Hva Bibelen sier

Hvor viktig er det å gifte seg ’bare i Herren’?

«BRYTER den som gifter seg med en som ikke er en sann kristen, et av Jehovas bud?» Den 1. oktober 1978 skrev en enslig kvinne et brev hvor hun stilte dette spørsmålet, et spørsmål som mange har tenkt over.

Én grunn til at hun var opptatt av dette, var at hun visste om enkelte kristne som hadde valgt å gifte seg med ikke-troende. Men hun visste også hva apostelen Paulus skrev i 1. Korinter 7: 39. Han snakket der om en kristen kvinne (selv om det også gjelder en mann) hvis ektefelle hadde dødd. Døden oppløser den ekteskapelige pakt. (Rom. 7: 2) Paulus sa derfor at den gjenlevende var fri til å gifte seg igjen. Han slutter med å si: «Hun [er] fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.» (1. Kor. 7: 39) Hun er følgelig ikke «fri» til å gifte seg med en som ikke er i Herren.

Er denne uttalelsen — «bare det skjer i Herren» — å betrakte bare som et menneskelig, personlig råd som ble gitt av en moden kristen, av Paulus? Eller er det å betrakte som inspirert veiledning fra Gud til hans tjenere? Noen har spurt: ’Kan den som handler stikk i strid med denne veiledningen, bli utstøtt av menigheten, akkurat som ekteskapsbrytere, avgudsdyrkere og homoseksuelle som ikke angrer, ifølge Bibelen må bli utstøtt?’ — 1. Kor. 5: 11—13; 6: 9, 10.

Det rette syn

Andre deler av Guds Ord hjelper oss til å få det rette syn på det som sies i 1. Korinter 7: 39. Vi husker for eksempel hvilken handlemåte Abraham fulgte da han skulle velge en hustru til Isak. Abraham og hans familie bodde i Kanaan, omgitt av folkeslag som tilba falske guder. Hvor kunne han finne en hustru for sin sønn? Det letteste ville ha vært å finne en eller annen passende kanaaneisk kvinne som hadde gode egenskaper, og som var tolerant nok til å gå med på at de barn de måtte få, skulle oppdras til å tilbe Jehova. Men Abraham ønsket ikke å følge en slik handlemåte, for det ville ha vært illojalt overfor Jehova. Nei, til tross for alle de ekstra anstrengelser det medførte, ga han befaling om at det skulle søkes etter en hustru til Isak blant hans slektninger, som bodde i et land langt borte. Hvorfor? Fordi disse slektningene anerkjente den sanne Gud. — 1. Mos. 24: 1—67; jevnfør 26: 34, 35; 28: 6—9.

Senere, da Gud ga sin lov til Israel, fikk hans tjenere denne advarselen: «Du må ikke komme i svogerskap med dem [folkeslagene i Kanaan], ikke gi din datter til en av deres sønner og ikke ta noen av deres døtre til kone for din sønn.» Hvorfor ikke? «For da vil de få din sønn til å gå bort fra meg og dyrke andre guder.» — 5. Mos. 7: 2—4; 2. Mos. 34: 14—16.

Men sett at noen likevel giftet seg med en som tilba en falsk gud. Loven sa ikke at en slik israelitt skulle dø. Det forholdt seg ikke slik som i forbindelse med loven om ekteskapsbrudd: «Når en mann blir grepet i å ha samleie med en gift kvinne, skal de begge dø . . . Slik skal du rydde det onde ut av Israel.» (5. Mos. 22: 22) De som gjorde seg skyldige i avgudsdyrkelse og homoseksuelle handlinger, skulle på lignende måte henrettes. (2. Mos. 22: 20, NW; 3. Mos. 20: 13) Betyr det forhold at den som giftet seg med en ikke-troende, ikke ble straffet på den måten, at det vedkommende hadde gjort, ikke hadde noen virkelig betydning? Nei! Guds advarsel var meget tydelig, og han hadde god grunn til å komme med en slik advarsel. Hensikten var at den troende ikke skulle bli forledet til å vende seg bort fra ham.

Noe som understreker at denne guddommelige advarselen ikke var unødvendig kraftig, er det Bibelen forteller om hva som skjedde med Salomo. Til tross for at Salomo hadde fått visdom fra Gud, var han dåraktig nok til å ta seg fremmede hustruer. Med årene fikk de vendt hans hjerte bort fra Jehova, slik at han begynte å tilbe fremmede guder. Salomo hadde kanskje tenkt: ’Jeg vet hva jeg gjør. Jeg vil aldri forlate Jehova.’ Men han gjorde det. Ja, han gjorde virkelig det. — 1. Kong. 11: 1—6.

Da de jødene som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, tok seg fremmede hustruer, fordømte både Esra og Nehemja dem på det kraftigste. Esra sa at de som hadde gjort dette, hadde «vært troløse» og ført «skyld» over Israel, og han forlangte at de kvittet seg med sine hedenske hustruer. Og Nehemja pekte på hvordan det gikk med Salomo på grunn av at han tok seg fremmede hustruer, og omtalte de jøder som giftet seg med ikke-troende, som mennesker som gjorde «den store synd å svike vår Gud». — Esra 10: 10—14; Neh. 13: 23—27.

Disse eksemplene fra de hebraiske skrifter burde hjelpe oss til å forstå hvordan den kristne menighet og vi selv bør se på dette spørsmålet.

De kristne skrifter nevner en rekke alvorlige synder som kan resultere i at den overtreder som ikke angrer, blir avskåret fra menigheten, ikke ved å bli steinet, slik som i det gamle Israel, men ved å bli utstøtt. Blant disse syndene er slike ting som utukt, avgudsdyrkelse, ekteskapsbrudd, tyveri, drukkenskap og utpressing. En kristen som gifter seg med en ikke-troende, kan ikke bli utstøtt bare av den grunn, like lite som en slik handlemåte førte til at en israelitt i gammel tid ble henrettet. Men vi har tydelig sett at en slik handlemåte ble betraktet som gal i Israel. Det var en troløs, illojal handling overfor Israels Gud. Paulus’ ord om å gifte seg ’bare i Herren’ kan derfor ikke skyves til side som hans private oppfatning. De er fullt ut i samsvar med den veiledning Guds Ord for øvrig gir i dette spørsmålet. Og de er nå en del av de inspirerte skrifter, som er nyttige «til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Tim. 3: 16, NW.

Ettersom vi er ufullkomne, kommer vi alle hver dag til kort med hensyn til å følge Guds forstandige og kjærlige veiledning i så stor utstrekning som vi skulle ønske. Denne ufullkommenhet har også ført til at enkelte kristne har latt romantiske følelser få lov til å utvikle seg overfor ikke-troende som de tilfeldigvis har kommet i kontakt med på arbeidet eller på skolen. Dette er spesielt farlig når det ser ut til at det ikke finnes noen passende mulig ektefelle i den kristnes nærmeste omgangskrets. Når slike følelser overfor en ikke-troende blir sterke, kan et svikefullt hjerte forlede en til å tro at det er umulig å bryte en slik forbindelse. (Jer. 17: 9; Ordsp. 28: 26) Noen tenker kanskje: ’Enkelte av dem som ble kristne i det første århundre, hadde en ikke-troende ektefelle. Disse kristne bevarte tydeligvis sin trofasthet og håpet at også deres ektefelle skulle bli en troende. Så hvis vi gifter oss, kan kanskje min ektefelle også bli en troende.’ — 1. Kor. 7: 12—16.

Men tror vi virkelig at det at enkelte ikke-troende ektefeller er blitt kristne, betyr at Guds veiledning ikke er på sin plass? Vet vi bedre enn Jehova? Utallige eksempler fra Salomos tid og helt fram til vår tid vitner om visdommen i Guds advarsel — den ikke-troende kan få ektefellen til å vende seg fra Jehova. Og selv om den kristne ikke begynner å tjene en falsk gud, men resultatet bare blir stadige konflikter og sorger på grunn av at dette forholdet griper forstyrrende inn i den kristnes muligheter til helhjertet å delta i den sanne tilbedelse, kan en spørre om det ikke er best å unngå å komme i en slik situasjon.

Alle modne kristne håper at de som har giftet seg med ikke-troende, kan bli hjulpet til ikke å forlate Jehova. (Gal. 6: 1, 2) Men de som tenker på å gifte seg, vil få det mye bedre, bli mye lykkeligere og i langt høyere grad bli velsignet av Gud hvis de er klar over at Guds veiledning angående å gifte seg ’bare i Herren’ er av meget stor betydning. Enhver hengiven kristen som fullt ut godtar denne veiledningen, bør bare betrakte en som allerede har vist seg å være en hengiven tjener for Jehova, som en mulig ektefelle.

Vi betrakter verden

«Et tveegget sverd»

◆ Et eksemplar av Labletter, som blir utgitt av et medisinsk laboratorium i Cincinnati i Ohio, hadde som overskrift: «FARENE VED BLODOVERFØRING». I bulletinen het det: «Hemoterapi er et tveegget sverd. Ingen, eller i hvert fall svært få, av de andre medisinske behandlinger som benyttes på det nåværende tidspunkt, innebærer så stor risiko for skadelige bivirkninger som infusjon av blod og blodbestanddeler. . . . På grunn av risikoen må en huske på Hippokrates’ formaning om å ’gjøre godt eller i det minste ikke gjøre skade’ når en skal bedømme de mulige fordelene ved en blodoverføring i forhold til farene.»

Etter en beskrivelse av sju forskjellige mulige, skadelige reaksjoner ved bruk av blod advares det videre om muligheten for at pasienter som «venter å føle seg bedre og ikke verre etter en blodoverføring», kan anlegge sak. «Som en oppsummering,» sier Labletter, «kan en si at blodoverføringer bør betraktes som en farlig og til og med potensiell dødelig form for terapi som bare bør benyttes når fordelene for pasienten tydelig oppveier risikoen.» — Den 31. januar 1979.

Kirkebesøk og bibellesning

◆ I februar i år ble det foretatt en gallupundersøkelse som gikk ut på å finne ut hvor ofte folk her i landet går i kirken, og om de leser i Bibelen. På spørsmålet «Hvor mange ganger omtrent har De vært i kirken i løpet av de siste 12 måneder — eller har De ikke vært i noen kirke i løpet av denne tiden?» svarte 70 prosent av dem som ble intervjuet (i alt 1743 personer over 15 år), at de hadde vært i kirken én eller flere ganger ved forskjellige anledninger, mens 28 prosent svarte at de ikke hadde vært i kirken i løpet av det siste året. Blant de spurte i Oslo var det 40 prosent som ikke hadde vært i kirken i løpet av det siste års tid, og 20 prosent som hadde vært der bare én gang. På spørsmålet «Har De lest i Bibelen i løpet av de siste 12 måneder?» svarte 69 prosent nei og 30 prosent ja.

Ingen glede av gevinsten

◆ Hiromi Kiyokawa i Japan kjøpte 40 loddsedler i et lotteri, og en av dem kom ut med en gevinst på ti millioner yen (cirka 250 000 kroner). «Men folk begynte å sladre om hans plutselig rikdom,» melder The Daily Yomiuri, «og ettersom noen til og med sluttet å snakke til ham, begynte han etter hvert å få et spent forhold til andre mennesker.» Det hele ble for mye for lotterivinneren. Han tok med seg den loddseddelen han hadde vunnet på, til arbeidsplassen sin og brente den opp for øynene på sine forbløffede arbeidskolleger. Men så var det noen som i sin misunnelse hevdet at han hadde brent en av de 39 andre loddsedlene, som det ikke var noen gevinst på. Ifølge Mainichi Daily News ser det ut til at Kiyokawa «har fått et for stort sjokk til å kunne leve et normalt liv etter denne hendelsen. ’Jeg kan ikke gå ut eller spille mah-jong nå på grunn av alt oppstyret,’ sier han nedslått».

Vinteren i Polen temmer ulver

◆ Det er øyensynlig ikke bare mennesker som har lidt under den verste vinteren folk har opplevd i Polen og mange andre steder på 25 år. De polske avisene Polityka og Zycie Warszawa melder at en flokk på mellom åtte og ti ulver søkte helt ned til landsbyhusene og til bondegårdene for å tigge om mat. En bondekone fortalte om to sultne ulver som skrapte på døren hennes og bare satt og så på henne «med bedende øyne» da hun åpnet den.