Dessverre misbrukte våre første foreldre sin frie vilje og valgte å handle uavhengig av Gud. Dette førte til at menneskene begynte å tenke og handle i strid med Guds vilje. Nå var de ikke lenger fullkomne, ettersom opprøret førte til at de ikke lenger nådde opp til målet for fullkommenhet. Etter hvert som menneskene brukte opp den enorme vitalitet Gud hadde gitt dem, ble de gamle og døde og ’vendte tilbake til jorden’. (1. Mos. 3: 1, 19) Ettersom mennesket nå selv var ufullkomment, brakte det ufullkommenhet og død videre til sine etterkommere. — Rom. 5: 12.

Hvordan mennesket dør

Når døden inntrer, skjer det motsatte av det som fant sted da mennesket ble skapt. Pustingen opphører. Ånden eller livskraften i alle cellene slokner. Hjernen slutter å fungere, og tankene går til grunne. «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» — Sal. 146: 4, EN; Esek. 18: 4, GN.

Dette er i samsvar med det en vet om dødsprosessen. Når hjertet slutter å slå, transporterer blodet ikke lenger næring og oksygen (fra pustingen) til kroppens celler. Cellene dør imidlertid ikke straks. Det er derfor det undertiden er mulig å gjenopplive mennesker som har sluttet å puste, og hvis hjerteslag har opphørt. Den fullstendige dødstilstanden inntrer når livskraften eller livsånden forsvinner fra kroppens celler. — Sal. 104: 29.

Døden betyr en tilstand med fullstendig uvirksomhet. «De døde vet slett ingen ting. . . . For i dødsriket [graven], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» Dette betyr at de døde ikke kan bli hjulpet gjennom religiøse eller spiritistiske seremonier og heller ikke ved de bestrebelser mennesker gjør seg i vitenskapelig henseende. — Fork. 9: 5, 6, 10.

Manifestasjoner av ånder

Men hva med de manifestasjoner av ånder som blir forbundet med de døde? Bibelen viser at det ble frembrakt åndeskapninger før det materielle univers ble skapt. Noen av disse englene, deriblant Satan, gjorde opprør mot Gud. Det er disse som utgir seg for å være de døde, og dette blir gjort for å støtte Satans første løgn, som gikk ut på at mennesket ’slett ikke ville komme til å dø’ hvis det gjorde opprør mot Gud. — 1. Mos. 3: 4; Joh. 8: 44; Jud. 6.

Det å rådspørre de døde, å holde begravelsesritualer for å formilde dem eller ære dem, å framsi bønner for dem og alle slags spiritistiske handlinger er derfor basert på et bedrag, en løgn. En oppnår ikke Guds gunst ved å betale penger for slike tjenester, og de har heller ingen innvirkning på de døde. En går bare demonenes ærend. Det er derfor Gud forbyr slike handlinger. — 5. Mos. 18: 10—12; Jes. 8: 19.

Å forstå og handle i harmoni med sannheten om de døde frigjør en fra frykt og fra formålsløse handlinger. Det setter en også i stand til å verdsette og høste gagn av den foranstaltning som Skaperen har tilveiebrakt, og som vil føre til virkelig seier over døden.

Døden betyr ikke slutten på alt!

VITENSKAPEN kan ikke skape menneskeliv, og den kan heller ikke gjenreise de døde til livet. Men det kan menneskenes Skaper! Han er i besittelse av den absolutte kunnskap om livet og dets funksjoner. Han kan utføre handlinger som biologene ikke engang kan forstå, langt mindre gjøre.

Ettersom Gud er den som har skapt menneskene, vet han hvordan han kan holde dem i live for evig og til og med gjenskape dem når de dør. Etter at Gud nå har latt det gå tilstrekkelig lang tid til at alle har kunnet se hva det fører til å være ulydig mot hans lover, nærmer den tiden seg raskt da han skal sette tingene i rette skikk på jorden. Dette innbefatter å oppreise de døde fra gravene og lede menneskene til evig liv på jorden.

Døden betyr altså ikke slutten på alt! Det er Guds hensikt å gjenopprette de paradisiske tilstander som en gang hersket i Eden, og å gjenreise menneskeheten til fullkommenhet. Det betyr at de vil kunne leve evig på en jord som vil bli forvandlet til et vakkert paradis. Det var derfor Jesus kunne si til en mann som holdt på å dø: «Du [skal] være med meg i Paradis.» Og det var derfor salmisten kunne skrive: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» — Luk. 23: 43; Sal. 37: 29.

Men hvis livet i Guds nye ordning skal bli tilfredsstillende, trenger menneskene noe mer enn evig liv. De har behov for at det finner sted noe mer enn en oppstandelse av de døde. Hva er det de så sårt trenger? Den nåværende, ugudelige, urettferdige og onde tingenes ordning må bli fjernet. Det er dessuten behov for et rettferdig styre over hele menneskeheten.

En fullkommen regjering

Da Jesus lærte sine etterfølgere å be, knyttet han oppfyllelsen av bønnen om at Guds vilje måtte skje på jorden, sammen med det kommende Guds himmelske rike. (Matt. 6: 9, 10) Det er gjennom dette himmelske rike eller styre at Gud vil gjenopprette paradiset.

Jesus er utnevnt til å være konge i dette himmelske rike. Han er den Messias eller Kristus som det ble lovt skulle komme som en frelser, en profet som var større enn Moses, en konge som skulle arve et evig rike. — 5. Mos. 18: 15; Jes. 9: 6, 7; Luk. 1: 30—33; Joh. 4: 42.

Til å begynne med vil Kristi rike fullstendig fjerne den nåværende, utilfredsstillende tingenes ordning på jorden. Det vil bety at alle regjeringer og sosiale og økonomiske systemer, som lenge har vanstyrt menneskeheten, vil bli fjernet. (Dan. 2: 44) Men ifølge Bibelens profetier vil en ’stor skare’ overleve. De som tilhører denne skaren, vil komme inn i Guds nye ordning og begynne et nytt liv på en jord som er renset for det onde, og de vil ha mulighet til å oppnå liv uten ende. — Åp. 7: 9, 10, 14.

En oppstandelse av de døde

Det er ikke bare de som overlever den nåværende ordnings ende, som vil ha slike muligheter til å oppnå liv. Også mange av dem som er døde, vil ha det. Jesus talte om dette da han sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» Apostelen Paulus sa: «Rettferdige og urettferdige . . . skal stå opp fra de døde.» — Joh. 5: 28, 29; Apg. 24: 15.

Det betyr at de som er døde, vil bli gjenskapt, at de vil bli skapt på nytt. De vil komme ut av gravene med den samme personlighet som de hadde før de døde, sin hukommelse og sine mentale funksjoner innbefattet. Ettersom den opprinnelige kroppen deres vil ha blitt til støv, vil Gud danne en kropp med det samme DNA-mønster i cellene og med den samme hjernekapasitet som vedkommende hadde før han døde. Mens Jesus var på jorden, viste han at Gud har makt til dette ved å oppreise døde, for eksempel Lasarus, sønnen til en enke fra Nain og datteren til en synagogeforstander. — Joh. 11: 38—44; Luk. 7: 11—17; 8: 49—56.

Akkurat som Jesus helbredet de syke da han var på jorden, vil han helbrede de gjenløste menneskene for syndens virkninger og gjøre dem fullkomne på sinn og kropp. Og «den siste fiende som tilintetgjøres, er døden». Den død som har gått i arv fra det første menneske, vil aldri mer kreve noen offer! — 1. Kor. 15: 26; Åp. 21: 1, 3, 4.

Det vil ikke være noe som forstyrrer freden og harmonien på jorden. Den gjenløste menneskehet vil utvide paradiset helt til jordens ender. Menneskene vil for evig kunne nyte fruktene av sitt gledefylte arbeid, mens jorden produserer rikelig av alt det de trenger. Alle vil bli mettet med gode ting, for Jehova vil ’åpne sin hånd og mette alt som lever’. (Sal. 145: 15, 16) Hva dyrene angår, vil de igjen bli underlagt menneskenes kjærlige herredømme, slik de var i Eden. — 1. Mos. 1: 28.

Hva bør du gjøre?

Ønsker du å få del i disse velsignelsene i det gjenopprettede paradis på jorden? Da bør du ta til deg nøyaktig kunnskap om Skaperen, som har tilrettelagt alt dette. Det var det Jesus sa en måtte gjøre. (Joh. 17: 3) Du bør i tro og lydighet følge den veiledning som kommer fra den store Lærer, Jesus Kristus. (Joh. 3: 36) Mange mennesker over hele verden gjør dette og nyter allerede nå godt av det.

Da for eksempel en asiatisk kvinne som bodde i Sør-Afrika, mistet sin mann, bestemte hun seg for å sulte seg i hjel, slik at hun kunne være sammen med ham. Jehovas vitner besøkte henne og viste henne ut fra Guds Ord hva som er sannheten om de døde. Hun fikk forståelse av dette, og selv om hun følte stor sorg, ble hun i stand til å overvinne den og arbeide mot en virkelig lykkelig framtid. Hun fikk et helt annet syn på tingene. Nå lærer hun selv andre om det håp hun har.

Døden er ikke slutten på alt! Jehova holder fram det enestående håpet om en oppstandelse med mulighet til å oppnå evig liv i et gjenopprettet paradis. Da vil en ha ubegrenset tid til fullt ut å kunne gi seg i kast med interessante oppgaver. Hvor fint vil det ikke da bli virkelig å lære jorden og alle de vidunderlige tingene på den å kjenne og å forstå det majestetiske univers med alle dets planeter, stjerner og galakser!

Framfor alt vil det gi stor tilfredshet virkelig å lære vår store Skaper, Jehova, å kjenne og kunne glede seg over et godt forhold til ham som vil vare evig, for da vil jorden være «fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn». — Jes. 11: 9.