Kapittel 16

Sport og underholdning

1, 2. a) Hvilke former for sport eller underholdning liker du særlig godt? b) Hvordan vitner skaperverket om at Jehova ønsker at vi skal glede oss over livet? (Salme 104: 14—24)

OVERALT i verden er det stor interesse for ulike former for sport og underholdning. Hvert år blir det brukt veldige pengebeløp på den slags. Er du interessert i slike ting? Liker du for eksempel å gå på ski eller å seile? Synes du det er morsomt å svømme, spille tennis eller delta i annen idrett? Eller finner du avkobling i å gå på kino eller se på TV?

² Noen sier at slike fornøyelser er urette. Hva mener du? Noen hevder til og med at Bibelen fordømmer den slags. Men de gir derved et fullstendig feilaktig bilde av Bibelen og dens forfatter, Jehova Gud. Guds Ord taler fordelaktig om at de unge gleder seg over å delta i atspredelser. I sin beskrivelse av det folk Gud velsignet, sier Bibelen for eksempel: «Torgene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker.» Den sier også at «å danse har sin tid». (Sakarias 8: 5; Predikeren 3: 4) Gud ønsker tydeligvis at vi skal glede oss over å delta i sunne fritidsaktiviteter. En av Guds ånds frukter er «glede». (Galaterne 5: 22) Og det er normalt og naturlig at vi gleder oss over sunne fritidsbeskjeftigelser.

VEILEDNING SOM KAN ØKE GLEDEN

3—8. a) Hvilken likevektig veiledning angående atspredelser finner vi i 1 Timoteus 4: 7, 8? b) Hvordan er «kroppslig øving» gagnlig? Men hva kan skje når noen tar idretten altfor alvorlig? c) Hvilke problemer kan en bli stilt overfor hvis en begynner å spille på et fotballag? Hva bør hjelpe en til å finne ut om en skal gjøre dette eller ikke?

³ For å hjelpe oss til å finne glede i slike aktiviteter har Gud i sin kjærlighet gitt oss veiledning. For at vi skal unngå de uheldige følger av å spise for mye, gir Guds Ord dette rådet: «Vær ikke blant . . . dem som fråtser i kjøtt!» (Ordspråkene 23: 20) Han gir oss også dette vise rådet i forbindelse med fritidsaktiviteter: «Du [skal] øve deg i gudsfrykt! For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt, for den har løfte både for det nåværende liv og for det som skal komme.» — 1 Timoteus 4: 7, 8, NTM.

⁴ Bibelen viser altså at «kroppslig øving», for eksempel den vi får ved å delta i forskjellige former for sport, har sin berettigelse. Det er bra for oss; det kan hjelpe oss til å utvikle koordinasjonsevnen, smidigheten og musklenes tonus og styrke. Det kan også virke mentalt oppkvikkende på oss, spesielt hvis vi bruker mye tid til å studere. Men legg merke til at Bibelen påpeker: «Kroppslig øving er nyttig til lite.» Hva kan skje hvis dette bibelske rådet blir ignorert og du blir fullstendig oppslukt av sport eller idrett?

⁵ Det kan for det første ødelegge gleden, for det gjør sporten til et «alvorlig foretagende» i stedet for en morsom atspredelse. Sportspsykologen Bruce Ogilvie pekte på resultatene av å legge for stor vekt på konkurransespill: «Jeg intervjuet en gang nybegynnerne i ti hovedseriebaseball-leirer, og 87 prosent av dem sa at de skulle ønske de aldri hadde begynt å spille seriebaseball, for det ødela gleden ved det som hadde vært et morsomt spill.»

⁶ Noen former for sport kan også være farlige, spesielt når kroppen din er i ferd med å utvikle seg. Science Digest melder at omkring 12 millioner amerikanske ungdommer har pådratt seg en varig skade før de er blitt 18 år, som følge av at de har deltatt i sport! En av de mest fremtredende profesjonelle spillere i amerikansk fotball ville ikke la de to sønnene sine spille i juniorfotballserier. «Foreldre kan aldri la være å tenke på alt det som kan skje med en liten krabat,» sa han. «Han kan for eksempel komme hjem med utslåtte tenner.» Noe som har gjort enkelte former for sport så farlige, er den ytterliggående konkurranseånden — den innstilling at en skal vinne koste hva det koste vil — som ofte blir framelsket.

⁷ Noe annet du bør ta i betraktning, er den omgang du utsetter deg for ved å delta i organiserte former for sport. Samtalene i garderoben dreier seg ofte om kjønnslig umoral. Når et lag reiser til et annet sted for å spille, vil en i lengre tid måtte være sammen med slike som er lite interessert i å være trofast mot Gud. Dette er noe du bør tenke over, ettersom Guds Ord understreker at du skal «øve deg i gudsfrykt». Og hvilket gagn vil du ha av å bli opptatt med noe som lett kan svekke dine moralnormer og skade ditt forhold til Skaperen?

⁸ Det forholder seg derfor på samme måte med sport som med andre ting som er bra når de blir holdt på den rette plass — når de ikke får en så dominerende plass i ditt liv at de overskygger de viktigere ting eller bringer deg opp i farlige situasjoner. Hvor fascinerende er det ikke å delta i et hurtig spill og oppleve den sitrende følelse det gir når en behersker kroppen og utfører en eller annen bragd! Det kan gi deg en glede og tilfredsstillelse som du lenge vil huske. Og det kan hjelpe deg til å sette pris på vår store Skaper, som har skapt oss slik at vi har muligheter til å gjøre slike ting.

KINO OG FJERNSYN

9—14. a) Hva må en være på vakt mot når en velger kinostykker eller fjernsynsprogrammer? b) Hvilken innvirkning vil det ha på oss å se umoralske filmer og fjernsynsprogrammer? Forklar. Hvorfor bør vi ikke undervurdere den innflytelse slik underholdning kan øve på oss, selv om vi vet at slike handlinger er urette?

⁹ De filmer og fjernsynsprogrammer som vi velger, kan også innvirke på vårt forhold til Gud. Noen filmer og fjernsynsprogrammer representerer god underholdning; noen av dem kan til og med øke vår verdsettelse av Skaperens undergjerninger. Men du har uten tvil lagt merke til at det i mange filmer og fjernsynsprogrammer er flettet inn scener hvor det forekommer ekteskapsbrudd, utukt, homoseksuelle handlinger, vold og massemord. Dette kan betraktes som underholdning. Men hvilken virkning vil det ha på deg?

¹⁰ Spør deg selv: Hvordan er jeg blitt slik som jeg er i dag? Har ikke miljøet og undervisningen, det som er blitt tilført mitt sinn, spesielt gjennom øynene og ørene, bidratt til å forme min personlighet? Jo, det du fyller sinnet med, har stor innvirkning på deg. Jo mer du utsetter ditt sinn for noe, desto mer sannsynlig er det at det blir en del av deg.

¹¹ Du kunne ikke tenke deg å spise søppel, kunne du vel? Hvorfor da la sinnet bli tilført åndelig søppel? Det vil uunngåelig innvirke på din tenkemåte. Når du ser på en film, har du faktisk omgang med den slags mennesker som blir skildret på lerretet. Og filmene er bevisst laget slik at du synes om hovedpersonene, og de vekker ofte sympati for en som handler galt — en som driver utukt, begår homoseksuelle handlinger eller til og med myrder. Ønsker du å føle deg nær knyttet til slike som gjør seg skyldig i homoseksuelle handlinger, utukt, ekteskapsbrudd og forbrytelser?

¹² Når du ser en umoralsk handling eller en voldshandling bli framstilt på lerretet, tenker du kanskje: «Jeg kunne aldri gjøre noe slikt!» Nei, akkurat nå ville du kanskje avvise noen som foreslo at du skulle stjele fra din neste, lyve for dine venner eller drive utukt. Men sett at du måtte være sammen med tyver, utuktige personer og homoseksuelle i tilstrekkelig lang tid og høre på dem mens de ga uttrykk for sine fordervede tanker. Etter en tid kunne det godt være at du ville få sympati for dem. Det som til å begynne med kunne virke frastøtende, ville kanskje ikke virke slik i det lange løp. Og tenk over dette: Hvordan er de fleste homoseksuelle blitt slik som de er? Ved å tenke på homoseksuelle handlinger og omgås andre som er homoseksuelle.

¹³ Du mener kanskje at du ikke vil være med på noe umoralsk. Men sett at du gikk på kino med en som tilhørte det annet kjønn, og så på klining, petting og umoralske handlinger. Hva ville det være mest sannsynlig at du kom til å gjøre etter at du hadde sett slike filmer, spesielt hvis du også drakk alkoholholdige drikker og hemningene ble svekket? Du vet hva svaret er. Mange av vår tids filmer sier indirekte: «Vi vil gjøre noe galt! Vi vil bryte alle lover, til og med Guds lover!» Er det den slags innflytelse du ønsker å bli utsatt for?

¹⁴ Tror du ærlig talt at du ikke kan bli fordervet av dårlig innflytelse? Husk at millioner av européere som en gang var anstendige, arbeidsomme mennesker, ble «hjernevasket» av nazismens propaganda med den følge at de begikk eller støttet de frykteligste forbrytelser mot menneskeheten. Undervurder derfor ikke virkningene av den urette propaganda som blir spredt ved hjelp av filmer som er preget av sex og vold.

BEHOVET FOR ATSPREDELSE

15—19. Nevn noen sunne aktiviteter som kan tilfredsstille vårt behov for atspredelser.

¹⁵ Skaperen nedla i oss et behov for atspredelse. Men det har aldri vært hans mening at atspredelsen skulle dreie seg om umoral og vold, om brudd på hans lover. Hvis du skal utelukke filmer og TV-programmer som er preget av den slags, kan det nok være at du må utelukke svært mange kinostykker og fjernsynsprogrammer. Men det finnes likevel mange sunne former for atspredelse som du kan benytte deg av.

¹⁶ Til hvilken nytte er atspredelse eller underholdning hvis du når alt kommer til alt, etterpå ikke føler deg avslappet, men er opprørt eller oppbrakt og har en «flau smak i munnen», som det heter? Hvis noen serverte deg noe som så herlig ut og smakte godt, men førte til at du ble kvalm etterpå, ville du da spise det samme en annen gang? Foreta derfor et skjønnsomt utvalg når du avgjør hvordan du skal bruke fritiden din. Slå ikke bare tiden i hjel ved å være fornøyd med enhver form for underholdning som du kan få, men bruk fritiden til å gjøre noe som er virkelig morsomt og oppmuntrende, noe du kan se tilbake på med glede og gjerne vil huske.

¹⁷ Det er mange former for sport som du kan delta i. Mange liker å gå fotturer i skog og mark eller å spille håndball og badminton. Noen har satt opp et bord et sted i huset hvor de kan spille bordtennis, og de har invitert venner som kan være med på å spille. Hvis du snakker med foreldrene dine, kan det være at de vil la deg få gjøre dette.

¹⁸ Du kan kanskje også besøke museer eller andre steder av interesse, og det vil være både avslappende og lærerikt. Har du besøkt et hønseri, et meieri eller et trykkeri eller vært til stede på en offentlig auksjon? Hvis du bor i en by, kan det være at det finnes et offentlig kontor som kan gi deg opplysninger om interessante steder i byen. Der kan du kanskje også få opplysninger om bedrifter som tar imot besøkende. Turer til vakre friluftsområder hvor det finnes innsjøer, fjell eller badestrender, kan også være god atspredelse, spesielt hvis hele familien er med.

¹⁹ Vi må naturligvis passe på at disse fornøyelsene ikke blir det viktigste i vårt liv, for da ville vi ikke få det rette utbytte av dem. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Skaperen har gitt oss evnen til å delta i og glede oss over så mange forskjellige fritidsaktiviteter! Dette er virkelig noe som gjør livet mer glederikt.

[Bilde på side 120]

Har det du ser på, noen innvirkning på deg?

Kapittel 17

De former for musikk og dans som du velger

1—3. a) Hvordan kan det sies at Skaperen har frambrakt musikk i våre naturlige omgivelser? b) Trekk fram eksempler som viser at Bibelen taler fordelaktig om dans.

SKAPEREN har frambrakt musikk i menneskenes omgivelser. Ikke bare de klare fløytetonene som kommer fra fuglenes struper, men også den rislende lyden fra bekken, susingen i trekronene, gresshoppenes sang, froskenes kvekking og mange andre lyder i naturen minner om musikk. Det er derfor ikke overraskende at menneskene på et tidlig tidspunkt i historien begynte å lage musikkinstrumenter.

² Dansen har også en gammel historie. I Israel ledet Moses’ søster, Mirjam, kvinnene «med trommer og dans». Og da Gud hadde hjulpet kong David til å slå den fordervede fienden, gikk «kvinnene . . . ut fra alle Israels byer . . . med sang og dans». Jesus Kristus godkjente tydeligvis også dans, for han omtalte dans da han beskrev en passende velkomstfest i lignelsen om den bortkomne sønnen. Han sa at det lød «musikk og dans» da denne sønnen var kommet hjem igjen. Bibelen viser at dansen ble utført av enkeltpersoner eller av grupper av menn eller grupper av kvinner. — 2 Mosebok 15: 20; 1 Samuel 18: 6; Lukas 15: 25, NTN.

³ Betyr dette at all musikk og dans nødvendigvis er bra? Eller må du foreta et skjønnsomt utvalg når det gjelder den musikk du vil lytte til, og de danser du vil danse? Hva kan hjelpe oss til å foreta et riktig utvalg? Hvor stor betydning har det egentlig å gjøre det?

VALG AV DANSER

4—6. a) Hva kan gjøre noen danser upassende for kristne? (Kolossenserne 3: 5, 6) b) Hvorfor er noen moderne danser blitt sammenlignet med gamle fruktbarhetsdanser?

⁴ Det finnes en lang rekke forskjellige danser — fra den grasiøse valsen til den livlige polkaen. Vi har de latinamerikanske dansene conga, rumba og samba, foruten merengue, beguine og bossa nova, hvorav mange har en afrikansk bakgrunn. Vi har også rock and roll og nyere danser. Er det noen grunn til at du skulle ha noe imot enkelte av disse dansene?

⁵ Ja, det er det hvis disse dansene vekker seksuelle følelser hos deg og frister deg til å begå umoralske handlinger. Det kunne skape mange problemer for deg.

⁶ Hensikten med de gamle fruktbarhetsdansene var for eksempel å vekke seksuelle følelser, og noen moderne danser minner om dem. For noen år siden ble dette påpekt i bladet Time:

«Til å begynne med var twist en ganske uskyldig dans. . . . Men de ungdommene som besøker [en bestemt nattklubb i New York], har fornyet twisten og parodiert den slik at den ligner en gammel pubertetsseremoni blant innfødte stammer.»

7—10. a) Hvis en person var med på å danse slike danser, på hvilket grunnlag ville han da virke tiltrekkende på andre? ønsker du å virke tiltrekkende på det annet kjønn på dette grunnlag? b) Hvorfor må en også utvise forsiktighet når en deltar i selskapsdans hvor partnerne holder rundt hverandre?

⁷ Mange danser i de senere år har vært varianter av twist. De som danser sammen, berører ikke hverandre, men hoftene og skuldrene beveges på en erotisk måte. De unges lidenskapelige følelser kan lett bli vakt når de ser disse bevegelsene. Det kan være at en pike ikke tenker noe på det, men bare gir seg hen til rytmen. Men hun bør ikke ignorere den virkning bevegelsene har på dem som ser på, og hva de tror om henne. I et brev til redaktøren av Times Magazine, som kommer ut i New York, ble det sagt: «La oss håpe at kroppen til våre unge (og ikke så helt unge) twist-entusiaster lyver, at deres sinn ikke er slik som deres bevegelser med hoftene og overkroppen gir inntrykk av.»

⁸ Du har kanskje ikke et urett motiv når du danser, men hvis du danser slike danser, er det bra å tenke over hvilken tiltrekning du kan øve på andre ungdommer. Kan det være at de føler seg tiltrukket av deg på grunn av de sanselige følelser du vekker hos dem, de samme følelser som vekkes når de ser andre gå med tettsittende klær, vrikke med hoftene og gjøre forskjellige erotiske bevegelser? Ønsker du å virke tiltrekkende utelukkende på dette grunnlag? Eller foretrekker du en som liker deg på grunn av det du er, det du mener er av stor betydning i livet, eller det du snakker om? Er du interessert i en som liker å gjøre noe for deg, eller i en som bare tenker på hva han kan få av deg?

⁹ Også selskapsdanser hvor det blir lagt vekt på trinn som ledsages av grasiøse bevegelser med kroppen, og hvor partnerne holder rundt hverandre, kan av og til vekke seksuelle følelser på grunn av den nære, fysiske kontakt. Hvis du er med på å danse slike danser, bør du derfor ta i betraktning den muligheten at du kan vekke urette følelser hos din partner selv om du mener at dere ikke danser så tett inntil hverandre at det vekker sanselige følelser hos deg.

¹⁰ De fleste danser kan ikke klassifiseres som enten passende eller upassende. Mange av dem kan utføres enten på en sømmelig måte eller på en upassende måte, på en måte som er i strid med den veiledning Guds Ord gir om at vi må ha en god oppførsel.

DEN MUSIKKEN DU VELGER

11, 12. Hvordan kan det sies at musikk har stor makt? Nevn eksempler.

¹¹ Det er også nødvendig å tenke over hva slags musikk du velger å lytte til. Hvorfor? Fordi musikk har stor makt. Og i likhet med all annen makt kan den være enten til gagn eller til skade for deg.

¹² Hva er det som gir musikken makt? Det er dens evne til å framkalle visse følelser eller sinnsstemninger eller en bestemt ånd hos folk. Musikk kan virke avslappende og beroligende eller forfriskende og opplivende. En kan nesten «føle» forskjellen mellom en fengende marsj og en stemningsfull serenade. Musikk kan vekke alle slags menneskelige følelser — kjærlighet, ømhet, ærbødighet, vemod, vrede, hat og lidenskap. Opp gjennom historien har menneskene vært klar over musikkens makt, og mange har brukt den for å påvirke andre på forskjellige måter. Den seieren som ble vunnet i den franske revolusjon, blir for eksempel ofte delvis tilskrevet «Marseillaisen», som en skribent kaller «kampropet som fikk blodet til å stivne i årene».

13—16. a) Hvordan kan Ordspråkene 4: 23 anvendes på vårt valg av musikk? b) Hvordan kan musikk være en «katalysator»?

¹³ I Bibelen blir hjertet nøye forbundet med følelser og motiver. Og Guds Ord sier: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspråkene 4: 23) Ettersom musikkens følelsesmessige påvirkning er så stor, må vi velge den rette musikk for å kunne bevare vårt hjerte.

¹⁴ Det er nok så at musikkens påvirkning bare er midlertidig, men den varer ofte lenge nok til at den gir en et dytt i en bestemt retning, eller til at den svekker ens motstandskraft overfor en eller annen tillokkelse eller fristelse. Hvis du har hatt kjemi på skolen, vet du hva en katalysator er. Du har lært at to eller flere stoffer ofte bare kan danne en kjemisk forbindelse ved at en tilsetter et annet stoff som kalles en katalysator. Nå er det jo så at vi alle har visse svakheter og urette tilbøyeligheter, og at vi derfor av og til føler oss fristet til å gjøre noe som er galt. Sett at det oppstår situasjoner som oppmuntrer oss til å gjøre noe galt. Musikk kan være den «katalysator» som skaper en forbindelse mellom lyst og situasjon, og som fører til noe som du kanskje angrer bittert etterpå. En forsker ved en amerikansk pornografikommisjon sa:

¹⁵ «Ettersom musikken spiller på pikenes følelser og vekker kjærlighet og hengivenhet, tjener den ofte som en katalysator for kjærlighet og derved som en stimulans til seksuell opphisselse hos en ung pike. . . . Musikken framkaller denne følelsen.»

¹⁶ Ja, selv om den impulsen som musikken gir, er midlertidig, kan den være alt som skal til for å få deg til å følge en bestemt kurs, og denne nye levemåten kan vise seg å være varig eller få varige følger. Er det ikke da verdt å treffe et forstandig valg når det gjelder musikk?

HVORDAN DU KAN AVGJØRE HVA DU SKAL LYTTE TIL

17, 18. Hvordan kan du avgjøre hvorvidt et musikkstykke som du lytter til, har en god eller en dårlig virkning på deg?

¹⁷ Det er naturligvis ingen som kan skaffe deg en liste over hvilken musikk som er god, og hvilken som er dårlig. Grunnen til det er at blant nesten alle de forskjellige former for musikk er det ingen som kan stemples som «absolutt god» eller «absolutt dårlig». Du må bruke ditt sinn og hjerte for å kunne avgjøre hvilken verdi de har, og la deg lede av de prinsipper vi allerede har omtalt. Det valg du treffer, forteller også andre noe om hva slags menneske du er.

¹⁸ «Mon ikke øret prøver ord, liksom ganen smaker mat?» spurte Job for lang tid siden. (Job 12: 11) På samme måte kan øret prøve musikk. Selv om det ikke er tekst til musikken, kan du ofte merke hva slags stemning eller ånd et musikkstykke har til hensikt å framkalle, hva slags oppførsel det oppmuntrer til. Det var tilfelle med den musikk som Moses hørte da han kom ned fra Sinai berg og nærmet seg israelittenes leir. Som han sa til Josva: «Det lyder ikke som seiersrop [seierssang] og ikke som skrik over mannefall [sørgesang]. Det er lyd av sang [av en annen sang, NW] jeg hører.» Denne sangen vitnet i virkeligheten om tøylesløs, avguderisk, umoralsk oppførsel. — 2 Mosebok 32: 15—19, 25.

19—22. a) Hva må de som liker klassisk musikk, være på vakt mot? b) Hva bør en ta i betraktning når en skal bedømme jazz og popmusikk?

¹⁹ La oss se på noen eksempler fra nyere tid. Klassisk musikk lyder for eksempel vanligvis opphøyd og majestetisk. Men selv om mye av denne musikken kan ha en ganske god innvirkning på ens tanker, er det også noe av den som dreier seg om urene eller selviske handlinger og til og med forherliger den slags. Det er verdt å huske at mange av dem som komponerte klassisk musikk, levde et umoralsk, for ikke å si tøylesløst liv. Og selv om de vanligvis skrev musikk for tilhørere som formentlig verdsatte livets høyere verdier, ville noe av deres fordervede livssyn og følelsesliv uvegerlig påvirke deres musikk, enten det nå ble satt tekst til den eller ikke. Hvis vi ønsker å bevare vårt sinns og hjertes sunnhet, kan vi derfor ikke uten videre godta all «seriøs» musikk.

²⁰ I den motsatte enden av det musikalske spektrum finner vi den synkoperte jazzmusikken og popmusikken. Også her er det noe musikk som er melodisk og moderat, men mye av den er voldsom og støyende. Det er grunnen til at musikerne selv skiller mellom jazz- og popmusikk som er «soft», og den som er «hot» eller «hard». Du burde kunne avgjøre hva slags oppførsel musikken oppfordrer til — øret, sinnet og hjertet skulle kunne si deg det. Teksten eller melodien er ofte av en slik karakter at folk lett forbinder den med en bestemt oppførsel eller en bestemt type personer. Bibelen snakker for eksempel om sang av dem «som drikker sterk drikk», og om skjøgen som ’synger vise på vise’. (Salme 69: 13; Esaias 23: 15, 16) Hvordan er det i dag?

²¹ Hvis du for eksempel leser i avisen om en konsert eller musikkfestival, og det fortelles at folk huier og skriker der, at unge piker besvimer, at det blir brukt narkotika, og at det må tilkalles politi for å hindre at lokalet blir ramponert — hva slags musikk tror du da det dreier seg om? Hvis du hører at en populær ung sanger eller musiker er død av en overdose narkotika — hva slags musikk tror du da at han eller hun hadde spesialisert seg på?

²² Du vet at mange unge blir tiltrukket av popmusikken fordi de tror at tekstene beskriver virkeligheten og problemene i verden rundt dem. Popmusikken prøver kanskje mer enn noen annen form for populær musikk å overbringe et budskap — om ungdomstidens problemer, generasjonskløften, narkotika, sex, borgerrettigheter, splid, fattigdom, krig og lignende emner. Tekstene prøver å uttrykke mange unge menneskers misnøye med sosial urettferdighet og deres tanker om en bedre verden. Men hvilken virkning har denne musikken hatt? Hva har popmusikken utrettet for de unge? Hvilke løsninger på problemene har dens idéer brakt dem? Hvis hensikten med slik musikk er å henlede oppmerksomheten på virkeligheten, hvorfor dreier da så mange av sangene seg om narkotika, slik at noen av dem bare kan forstås av folk som bruker slike stoffer? Dette er spørsmål som det er verdt å tenke over.

23—25. a) Hva er poenget i den veiledning som gis i Predikeren 7: 5? b) Hvem bør vi ta i betraktning når vi velger musikk og danser? Forklar. (1 Korintierne 10: 31—33; Filippenserne 1: 9, 10) c) Hvorfor er vårt valg i forbindelse med musikk og dans ikke noe vi bør ta lett?

²³ Ditt valg av musikk er altså ikke noen betydningsløs sak. Du kan la andre bestemme for deg ved bare å følge mengden, ved å velge det som er populært. Eller du kan tenke selv og foreta et skjønnsomt utvalg, idet du lar deg lede av den overlegne visdom som finnes i Guds Ord. Predikeren 7: 5 sier: «Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer.» Den ’dåraktighet’ Bibelen taler om, er ikke bare dumhet, men moralsk dåraktighet, det å følge en handlemåte som bare kan føre til vanskeligheter.

²⁴ Du mener kanskje at du kan lytte til sanger som inneholder noen ord som strider mot det som er sant og rett, eller som har et sanselig, vilt preg, og likevel ikke bli påvirket. Du mener kanskje det samme om de dansene du er med på å danse. Men hva slags innflytelse øver du da på andre? Føler du det slik som apostelen Paulus, som sa at han ville la være å spise kjøtt — noe som i seg selv ikke var galt — hvis han på den måten kunne unngå å være til anstøt for andre? Hva slags personer vil andre identifisere deg med på grunn av den musikken du velger?

²⁵ Den musikken du velger å lytte til, og de dansene du danser, viser derfor hvorvidt du bare er interessert i «moro» eller ønsker å oppnå Guds godkjennelse og evig liv.

[Bilde på side 122]

Dansen har en lang historie

Kapittel 18

Er det fornuftig å følge Bibelens moralnormer?

1—3. Hvordan ser mange mennesker i verden på førekteskapelige seksuelle forhold?

Å HA førekteskapelige forbindelser er svært alminnelig mange steder i vår tid. De unge blir utsatt for et stort press hva dette angår. Verden opplever i virkeligheten en revolusjon på det seksuelle området. New York-avisen Daily News sier: «Utenomekteskapelige forhold blir nå vanligvis godtatt av foreldre, universiteter og folk i alminnelighet. Umoralen blir på en måte stilltiende tolerert, som om det ville være nytteløst å demme opp for en ny, uimotståelig flodbølge.»

² Mange krever frihet til å ha seksuelle forbindelser med hvem som helst de måtte ønske å stå i et slikt forhold til, og på en hvilken som helst måte de måtte ønske å gjøre det. Slike holdninger får mange til å føle seg usikre. En kvinnelig student forteller om et typisk problem hun ble stilt overfor under et stevnemøte: «Han sa: Hvorfor ikke? Jeg brukte halve stevnemøtet til å forklare ham hva som er så spesielt ved å ha en god moral. Etterpå spurte jeg meg selv: Hvorfor ikke?» Har du også stilt deg spørsmålet: «Hvorfor ikke?» Er det fornuftig å følge Bibelens moralnormer?

³ De unge tror ofte at de bør kunne ha seksuell omgang, ettersom de fysisk sett er i stand til det, og ettersom det skal være så gledebringende. Men er det riktig å ha førekteskapelige seksuelle forbindelser? Bidrar det til å gjøre livet mer glederikt?

GODE ELLER DÅRLIGE VIRKNINGER?

4—7. a) Hva er noen alminnelige følger av førekteskapelige seksuelle forhold? b) Hva viser at seksuell løsaktighet egentlig ikke representerer en «ny moral»? (Dommerne 19: 22—25; Judas 7) c) Hvorfor er det så viktig å følge den veiledning som blir gitt i 1 Korintierne 6: 18? (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1 Tessalonikerne 4: 3, 7, 8)

⁴ Hva med påstanden om at den seksuelle frihet bringer større lykke? Den amerikanske legeforenings tidsskrift (The Journal of the American Medical Association) fortalte at en ungdom som hadde hatt førekteskapelige forbindelser med mange piker, trakk denne konklusjonen: «Jeg har lært at dette ikke gjorde meg lykkelig.» Det er enda mindre sannsynlig at piker skulle bli lykkelige ved å ha førekteskapelige forhold. En ung, kvinnelig student sa gråtkvalt med tanke på en slik erfaring: «Det var så visst ikke verdt det — jeg hadde ingen glede av det den gangen, og jeg har siden vært engstelig hele tiden.»

⁵ En slik angst er berettiget av flere grunner. En funksjonær i helsestellet pekte på en av grunnene. Han sa at det er fare for at 50 prosent av tenåringene i USA i løpet av bare fem år skal pådra seg gonoré! Medisinske autoriteter sier at moderne medikamenter ikke er effektive nok til å kunne stanse utbredelsen av de vanligste kjønnssykdommene, gonoré og syfilis. Altfor ofte går det så lang tid før folk skjønner at de er blitt smittet, at de får alvorlige og varige fysiske skader. Er det fornuftig å risikere å bli påført varig skade, kanskje også å bli blind eller steril, på grunn av umoral?

⁶ Det er også en stor mulighet for at en pike skal bli gravid. Utallige ugifte piker blir det. Mange av dem utsetter seg for de farer og følelsesmessige påkjenninger som en abort medfører. Andre blir tvunget inn i et ulykkelig ekteskap. Atter andre må begynne en langvarig, ulykkelig kamp for å oppdra et barn de har født utenfor ekteskap. Det er derfor lett å forstå at selv om piker i tenårene nå lettere kan få tak i befruktningshindrende midler, har de ingen «garanti» for at de ikke kommer til å bli gravide.

⁷ Det er i virkeligheten ikke noe nytt eller «moderne» ved seksuell løsaktighet. Slik oppførsel har vært kjent i lange tider. Innbyggerne i Sodoma og Gomorra var beryktet for sin umoral nesten 2000 år før Jesu fødsel. Hvis du leser Romerrikets historie, vil du se at romerne var beryktet for alle de former for seksuelle utskeielser som vi hører om i dag. Faktum er at Romerrikets fall for en stor del skyldtes moralsk forfall. Det er derfor forstandig å følge Bibelens påbud om å «sky utukt». — 1 Korintierne 6: 18, NTM.

ER DET ET TEGN PÅ SVAKHET?

8—11. a) Hvorfor må en ha moralsk styrke for å kunne unnlate å inngå førekteskapelige seksuelle forbindelser? b) Hva er det som viser at den unge mannen som omtales i Ordspråkene, kapittel 7, ikke hadde et godt motiv? c) Hvordan blir den prinsippfasthet som den unge piken fra Sunem la for dagen, illustrert?

⁸ Men det kan være at du blir oppfordret til å drive utukt, og at du blir beskyldt for å være svak hvis du ikke vil gjøre det. Noen steder blir utukt godtatt. To leger skriver i Medical Aspects of Human Sexuality: «Unge mennesker har fått en følelse av skyld fordi de ikke har vært villig til å ha seksuelle forbindelser, og det finnes tilfelle da unge kvinner har gitt uttrykk for at de er skamfulle over at de fortsatt er jomfruer i en alder av 25 år.» Er det et tegn på svakhet at en ikke vil inngå førekteskapelige seksuelle forbindelser? Tenk over dette: Hva krever størst styrke — å gi etter for sine lidenskaper eller å legge bånd på seg?

⁹ Enhver svekling kan gi etter for kjønnsdriften, men det krever sin «mann» (eller «kvinne») å holde denne driften i tømme inntil en gifter seg. Det krever mer styrke nå enn før å gjøre dette, for i dag går tendensen i motsatt retning overalt i verden.

¹⁰ I Ordspråkene finner vi en beretning som illustrerer dette. Det står der om en ung mann blant de «uerfarne» som ikke har en rett hjertetilstand, og som går til et sted hvor han møter en prostituert kvinne. Han gir etter for hennes overtalelseskunster og «følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes». (Ordspråkene 7: 6—23) Han hadde ikke moralsk styrke til å stå imot.

¹¹ Men tidligere i denne boken leste vi om en tiltrekkende, ung pike fra Sunem som ikke lot seg lokke av alt det en rik konge kunne tilby, men valgte å være trofast mot den unge hyrden som hun håpet å bli gift med. Hun var ikke som en «dør», som lett kunne åpnes, men viste sine eldre brødre at hun var fast som en «mur» i sin beslutning om å bevare sin jomfruelighet inntil hun fikk den mannen som hun ventet på. — Høysangen 8: 8—10.

HVORFOR DET ER FORNUFTIG Å FØLGE BIBELENS MORALNORMER

12—14. a) Hvorfor er det fornuftig å følge Guds lover vedrørende seksuallivet? b) Hvordan vil det gå med utuktige personer ifølge Hebreerne 13: 4 og 1 Korintierne 6: 9, 10? Hva er utukt?

¹² Den viktigste grunnen til at vi bør følge Bibelens moralnormer, er at vi har fått dem av ham som vet mest om hvordan menneskene kan bli lykkelige, nemlig Jehova Gud. Tenk på det: Jehova Gud har i sin kjærlighet gjort det mulig for menneskene å overføre liv ved seksuell omgang, og dette er noe høyst enestående og hellig. Vi har alle fått nyte godt av denne foranstaltningen, ettersom vi lever. Hvis vi erkjenner dette, burde vi ikke da godta at Gud regulerer hele denne prosessen? Som vår Livgiver har naturligvis Jehova Gud rett til å fastsette regler for hvordan vi skal bruke våre forplantningsorganer, som setter oss i stand til å overføre liv.

¹³ Gjennom apostelen Paulus sier Gud til oss: «La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være ren! For Gud skal dømme den som driver utukt og bryter ekteskapet.» (Hebreerne 13: 4, NTM) Utukt er ikke bare tilfeldige og løse seksuelle forbindelser; uttrykket innbefatter også førekteskapelige seksuelle forbindelser, for eksempel mellom slike som er forlovet.

¹⁴ Guds Ord fordømmer klart og tydelig utukt og andre former for løsaktig oppførsel. Bibelen sier at de som praktiserer den slags, ikke vil få del i Guds rike. Den sier: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill her! Hverken utuktige, avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere skal arve Guds rike, hverken de som lar seg bruke til utukt mot naturen, eller de som selv gjør slik synd, hverken tyver, pengegriske, drankere, baktalere eller røvere.» — 1 Korintierne 6: 9, 10, UO.

15—19. a) Hvorfor bør vi rett og slett hate seksuell umoral? (Salme 97: 10) b) Hva kan hjelpe oss til å bli fylt av et slikt hat?

¹⁵ Det er i virkeligheten til gagn for oss at Guds lov er så tydelig. Kjønnsdriften kan være nokså sterk, og i de fleste menneskers liv oppstår det situasjoner da det kan være lett å gi etter for fristelsen til å begå en umoralsk handling. Hvis Guds lov var svevende eller uklar, ville den neppe være til særlig stor hjelp for oss i denne tiden. Men fordi den er så tydelig og bestemt, hjelper den oss til å holde våre følelser under kontroll; den gir oss større moralsk mot, og — noe som er enda viktigere — den lærer oss å hate en urett handlemåte. Hater du seksuell umoral? Hvorfor bør du gjøre det?

¹⁶ Hvis du skulle bli fristet til å følge en umoralsk handlemåte, kan du spørre deg selv: «Ville jeg like at de andre i familien, foreldrene mine eller brødrene og søstrene mine, gjorde noe slikt? Ville jeg like at de fikk barn med noen de ikke var gift med? Ville jeg bli mer glad i dem og få større respekt for dem hvis de gjorde noe slikt?» Hvis det ikke er tilfelle, bør du ikke da hate en slik handlemåte? Du ønsker jo ikke å være som et håndkle på et offentlig toalett som enhver mann eller kvinne kan tørke hendene på, ved å leve et umoralsk liv.

¹⁷ Hva med barn som er resultatet av en umoralsk handlemåte? Sett at du som en ung pike fikk et slikt barn. Hvem skulle ta seg av det? Foreldrene dine? Du selv? Kunne du klare det? Og hvordan ville barnet reagere når det vokste opp og fikk vite hvordan det ble satt til verden? Du kunne skyve fra deg ansvaret og få noen til å adoptere barnet, men hva tror du andre ville tenke om deg da? Hvordan ville du betrakte deg selv? Du kunne forsøke å skjule at du hadde fått barnet, og så bli kvitt det ved å la noen adoptere det og på den måten forsøke å flykte fra skammen og ansvaret. Det er bare én hake ved det, og det er at du aldri kan flykte fra deg selv.

¹⁸ Hvis du som en ung mann ble far til et barn uten å være gift, ville du da ha god samvittighet? Tenk på alle de problemer du da ville ha skapt for moren og også for barnet, og all den skam du ville ha ført over dem. Dette er noe du må unngå.

¹⁹ Har seksuell umoral noen gang ført til noe godt? Hva er grunnen til at seksuell umoral har ført til så mange problemer, for eksempel farlige kjønnssykdommer, aborter og sjalusidramaer, ja, til og med mord? Hva er grunnen til at skilsmisseprosenten som oftest er høyest i land hvor det er stor seksuell «frihet»? Er skilsmisse ensbetydende med suksess eller med nederlag? Tyder en skilsmisse på at partene er lykkelige, eller på at de er ulykkelige og utilfreds?

20, 21. Hvordan kan du øke dine muligheter for å oppnå et lykkelig ekteskap ved å sky seksuell umoral?

²⁰ Noe som viser at det er fornuftig å følge Bibelens moralnormer, er at de som gjør det, har langt større sjanser enn andre for å oppnå et lykkelig ekteskap. Det kommer av at de har satt ekteskapet høyt og respekterer Guds ordning, sin tilkommende og den rett begge parter har til å få en ren ektefelle.

²¹ Jo mer påpasselig du er med å unngå løsaktig oppførsel eller med å ta deg friheter i den tiden du har fast følge eller er forlovet, desto mer sannsynlig er det at du vil bli lykkelig gift. Da vil hverken du eller din ektefelle være i tvil om ektheten av den andres kjærlighet på grunn av en mistanke om at det bare var det seksuelle behov som fikk den andre til å gifte seg. For ekteskapet er tross alt ikke bare en forening av to kropper — det er en forening av to mennesker. Og begge parter må respektere og elske den andre som menneske hvis ekteskapet skal kunne bringe varig lykke.

TREFF ET FORSTANDIG VALG

22—24. a) Hva kan en ung kvinne lære av Bibelens beretning om Amnon og Tamar? b) Hva viser at den lidenskap Potifars hustru la for dagen, ikke var noen varig kjærlighet?

²² Kjærlighet basert utelukkende på lidenskap er ikke varig kjærlighet; det er en selvisk, begjærlig kjærlighet. Et godt eksempel på denne form for kjærlighet har vi i tilfellet med en av Davids sønner, som het Amnon. Han ’fattet kjærlighet til’ sin vakre halvsøster Tamar. Ved et simpelt bedrag tvang han henne til å ha omgang med seg. Og hvordan gikk det så? Beretningen sier: «Deretter fattet Amnon et sterkt hat til henne — det hat han fikk til henne, var større enn den kjærlighet han hadde hatt til henne.» Han jaget henne ut på gaten. (2 Samuel 13: 1—19) Hvis du er en ung pike, bør du da være så naiv å tro at en gutt virkelig elsker deg bare fordi han gir uttrykk for lidenskapelige følelser overfor deg og ønsker at du skal ha seksuell omgang med ham? Det kan hende at han viser seg å være lik Amnon.

²³ Hustruen til den egyptiske embetsmannen Potifar viste samme slags interesse for den unge Josef, som tjente hos dem. Da han motsto alle de forsøk hun gjorde på å forføre ham, viste hun sitt sanne jeg. Hun løy for sin mann om ham, noe som førte til at han ble kastet i fengsel. — 1 Mosebok 39: 7—20.

²⁴ Ja, seksuell «frihet» gjør det som skulle være vakkert og rent, til noe billig og motbydelig. Hva foretrekker du — et flyktig øyeblikks ulovlig seksuell nytelse en gang iblant og alle de farer og problemer dette medfører, eller tilfredsstillelsen av å ha selvrespekt og en ren samvittighet overfor Gud og alle mennesker til enhver tid?

25, 26. Hva vil kunne hjelpe oss til å sky umoralske handlinger? (Efeserne 5: 3, 4; Filippenserne 4: 8)

²⁵ Hvis du ønsker å sky umoralske handlinger, bør du unngå de ting som fører til slike handlinger: samtaler som bare dreier seg om det annet kjønn, og lesestoff eller bilder som bare tjener én hensikt — å vekke seksuelle følelser. I stedet bør du tenke på, se på og snakke om ting som er positive, og sette deg mål som det er verdt å nå, og som ikke medfører sorg og skam.

²⁶ Framfor alt bør du gå inn for å øke din kunnskap om Skaperen og vise større verdsettelse av den rettferdighet og visdom som kjennetegner hans veier. Vend deg til ham i bønn og streb etter å oppnå de ting han lover å gi dem som tjener ham. Du kan leve et moralsk rent liv hvis du virkelig ønsker det, for Jehova Gud og hans Sønn vil gi deg den styrke du trenger for å klare det.

Kapittel 19

Stevnemøter og fast følge

1—4. a) Når ble det vanlig å ha stevnemøter? b) Hvordan kan ekteskap bli arrangert der hvor det ikke er skikk og bruk å ha stevnemøter? c) Hva er det til syvende og sist som viser hvor gode eller hvor dårlige disse skikkene er?

ALLE normale mennesker ønsker å leve et glederikt liv. Bibelen viser at det er riktig å ønske det, for den omtaler glede som en av Guds ånds frukter. (Galaterne 5: 22) Mange unge, særlig i den vestlige verden, mener at stevnemøter og fast følge er noe av det som gir størst glede. De avtaler ofte å gå ut alene med en av det annet kjønn. Hva skal vi si om dette?

² Du mener kanskje at det å ha stevnemøter er noe normalt, ettersom det er så vanlig mange steder. Men det har ikke alltid vært det, for boken The Family in Social Context sier: «Det var antagelig etter den første verdenskrig folk begynte med stevnemøter i den form vi kjenner dem.» Men i mange land er det ikke vanlig at unge mennesker har stevnemøter. Noen steder er det slik at de to som skal gifte seg, ikke treffer hverandre før på bryllupsdagen. Ekteskapet blir arrangert av deres foreldre eller kanskje av en mellommann.

³ De som bor i et land hvor det er vanlig at unge mennesker har stevnemøter og fast følge før de gifter seg, synes det er vanskelig å forstå at det ikke er slik overalt. Men de som bor i land hvor det ikke er vanlig å ha stevnemøter eller fast følge, er kanskje like forundret over at det er det i andre land. De synes kanskje at dette er uforstandig og til og med støtende. En pike fra India sa til en kjent ekteskapsrådgiver i et vestlig land: «Hvordan skulle vi kunne bedømme karakteren til en gutt vi treffer og blir venner med? Vi er unge og uerfarne. Foreldrene våre er eldre og klokere, og de blir ikke så lett ført bak lyset som vi. . . . Det er så viktig at den mannen jeg gifter meg med, er den rette. Jeg kunne så lett begå en feil hvis jeg måtte finne ham selv.»

⁴ I stedet for å være sneversynte og mene at den eneste måten noe kan gjøres på, er den det blir gjort på der vi bor, bør vi utvide vår horisont. Når alt kommer til alt, er det utfallet, resultatet, som avgjør om visse skikker er gode eller ikke. I Predikeren 7: 8 leser vi: «Bedre er enden på en ting enn begynnelsen.» Og vi må innrømme at i mange land hvor det er vanlig at de unge har stevnemøter og fast følge en tid før de gifter seg, er det en stor prosentdel av ekteskapene som ikke går så godt, men ender med skilsmisse.

HVA MED STEVNEMØTER OG FAST FØLGE?

5—8. a) Hvordan hjelper det som står i Predikeren 11: 9, 10, oss til å få det rette syn på vår oppførsel? b) Hvorfor har mange unge lyst til å ha stevnemøter eller fast følge?

⁵ Hvis du er enig i at en bør tenke en sak grundig igjennom, vil du ikke bare tenke på den glede du i øyeblikket kan ha av stevnemøter og fast følge, men også på hva det kan føre til i det lange løp. Skaperen hjelper oss til å betrakte dette spørsmålet på rette måte. Han ønsker at vi skal oppnå sann og varig lykke. Han sier derfor i sitt Ord: «Gled deg, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen. La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte [avverg ulykke, NW] fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.» (Predikeren 11: 9, 10) Hva betyr dette?

⁶ Det betyr at Skaperen vil at du skal nyte ungdomstiden, samtidig som du ikke innlater deg på noe som får dårlige følger for deg senere i livet. Dette er dessverre noe som ofte skjer. Som en forfatter fra vår egen tid har påpekt: «De fleste mennesker bruker de første årene i livet til å gjøre de siste ulykkelige.» Du vil ikke at det skal gå slik for deg, gjør du vel? Gud ønsker heller ikke det. Men Bibelen viser også her i Predikerens bok at han holder de unge ansvarlig for det de gjør. De vil ikke kunne unngå konsekvensene av sin handlemåte bare fordi de er unge.

⁷ Men hva har dette med stevnemøter og fast følge å gjøre? Jo, spør deg selv: «Hvorfor vil jeg gjerne ha stevnemøter og fast følge? Hva venter jeg å oppnå som jeg for eksempel ikke kunne oppnå ved å være sammen med en gruppe? Hvorfor ønsker jeg å være alene sammen med en av det annet kjønn?» Er ikke den vesentligste årsaken at du føler deg mer og mer tiltrukket av det annet kjønn? Noe som viser at det forholder seg slik, er at det ofte er et tiltrekkende ytre som er avgjørende for hvor omsvermet en er.

⁸ De fleste ungdommer som har stevnemøter eller fast følge, har det ikke fordi de tenker på å gifte seg, eller fordi den de har følge med, er den de gjerne vil gifte seg med. De fleste steder hvor det er alminnelig å ha stevnemøter og fast følge, betraktes dette bare som en form for atspredelse, en måte å tilbringe en kveld eller en week-end på. Noen ungdommer vil ikke betraktes som «annerledes»; de har stevnemøter eller fast følge fordi andre på deres alder har det. Men det er ikke tvil om at dette kan føre til «gremmelse» og til og med «ulykke».

HVA FYSISK KONTAKT KAN FØRE TIL

9—11. a) Hvilke former for fysisk kontakt fører vanligvis stevnemøter og fast følge til? Hvorfor er det naturlig at en blir mer og mer intim? b) Hvorfor kan dette føre til anspenthet for en som er ugift? c) Hva slags ulykker kan bli følgen hvis den fysiske kontakt resulterer i utukt?

⁹ I de fleste tilfelle vil de som har stevnemøter eller fast følge, også ha en eller annen form for fysisk kontakt — de holder hverandre i hånden, kysser hverandre eller går enda lenger. I begynnelsen synes de kanskje at det er herlig bare å holde hverandre i hånden; det gir dem en varm følelse. Men når det har gått en tid, er det kanskje ikke så spennende lenger; det har ikke den samme virkning. Det må noe mer til, og de begynner å kysse hverandre. Men så blir også dette alminnelig eller dagligdags. Hvorfor er det slik?

¹⁰ Det er fordi det alt sammen er et ledd i en kjede av begivenheter som skal føre til et bestemt resultat. Det første leddet er den første berøring. Det siste leddet er kjønnslig omgang, som ifølge Guds Ord bare må finne sted innenfor ekteskapet. Alt det som ligger imellom, kan føre til dette siste leddet i kjeden. Hvis du ikke er gift, vil det da være forstandig å begynne med det første leddet eller gå videre til noen av de andre? Det vil bare føre til «gremmelse». Hvorfor? Fordi kroppen din kommer til å innstille seg på noe den ikke har rett til, det siste leddet. Å vekke ønsket om kjønnslig omgang, men ikke oppfylle dette ønsket, fører til frustrasjon og anspenthet.

¹¹ Utukt vil ikke gjøre slutt på ’gremmelsen’. Det vil snarere føre til «ulykke». Hvordan det? Jo, det kan føre til at du pådrar deg en kjønnssykdom. Piken kan bli gravid, og dette kan tvinge et ungt par til å inngå et ekteskap som de i virkeligheten ikke er modne til å inngå. Dette kan ødelegge deres framtidige lykke. Det kan også være at den unge mannen nekter å gifte seg med piken. Hun må da oppdra barnet alene, uten en manns hjelp. Eller hun blir kanskje fristet til å få framkalt abort, noe Bibelen viser er en form for mord. Kan ikke dette sies å være en «ulykke»? Du er kanskje fast bestemt på at det ikke skal gå slik med deg, selv om du har stevnemøter eller fast følge. Men mange av dem som har kommet opp i slike vanskeligheter, har vært like fast bestemt på at det ikke skulle gå slik med dem. Vi kommer derfor tilbake til spørsmålet om hvorvidt du er rede til å inngå ekteskap.

DIN PERSONLIGE UTVIKLING

12, 13. Hvordan kan stevnemøter og fast følge hindre en i å utvikle sin personlighet? Hva slags samvær kan derfor være mer utbytterikt?

¹² Selv når stevnemøter eller fast følge ikke direkte fører til «ulykke», kan det få svært uheldige følger. En av dem er at du da bare vil vise interesse for et enkelt menneske. Men ungdomstiden er en periode da du vil ha stort gagn av å være sammen med mange forskjellige mennesker, for det vil bidra til at du blir mer moden følelsesmessig sett. Hvis du er gutt, bør du først og fremst være sammen med menn som viser kjærlighet til det som er rett. Du kan da etterligne dem og utvikle mandige egenskaper og karaktertrekk. Hvis du er pike, bør du først og fremst være sammen med kvinner som kan hjelpe deg til å framelske gode, kvinnelige egenskaper. Fast følge hemmer i virkeligheten en slik utvikling.

¹³ Før det ble populært å ha stevnemøter og fast følge, var det mye de unge fant glede i å gjøre. Det er også mye morsomt som du kan gjøre. Du kan finne stor glede i å snakke med andre, lære nye ting, utvikle dine ferdigheter, utføre forskjellige arbeidsoppgaver, delta i lek og spill, dra på tur og se forskjellige severdigheter. Dette er alt sammen noe du kan ha stor glede av å gjøre sammen med en av ditt eget kjønn eller sammen med en gruppe. Du vil ofte oppdage at jo flere aldersgrupper som er med — noen på din egen alder, noen eldre og noen yngre — desto morsommere er det.

NÅR SKAL EN GIFTE SEG?

14, 15. a) Er det tilrådelig å inngå ekteskap mens en er i tenårene? b) Hvilket ansvar har foreldrene i forbindelse med sine barns ønske om å gifte seg?

¹⁴ Men det kommer en tid da det er normalt at en ungdom ønsker å gifte seg. Når er det best å gjøre det? Er det tilrådelig å gjøre det mens en er i tenårene? Vanligvis ikke, for kjensgjerningene viser at tenåringsekteskap ikke har like store sjanser for å bli lykkelige som ekteskap hvor den ene eller begge har nådd en mer moden alder. Som en sosiolog sa: «Undersøkelser viser at tenåringsekteskapene generelt sett kjennetegnes av en høy skilsmisserate og ofte er ulykkelige sammenlignet med ekteskap som blir inngått i mer moden alder.»

¹⁵ På den annen side finnes det ikke noe bibelsk grunnlag for å utelukke ekteskap blant tenåringer. De forskjellige lands lover gir som oftest foreldrene rett til å bruke sin modne dømmekraft og avgjøre hva som vil tjene deres barns interesser og føre til størst lykke og gagn for dem. De kan enten tillate eller nekte sønner eller døtre som er umyndige, å gifte seg. Alle problemene i vår tid og det høye antall ulykkelige ekteskap burde tilsi at de utviser forsiktighet. Det burde også få tenkende unge mennesker til å utvise forsiktighet i stedet for å gifte seg i hast og siden angre det. Det er dumt å skynde seg gjennom en dør bare fordi den er åpen, hvis en ikke vet hva som er på den andre siden.

VALG AV EKTEFELLE

16—19. a) Hvordan vil anvendelsen av prinsippet i Galaterne 5: 13 være gagnlig på steder hvor de unge får lov til å være sammen uten anstand? b) Hva bør være hensikten med å ha fast følge? Hva bør de som har fast følge, derfor være modne for? c) Hvorfor er det fordelaktig for deg å bli kjent med en av det annet kjønn mens dere er sammen med en gruppe?

¹⁶ Noen steder får en ung mann bare lov til å være sammen med en ung pike når en av foreldrene eller en annen voksen er til stede. Men i mange vestlige land er unge mennesker ofte sammen uten anstand. Spørsmålet er da: Hva kan to som har fast følge eller er forlovet under så frie forhold, gjøre for å oppnå et lykkelig ekteskap?

¹⁷ Frihet medfører alltid ansvar. De som har fast følge eller er forlovet, gjør derfor vel i å huske det prinsippet som blir framholdt i Galaterne 5: 13 (NTN). Her talte naturligvis apostelen Paulus om den frihet som kristendommen brakte dem som antok den. Men prinsippet gjelder enhver form for frihet, særlig hvis vi ønsker å bruke vår frihet på en slik måte at det fører til gode resultater, og til at vi oppnår Guds gunst. Apostelen skriver: «Dere er kalt til frihet, brødre. Bruk bare ikke friheten slik at den syndige natur får slippe til, men tjen hverandre i kjærlighet.» Ekte kjærlighet til Gud og til vår neste, den som vi har fast følge med innbefattet, vil hjelpe oss til ikke å bruke vår frihet på en selvisk, skadelig måte.

¹⁸ Når noen har fast følge, må formålet med det være ekteskap. Unge mennesker burde derfor ikke ha fast følge før de er rede til å påta seg de forpliktelser som et ekteskap medfører. En kan naturligvis ikke vite med en gang om en vil gifte seg med en bestemt person eller ikke. Det er derfor ikke fornuftig å være altfor snar til å rette oppmerksomheten mot en bestemt. Men dette gir en ikke noen grunn til å ha følge med snart den ene snart den andre.

¹⁹ Selv om du er «interessert» i noen, vil det være forstandig av deg at du en stund prøver å begrense din omgang med vedkommende til tider da dere er sammen med en hel gruppe. Hvorfor det? Jo, under slike forhold kan du ofte bedre få en idé om hvordan vedkommende virkelig er. Grunnen til dette er at vi alle har lettere for å være «oss selv» når vi ikke vet at noen spesielt iakttar oss. Men når to skiller lag med gruppen, har begge en naturlig tilbøyelighet til å være slik den andre ønsker, og like og mislike det samme som han eller hun gjør. Noen ganger kan dette skjule ens virkelige personlighet. Når to begynner å være for seg selv, kan de også lett bli følelsesmessig engasjert og begynne å se hverandre «gjennom fargede briller». Hvis de gifter seg under forelskelsens første rus, kan de ofte få et sjokk når hverdagen begynner.

20—22. a) Hvorfor er det viktig å være ærlig og uselvisk når en søker fast følge med noen? b) Hva kan du lære om en mulig ektefelle når du har fast følge med vedkommende? Hvilke egenskaper ønsker du spesielt at en ektefelle skal ha?

²⁰ Det er vanligvis mannen som tar det første skritt og viser interesse for kvinnen. Hvis han er ærlig og oppriktig, har hun rett til å tro at han i det minste har planer om å gifte seg. Hva så? Hun bør spørre seg selv om hun kunne tenke seg å gifte seg med ham. Hvis hun er temmelig sikker på at hun ikke kan tenke seg ham som sin ektemann, vil det være grusomt av henne å la ham utvikle en sterk interesse for henne. Noen piker har vært villige til å la en ung mann gjøre kur til dem bare for at det skal se ut som om de er populære eller ettertraktet, i håp om at også andre unge menn skal legge merke til dem. Enkelte unge menn har gjort noe lignende. De har ment at de kan «sondere terrenget» og more seg og så trekke seg ut av det hele før det blir altfor alvorlig. Men når noen bruker sin frihet på en slik selvisk måte, kan de såre andre så dypt at det tar måneder og år før de kommer over det.

²¹ Det er bare hvis friheten til å ha fast følge blir brukt på en uselvisk måte, at den er gagnlig. Den kan gi deg anledning til å bli bedre kjent med den som du tenker på å tilbringe resten av livet sammen med. Hvis de to som har fast følge, er ærlige mot hverandre, kan de bli kjent med hverandres sympatier og antipatier, normer, vaner og syn på tingene, ja, de kan lære hverandres gemytt og karakter å kjenne og se hvordan den annen part reagerer på problemer og vanskeligheter. Du ønsker med rette å vite svaret på slike spørsmål som: Er han eller hun vennlig, gavmild og omtenksom? Viser vedkommende respekt for sin far og sin mor og for de eldre? Er han eller hun beskjeden og ydmyk eller skrytende og sta? Ser jeg tegn på selvkontroll og likevekt eller på svakhet, barnslighet og humørsyke? Og ettersom en stor del av livet brukes til arbeid, kan en spørre: Hva med tegn på dovenskap, uansvarlighet og sløsing med penger? Hva med planene for framtiden? Ønsker vedkommende seg barn, eller vil han eller hun heller gå inn for et spesielt arbeid? I en artikkel med tittelen «Faresignaler i den tiden et par har fast følge» sto det: «Vår undersøkelse av forlovede par og av lykkelige og ulykkelige ektepar viste at de som var ulykkelig gift, sjelden var enige om mål og verdier i livet.»

²² Framfor alt bør du ønske å vite hvor stor rolle Guds hensikter spiller i forbindelse med den andres interesser og planer. Når du så har dannet deg et fullstendig bilde av vedkommende, kan du spørre: Hvor godt passer vi sammen? Hvis dere ofte er uenige, må du ikke bedra deg selv ved å tro at ekteskapet automatisk vil løse problemene. Det kan være at de blir enda større når dere er blitt gift.

ÆRBAR OPPFØRSEL

23—26. a) Hva mener du om det at to som har planer om å gifte seg, holder hverandre i hånden, kysser hverandre og omfavner hverandre? b) Hvordan kan en gjøre seg skyldig i «løsaktig oppførsel» og «urenhet»? Hvorfor er det viktig å unngå den slags? (Galaterne 5: 19, 21)

²³ I land hvor foreldrene tillater unge par som har fast følge, å være sammen uten anstand, gir de unge ofte uttrykk for sin hengivenhet overfor hverandre ved å holde hverandre i hånden, kysse hverandre og omfavne hverandre. Foreldre har naturligvis rett til å fastsette normer for hvordan deres sønner og døtre skal oppføre seg. De eldste i menigheten kan henlede de unges oppmerksomhet på de sunne, veiledende prinsipper som finnes i Guds Ord, og enhver som oppriktig ønsker å være vis og forstandig, vil villig og med glede følge en slik veiledning.

²⁴ Bibelen forbyr ikke bare utukt, at ugifte, forlovede par innbefattet, har seksuell omgang, men den advarer også mot andre former for umoral og mot «urenhet», noe de som har fast følge eller er forlovet, kan gjøre seg skyldig i. (Galaterne 5: 19—21) Par som gir akt på disse advarslene, vil spare seg selv for stor sorg og ikke risikere at de senere blir plaget av tanken på at de har oppført seg galt. Men hva er en uren oppførsel ifølge Bibelens normer? Hva består urenhet i?

²⁵ At to som har planer om å gifte seg, holder hverandre i hånden, kan være en ren måte å gi uttrykk for sin hengivenhet på. Det har riktignok en stimulerende virkning, men det er naturlig og ikke nødvendigvis galt. Bare synet av den en tenker på å gifte seg med, kan jo være stimulerende og ’få hjertet til å slå hurtigere’. (Høysangen 4: 9, NW) Vi må imidlertid ikke glemme hvordan den menneskelige natur er, men huske at fysisk kontakt bidrar til å øke den seksuelle tiltrekning. På grunn av denne mulige faren kan det være at noen foretrekker å begrense den fysiske kontakt mest mulig mens de har fast følge eller er forlovet, og ingen bør kritisere eller latterliggjøre det standpunkt de inntar i samsvar med sin samvittighet.

²⁶ At to som har planer om å gifte seg med hverandre, kysser hverandre, kan også være en ren måte å gi uttrykk for sin hengivenhet på — eller det kan være det motsatte. Spørsmålet er: I hvilken utstrekning kommer partenes lidenskapelige følelser inn i bildet? De kan kysse hverandre på en måte som vekker deres lidenskapelige følelser i den grad at de blir sterkt opphisset seksuelt. Den seksuelle opphisselse er en forberedelse til seksuelt samvær, men dette privilegium er ifølge Guds lov forbeholdt dem som er gift. Hvis et par med vitende og vilje ignorerer Guds lov ved at de med overlegg og på en skamløs måte vekker hverandres lidenskapelige følelser, for eksempel ved å kjæle med hverandres kjønnsorganer, gjør de seg skyldig i «urenhet» og «løsaktighet».

27—30. Hvilke gode grunner er det for å unngå å la sine lidenskapelige følelser bli vakt før en har giftet seg?

²⁷ Vi må være ærlige overfor oss selv. Hvis vi vet at vi ikke har så stor selvkontroll på dette området, må vi ikke sette vår egen eller vår tilkommendes framtid på spill ved å ta sjanser. Ville du kjøre en bil nedover en bratt, svinget vei hvis du visste at bremsene var dårlige? Det er før du begynner, ikke etterpå, at du må tenke over dette og bestemme deg for hva du skal gjøre. Når først det fysiske begjær er blitt vakt, er det som oftest svært vanskelig å stanse det. De som tillater at deres lidenskapelige følelser blir vakt i en slik grad at de ønsker å ha seksuell omgang — men ikke har rett til det fordi de ikke er gift — utsetter seg selv for anspenthet, skuffelse eller frustrasjon. Det er som å lese en spennende bok — og så oppdage at det siste kapitlet er revet ut.

²⁸ De som bevarer et ærbart forhold til hverandre før de gifter seg, vil få en langt bedre start i ekteskapet enn de som gir seg av med intime kjærtegn som blir stadig hyppigere og heftigere. Hvor stor respekt kan en pike ha for en mann som hun stadig må «slåss med» for å «holde ham fra livet»? Men en ung mann som viser at han har viljestyrke og evne til å beherske seg, vinner respekt. Det samme er tilfelle med en pike. Og en pike må spesielt være oppmerksom på at selv om hennes følelser ikke blir vakt med én gang, er dette sjelden tilfelle med en mann. Han kan lett bli seksuelt opphisset.

²⁹ Hvis en ofte og stadig heftigere lar sine lidenskapelige følelser komme til uttrykk, kan det føre til at en inngår et forhastet ekteskap. Boken Adolescence and Youth sier: «Den første tiden to har fast følge, er ofte svært romantisk. Hvis de gifter seg på den tiden, kan de stille større forventninger til ekteskapet enn noe ekteskap kan innfri. Hvis de har følge eller er forlovet i lengre tid, får de vanligvis et mer nøkternt syn på hverandre og kan vise hverandre større forståelse i ekteskapet.» Når to har følge eller er forlovet i lengre tid, må de vise selvbeherskelse. Hvis de ikke gjør det, kan den seksuelle tiltrekning på et tidlig tidspunkt bli så sterk at den vil utgjøre en virkelig fare.

³⁰ Hvis lidenskapelige følelser er svært framherskende i den tiden da to har fast følge eller er forlovet, kan det også oppstå tvil og mistanke etter at ekteskapet er inngått. Ektefellene kan begynne å spørre seg selv: Giftet vi oss virkelig av kjærlighet? Eller var vi bare opptent av lidenskap? Var det et forstandig valg? Kvinnen kan også begynne å tvile på om hennes manns kjærlighet virkelig er ekte, og lure på om han bare giftet seg med henne på grunn av den fysiske tiltrekning hun øvde på ham, og ikke på grunn av det hun var som menneske.

31, 32. Hva kan hjelpe et par til å unngå en oppførsel som kan ødelegge den tiden da de har fast følge eller er forlovet?

³¹ For å beskytte deg selv og verne om din framtidige lykke må du unngå situasjoner hvor lidenskapelige følelser lett blir vakt. Å oppsøke ensomme og mørke steder vil ikke gjøre det lett å ha en ærbar oppførsel. Det vil heller ikke situasjoner hvor tiden faller lang, og hvor det ikke ser ut til å være stort annet å foreta seg enn å gi uttrykk for sin hengivenhet. Men en kan slappe av og hygge seg på en ærbar måte ved for eksempel å gå på ski eller skøyter, spille tennis eller delta i en annen form for sport, gå ut og spise på en restaurant eller besøke et museum eller et annet interessant eller naturskjønt sted. Ettersom dere da ikke er sammen med noen dere kjenner, har dere følelsen av å være for dere selv, samtidig som det er en beskyttelse at dere har andre mennesker omkring dere.

³² I stedet for bare å tenke på hva du «går glipp av» ved å vise selvbeherskelse, bør du tenke på hva du forbereder deg til. I alle de årene som kommer, vil du da kunne se tilbake på den tiden da du hadde fast følge eller var forlovet, uten at det vekker ubehagelige følelser, og uten å angre noe.

[Bilde på side 149]

Hvordan blir mulighetene til å oppnå et lykkelig ekteskap berørt hvis to som har fast følge eller er forlovet, til stadighet vekker hverandres lidenskapelige følelser og legger mindre og mindre bånd på seg?

[Bilde på side 153]

Det er mange rene former for atspredelse som de unge kan delta i