Undres du på om det er et liv etter døden?

DEN tyngste stund i et menneskes liv er uten tvil en nær slektnings begravelse. En far, en mor, en ektemann, en hustru eller et barn — jo nærere familieforholdet er, jo større føles tapet og tomheten.

I en slik sorgtung stund spør noen ofte: «Er det et liv etter døden?», «Vil jeg få se mine kjære igjen?»

HVA ER DØDEN?

For å forstå hva døden er, må en ha klart for seg hva livet er. Liv er eksistens. Når vi lever, kan vi se, høre, snakke og bevege oss. Vi kan føle varme eller kulde. Vi kan være glad eller bedrøvet. Ja, når vi har liv, er vi i stand til å oppleve hele spektret av følelser.

Døden er det stikk motsatte av livet. Når vi er døde, kan vi ikke se, høre, snakke eller bevege oss. Vi kan ikke føle varme eller kulde, ikke være glad eller bedrøvet. Døden er bevisstløshet, ikke-eksistens.

Men noen spør kanskje:

LEVER IKKE SJELEN VIDERE?

Hvis vi undersøker menneskenes eldste språk, det hebraiske språket som finnes i Bibelen, finner vi det hebraiske ordet som mange bibeloversettelser i dag gjengir med ordet «sjel». Det er interessant å vite at dette hebraiske ordet, neʹphesh, ikke sikter til noe som er atskilt eller kan skilles fra kroppen. Bruken av ordet viser tvert imot at det sikter til selve skapningen, enten det er et menneske eller et dyr. (1. Mos. 2: 7, EN; 4. Mos. 31: 28, NW) Bokstavelig betyr det «en puster». Hvis skapningen slutter å puste, dør den, det vil si, sjelen dør. «Den sjel som synder, den skal dø.» — Esek. 18: 4, 20, GN.

Det kan være vanskelig for en som har mistet en av sine kjære, å tro dette. Det har derfor oppstått en rekke oppfatninger og skikker som ikke er i harmoni med kjensgjerningene angående døden.

HVOR SKRIVER LÆREN OM ET LIV ELLER DØDEN SEG FRA?

For å finne ut hvor læren om et liv etter døden skriver seg fra, må vi gå omkring 6000 år tilbake i tiden, til det tidspunkt da livet begynte for det første menneskepar. Adam og Eva befant seg i vakre omgivelser, hvor de kunne glede seg over å ha fullkomment liv som mennesker. Men retten til å fortsette å leve var avhengig av at de var lydige. «Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mos. 2: 17) Det var menneskets Skaper, Jehova Gud, som sa dette. Det er derfor tydelig at det motsatte av livet er døden.

Men en tid senere var det en annen som sa: «Dere kommer slett ikke til å dø!» (1. Mos. 3: 4) Dette var løgn, men dessverre hørte Eva på den som sa: ’Dere kommer ikke til å dø,’ og spiste av den forbudte frukten. På hennes tilskyndelse spiste også Adam. Som følge av dette ble de vist bort fra sitt paradisiske hjem, og alle deres barn ble født under syndens og dødens forbannelse. (Rom. 5: 12) Den som hadde kommet med denne løgnen, ble kjent som Satan Djevelen.

Det ble snart tydelig at menneskene virkelig dør. Hva skjedde da? Under Satans innflytelse oppstod læren om en udødelig, usynlig menneskesjel, og denne læren er blitt overlevert fra den ene generasjon til den neste.

HVORDAN BLIR DISSE LÆRESETNINGENE HOLDT I LIVE?

Disse læresetningene blir holdt i live gjennom religiøse tradisjoner. Folk som sørger over tapet av en av sine kjære, får høre at vedkommende er i live i åndeverdenen. De har lært at når onde mennesker dør, kommer de til helvete, hvor de blir pint, mens de gode oppnår lykksalighet i himmelen. Noen religionssamfunn lærer om et sted midt imellom som kalles skjærsilden. Religiøse lærere oppfordrer folk til å betale for messer og forskjellige former for forbønn for å sikre at den avdøde til slutt skal komme til himmelen eller nirvana.

Det er også forskjellige dager som er satt til side for spesiell virksomhet. Det er for eksempel allehelgensdag i begynnelsen av november. I Japan kalles den «Obon» og holdes i midten av august eller i noen områder i midten av juli. Buddhistiske templer fører fortegnelse over årsdagene til avdøde familiemedlemmer i familier som tilhører templet. Disse blir oppsøkt av prestene som framsier bønner ved familiealtrene.

Hvis det inntreffer en ulykke, utsetter prestene familien for press og sier at grunnen til ulykken er at de døde forfedre er blitt forsømt og ikke er blitt tilbedt slik de burde. Den falske læresetningen om at sjelen ikke dør, blir derved holdt ved like gjennom tvang og forpliktelser.

HVA ER HÅPET FOR DE DØDE?

Er håpet for de døde basert på at det blir bedt bønner, holdt messer, tent lys eller frembåret røkelse for dem? Nei, håpet for de døde er basert på Jehova Guds løfte om å oppreise dem gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. Gjennom sin offerdød har Jesus Kristus tilveiebrakt grunnlaget for å fjerne den synd og død menneskene har arvet fra Adam. Vi kan derfor vente at de døde vil bli oppreist til liv her på jorden, slik som Jesus viste da han var menneske på jorden. — Joh. 5: 28, 29; 11: 23, 39—44.

HVA ER OPPSTANDELSEN?

En oppstandelse betyr at Gud gjenskaper den samme person med den samme personlighet. Han vil frembringe et nytt legeme av jordens bestanddeler, og i dette legemet vil han plassere de samme karaktertrekk, de samme egenskaper, den samme hukommelse og det samme livsmønster som vedkommende hadde bygd opp inntil døden inntraff. Er dette virkelig mulig?

Kan du huske noen av dem som du gikk på skolen sammen med, selv om det kanskje var for ti, 15 eller 20 år siden? Selv med vår ufullkomne hukommelse kan vi huske mennesker som vi tidligere har vært sammen med.

Da skulle det også være mulig for Gud, som er opphavet til hukommelsen, å gjenskape mennesker som han har bevart i sin erindring fordi han har kjærlighet til dem. Til sin fastsatte tid vil han bringe de døde tilbake til livet igjen, akkurat som han skapte det første menneske. Forskjellen er bare at han i oppstandelsen vil gjenta dette mange ganger. — Apg. 24: 15.

Ja, det er et liv etter døden — gjennom en oppstandelse! Har du lyst til å være til stede og ønske velkommen dine nærmeste? Da bør du studere Bibelen og lære hva Gud krever av deg for at du skal få del i dette privilegium. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.