Hvordan forholder du deg til julen?

GLEDER du deg til jul? Teller du dagene? Det gjør millioner av mennesker. Eller deltar du bare i julefeiringen på en halvhjertet måte? Eller kanskje du ikke deltar i den i det hele tatt? Det er millioner av mennesker som ikke er så begeistret for julefestlighetene. Hvordan forholder du deg til julen?

Mange mennesker tenker på julen som et av årets høydepunkter. Selv om juleskikkene varierer fra land til land, bidrar de alle på sin måte til å gjøre julen til en populær høytid. I nordlige strøk drømmer gjerne folk om en «hvit jul», og de forbinder høytiden med duften av bartrær og med dekorerte og opplyste gater hvor det vrimler av mennesker som er nedlesset med fargerike pakker. Tonene fra de kjente julesangene hører med til bildet. På den sørlige halvkule er det annerledes. I Australia for eksempel gjøres det forberedelser til julemiddag ute i det fri, og i Brasil strømmer folk til badestrendene.

Men selv om julen er en populær høytid, er det stadig færre som feirer den. Et européisk nyhetsbyrå meldte for ikke lenge siden at «for millioner av mennesker eksisterer ikke denne høytiden». Det ble opplyst at enkelte afrikanske og asiatiske land hadde kvittet seg med «kristne høytider» etter at de hadde oppnådd selvstendighet. Men også i de såkalte kristne land i Europa og Amerika har mange mennesker sluttet å feire jul. Hva er grunnen til det?

Tidspunktet for feiringen

Det er bare rimelig at en som ikke regner seg som kristen, har innvendinger mot å feire det som vanligvis oppfattes som Kristi fødselsdag. Men de som betrakter Kristus Jesus som en gave Gud har gitt for å gjenløse menneskene fra synd og død, bør jo på en eller annen måte vise takknemlighet for denne gaven. Passer det ikke fint å gjøre dette ved å feire Kristi fødselsdag den 25. desember?

Men ble Kristus egentlig født den 25. desember? Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon besvarer dette spørsmålet slik: «Jesu fødselsdag er ukjent.»a En London-journalist gir følgende opplysning angående Kristi fødselsdag: «Omtrent det eneste historikerne later til å være enige om, er at den ikke falt på den 25. desember.»

Men denne skribenten sier videre: «Det som betyr noe, er viktigheten av den begivenhet som feires.» Du er kanskje enig i dette. Men synes du ikke likevel at det er litt besynderlig å feire en persons fødselsdag på en annen dato enn årsdagen for hans fødsel? Er den rette dato fullstendig uten betydning? Ville det ikke være rimelig å velge en dato som det iallfall finnes en viss støtte for, framfor en dato som ikke har noen sammenheng med begivenheten?

Den begivenhet som feires

La oss forutsette at «det som betyr noe, er viktigheten av den begivenhet som feires». Ingen kristen vil benekte at Kristi fødsel var en viktig begivenhet.

Men uansett hvor viktig Jesu fødsel var, kommer vi ikke utenom den bibelske sannhet som står skrevet i Forkynneren 7: 1, nemlig at «dødsdagen [er] bedre enn fødselsdagen». Hvis vi ser saken fra Guds side, er det lett å forstå disse ordene. Et menneske kan i løpet av sin levetid utføre mange gode gjerninger i form av tjeneste for sine medmennesker og for sin Gud og derved skape seg et godt rykte som vedkommende vil få lønn for. Når livet begynner, ved fødselen, er det usikkert hvordan et menneske vil bli. Når livet ender, ved døden, viser en persons livsmønster tydelig hva slags menneske han har vært.

Jesus hadde tjent Gud trofast i sin førmenneskelige tilværelse i himmelen. Men spørsmålet var: Ville han fortsette å gjøre dette når han måtte omgås syndere og ble utsatt for press fra Satans side? Da han døde trofast, ble dette spørsmålet besvart på en bekreftende måte, og han ble derfor belønnet med en oppstandelse til nytt liv i himmelen, hvor han fikk en enda høyere stilling enn han før hadde hatt. (Fil. 2: 5—11) For Kristi eget vedkommende var derfor dødsdagen bedre enn fødselsdagen.

Og når det gjelder resten av menneskene — hvilken av de to dagene er det da som har betydd mest? Ble menneskeheten gjenløst ved at spedbarnet Jesus begynte sitt liv som menneske ved fødselen, eller ved at den salvede Jesus ofret sitt menneskeliv da han døde? — Hebr. 9: 14, 15.

Med dette i tankene bør det ikke overraske oss at Jesus bød sine etterfølgere å minnes hans død. (Matt. 26: 26—30; 1. Kor. 11: 23—26) Dette skulle de gjøre den 14. nisan, nøyaktig på årsdagen for hans død etter jødisk tidsregning. Derimot sier Bibelen ikke noe om at også Kristi fødselsdag skal feires.

De som feirer Kristi fødselsdag den 25. desember i stedet for å minnes hans død den 14. nisan, feirer derfor feilaktig begivenhet på feilaktig dato, uansett om det skjer i oppriktighet. Hva er årsaken til dette?

Julefestens røtter

Årsaken er lettere å forstå hvis vi husker at juleskikkene hovedsakelig har oppstått på den nordlige halvkule. Da de européiske hedninger ble omvendt til kristendommen, forsøkte de å ta noen av sine populære skikker og forestillinger opp i sin nye religion. Den 25. desember, omtrent den tiden dagene begynner å bli lengre igjen, hadde de soltilbedende romere feiret den ubeseirede sols fødselsdag (natalis solis invicti). I det fjerde århundre etter Kristus ble denne festen tillagt en ny betydning — nå var det Guds Sønns fødsel som angivelig ble feiret. Senere dukket «juletreet» opp som et lån fra de hedenske, germanske stammer, som brukte et bartre i sin vintersolhvervsfest. Litt etter litt skjedde en sammenblanding av hedenske og kristne forestillinger og skikker.

Angående denne utviklingen hadde en avis i Britisk Columbia følgende å si: «Julen er et produkt av den synkretisme [forsøk på å forsone og forene forskjellige systemer av religiøse oppfatninger] kirken benyttet seg av i den tidlige middelalder . . . Faren ved synkretisme og naturlig teologi er at det åpnes for toveis påvirkning. Hensikten er at den kristne sannhet skal overvinne de førkristne trosoppfatninger som de formodes å skulle fortrenge, men det er ikke til å unngå at også det motsatte finner sted. Det vil si, den kristne sannhet farges av før-kristne oppfatninger, og sluttresultatet blir en overgang til ekte hedendom.»

På denne bakgrunn kan du kanskje bedre forstå hvorfor enkelte mennesker som nærer stor kjærlighet til Kristus og til det han lærte, har sluttet å feire jul.

Hvordan bør vi stille oss til en ikke-religiøs jul?

Enkelte mennesker ser helt bort fra høytidens religiøse innhold og feirer bare jul som en ikke-religiøs familiefest — spesielt «for barnas skyld». De mener at dette bidrar til å skape en bedre atmosfære i familien og styrker vennskapet.

Det å gi gaver er utmerket og kan utvilsomt styrke kjærlighetens og vennskapets bånd mellom venner og slektninger. Men kan vi ikke overraske våre barn, våre slektninger og venner med en gave uten å benytte oss av julenissen eller julestrømper eller annet som har tilknytning til julen?

Det er ikke alle foreldre som synes at det er bra å more sine barn med historien om julenissen. Det kan føre til problemer. Et eksempel på dette har vi i en sju år gammel pike i Nord-Amerika som skulle svare på noen spørsmål. Hun sa: «Når jeg vet at julenissen ikke er virkelig, begynner jeg nesten å lure på om heller ikke Jesus er virkelig.»

Et kanadisk barn på ti år var også forvirret: «Jeg vet at det ikke er noen julenisse. Da jeg så det som var skrevet på julepresangen som liksom kom fra julenissen, og kjente igjen mors håndskrift, skjønte jeg hvordan det hang sammen. Jeg sa det til mor og far. De sa at det ikke var løgn. De kaller det fantasi. Far sa: ’Jeg har aldri løyet for deg i hele mitt liv.’ Jeg sa: ’Men du har jo fortalt om julenissen og om melketenner som blir til penger, og alt sånt tøys?’ Han sa at det er visse ting barn liker å tro på fordi det er morsomt. Men jeg kaller det likevel på en måte for løgn.»

Dette burde gi alle voksne, og spesielt foreldre, noe å tenke på. Er det ikke mulig at mottageren setter større pris på en praktisk gave som kommer når et behov melder seg, enn på en gave som blir gitt bare av pliktfølelse på en fastsatt dag? Det å innbille barn at gavene kommer fra en mytisk nisse, er heller ikke noe som bidrar til å styrke kjærlighetens bånd mellom foreldre og barn.

I betraktning av dette er det ikke vanskelig å forstå at noen mennesker har sluttet å feire både en religiøs og en ikke-religiøs jul — selv om de liker å gi gaver og gjøre godt mot familie og venner.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 4]

«Jesu fødselsdag er ukjent.» — Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon.

[Uthevet tekst på side 4]

«Jesus bød sine etterfølgere å minnes hans død . . . Derimot sier Bibelen ikke noe om at også Kristi fødselsdag skal feires.»

[Uthevet tekst på side 5]

’I det fjerde århundre etter Kristus ble romernes solfest tillagt en ny betydning — nå var det Guds Sønns fødsel som angivelig ble feiret.’

[Uthevet tekst på side 5]

En liten pike sa: «Når jeg vet at julenissen ikke er virkelig, begynner jeg nesten å lure på om heller ikke Jesus er virkelig.»