følger en slik handlemåte, er du verken god mot deg selv eller mot din familie. —1. Tim. 6: 9, 10.

Det nest største budet som Jesus Kristus fremhevet — «du skal elske din neste som deg selv» — er nær knyttet til det vi drøfter her. Vi må ha kjærlighet til oss selv. Vi må vise godhet mot oss selv. Men det innebærer ikke at vi skal følge en selvisk, uforstandig handlemåte. Vår kjærlighet til oss selv blir begrenset av det første budet, som krever at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand og av all vår kraft. Hvis vi skal overholde dette budet, må vi ofte unnlate å være gode mot oss selv. Den kjærlighet vi har til oss selv, blir også begrenset av det annet bud, som sier at vi skal elske vår neste som oss selv. (Mark. 12: 29—31) Hvis vi alltid har klart for oss hva vi skylder Gud og vår neste, vil vi kunne avgjøre når vi skal være gode mot oss selv, og når vi ikke skal være det.

Hvorfor må vi ’underordne oss’?

BLANT de påbud som vi ofte finner i Guds Ord, Bibelen, er påbudet om at vi må underordne oss. I Romerne 13: 1 (NW) leser vi: «Hver sjel må underordne seg under de høyere myndigheter,» det vil si under myndighetene i landet. De unge blir oppfordret til å ’underordne seg under de eldste [de eldre, EN]’. (1. Pet. 5: 5) Og apostelen Paulus; kommer med denne påminnelsen: «De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine.» — Ef. 5: 22.

Mange misliker i høy grad tanken på å underordne seg, og det gir seg utslag i at det dannes alle slags opprørsbevegelser, som ofte viser sin motvilje mot å underordne seg ved å gjøre bruk av vold. For ikke så lang tid siden inneholdt bare ett nummer av avisen New York Times følgende eksempler på voldelig opprør mot myndighetene: «To bomber eksploderte i Londons sentrum i dag tidlig.» ’Ni mennesker ble skadd i de fem byene Manchester, Liverpool, Coventry, Bristol og Southampton.’ På den samme siden stod følgende overskrift: «Tjueen ble skadd da bombe eksploderte i full buss.» Det stod også en rapport om at Iran skulle fastsette en sørgedag for å minnes «demonstranter som ble drept i sammenstøt med sikkerhetsstyrker». Alt dette er eksempler på hvordan det er blitt gjort opprør mot de bestående myndigheter.