Hvordan en kan være pioner — praktiske erfaringer

EN ETIOPER stilte evangelisten Filip et spørsmål om dåp som begynte slik: «Er det noe til hinder . . .» — Apostlenes gjerninger 8: 36.

Men vi kan stille et lignende viktig spørsmål som berører mange kristne i dag. Du har kanskje allerede selv tenkt over spørsmålet. Det er: ’Er det noe til hinder for at jeg blir pioner?’

I ditt tilfelle er spørsmålet kanskje: ’Hva hindrer meg i å begynne i pionertjenesten?’ Eller du føler kanskje at spørsmålet er: ’Hvordan kan jeg fortsette som pioner?’ Uansett hvordan det forholder seg, kan andre kristnes erfaringer være til hjelp. La oss derfor høre hva noen lykkelige pionerer som har oppnådd gode resultater, har å fortelle.

Bruk av tid og penger

For å kunne bli pioner og fortsette å være det må en ha et oppriktig ønske om å tjene Jehova av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin forstand. (Matteus 22: 37—39) En må forstå hvor viktig det er å forkynne Guds advarselsbudskap i dag og hjelpe andre til å gå på veien til evig liv mens det ennå er tid. Og en trenger absolutt Guds hellige ånd og hans velsignelse. Likevel tenker du kanskje på slike ting som hvordan du skal få tid og penger nok. Mange har måttet foreta forandringer i sitt liv og justere sin timeplan for å få tid til å være pioner. I forbindelse med dette må du kanskje også gjøre visse forandringer med hensyn til arbeid, slik at du fortsatt kan forsørge deg selv mens du er pioner. Er dette mulig?

Et ektepar i Pomona i California stod overfor dette spørsmålet. Broren forteller at han ikke hadde tatt sannheten helt alvorlig og «var nokså involvert i popmusikk og også drakk for mye». Men et foredrag som ble holdt på et kretsstevne i 1979, fikk ham til å spørre seg selv: ’Gjenspeiler det liv jeg lever, et oppriktig ønske om at den nåværende, urene tingenes ordning skal bli fjernet?’ Etter at han hadde snakket med sin kone om dette, ble de klar over at de ikke hadde anvendt Guds Ords veiledning på en rekke områder. De bestemte seg derfor for å forandre sin levemåte og arbeide mot å bli pionerer. Han skriver: «Dere kan ikke tenke dere alle de forandringer vi måtte gjøre. Vi solgte huset vårt og flyttet inn i en husvogn. Vi kuttet ut våre dyre fornøyelser. Jeg solgte min forretning, som hadde gitt meg en inntekt på over 2000 dollar i måneden og fikk meg et deltidsarbeid to dager i uken.» Etter at de nå har vært pionerer i nesten to år, sier han: «Jeg føler det som om en stor byrde er blitt løftet fra våre skuldre, som om vi er blitt sloppet løs fra en felle som holdt oss fangne.»

En blind bror i Yucatán i Mexico er 56 år gammel og har kone og barn å forsørge. Hva slags arbeid utfører han? Eleuterio Pinto, som denne broren heter, står opp klokken fem om morgenen for å tilberede kokosnøtter. Han hogger av det ytre skallet med en machete (en lang, krum kniv), og med en ishakke lager han hull i kokosnøtten, slik at kundene kan drikke den forfriskende melken i nøtten. Bror Pinto selger sine varer fra klokken åtte og til en stund etter lunsj, og deretter tar han del i pionertjenesten, en tjeneste som han har utført i fem år.

I Sør-Afrika hadde V. Standley planlagt å studere ved universitetet for å få en høyere landbruksutdannelse. Men etter at han ble et Jehovas vitne, tjente han i mange år ved Selskapet Vakttårnets trykkeri i Sør-Afrika, og senere ble han og hans kone spesialpionerer. Da hans kone ventet barn, ble det nødvendig å gjøre visse forandringer. De fant en rimelig leilighet, og bror Standley fikk deltidsarbeid i et firma som drev med kontorrengjøring. Nokså nylig har de flyttet til et sted hvor det er større behov for pionerer. Han har åpnet en avdeling av det samme rengjøringsfirmaet og har fortsatt deltidsarbeid. Han forteller: «I dag har vi et trivelig hjem, våre materielle behov blir tilstrekkelig dekket, og vi har fortsatt det privilegium å utføre heltidstjeneste. Jeg har gang på gang fått erfare hvor sant det er som David sa om at han aldri hadde sett ’en rettferdig mann forlatt’.» — Salme 37: 25.

Er det ideelle tidspunkt å bli pioner når en blir pensjonist? For mange har det vært det. Men også da er det nødvendig å gjøre seg spesielle anstrengelser og foreta visse forandringer. Da for eksempel bror Balmaceda i Filippinene ble pensjonist, så han fram til å begynne som pioner. Men hva kunne han gjøre for å dekke sitt økonomiske behov? Han fant ut at det å oppdrette griser passet for ham. Det skaffet ham visse inntekter og gjorde det mulig å følge en nokså elastisk timeplan. Denne 70 år gamle pioneren sier at han ’føler seg nærere Jehova enn noen gang før’, og han har fått se hvordan hans pionerånd har oppmuntret tre andre i familien til å begynne i denne priviligerte tjenesten.

Det kan også være nødvendig å gjøre visse forandringer selv om en har en ledende stilling i et firma og tjener bra. Dette var tilfelle med Shozo Mima, som var direktør i et blomstrende japansk firma som produserte lastebiler. Bror Mima hadde pionerånd og begynte som pioner mens han fortsatt var direktør. Men han begynte å «føle at han som direktør for et firma og som pioner tjente både mammon og Jehova». (Matteus 6: 24) Han begynte derfor gradvis å overlate sitt arbeid til andre og fant noe å gjøre som ikke la så stort beslag på hans tid og oppmerksomhet. Med det han tjente, og det han hadde spart, var han i stand til å forsørge familien og å være pioner. Ja, han følte at han burde gjøre seg større anstrengelser, ikke for å skaffe et firma større inntekter, men for å tjene Jehova mer fullstendig.

Samarbeid i familien

Du synes kanskje at det å bli pioner eller å fortsette å være det er mer enn du kan greie alene. Men kanskje du kunne være pioner hvis familien, barna innbefattet, samarbeidet. Mange har gjort den erfaring at når familiemedlemmene gjør seg felles anstrengelser for å hjelpe en eller flere til å være pioner, gir det gode resultater og skaper lykkelige familier.

Bror Kozo Sato i Japan har kone og to barn, som går på gymnaset. Han snakket med dem om hvordan han som en eldste svært gjerne ville sette et godt eksempel. Hva ble resultatet? Han sluttet i sitt arbeid i et firma som krevde åtte timers arbeidsdag. Så startet han sitt eget firma. Hva slags arbeid utfører han? Noen få timer fire dager i uken samler han inn gamle aviser, blad og annet papir som han selger med tanke på gjenvinning. Hver morgen går alle fire i familien en times tid med aviser. På den måten og ved å skjære ned på utgiftene er bror Sato i stand til å være pioner, og de to barna har også dette som sitt mål.

I det samme landet finner vi søster Toshiko Zenko, som ble alene og måtte forsørge tre barn i oppveksten. Hun fikk en del penger for et lite jordstykke, og disse pengene bruker hun til å betale husleien med. For å skaffe penger til mat og andre utgifter arbeider hun to dager i uken og er likevel i stand til å være pioner. ’Hvordan hjelper familien til?’ spør du kanskje. Hun forteller at de to guttene «samarbeider svært godt ved å gjøre innkjøp, utføre forskjellig arbeid i hjemmet og kan til og med skifte veken i parafinovnen og pakninger i vannkranene». Datteren hjelper til med matlaging og rengjøring. Hun hadde også en deltidsjobb etter skoletid, men nå etter at hun er ferdig med skolen, har hun også begynt som pioner og arbeider de dager hennes mor ikke gjør det. Alle fire i familien har planer om snart å være pionerer sammen.

Ja, hvis du har familie, krever det hele familiens samarbeid og støtte å være pioner. Men hvilken glede og tilfredshet kan det ikke medføre! Dessuten kan det føre til at flere i familien begynner som pionerer.

Dine omstendigheter er naturligvis annerledes enn andres. Men hvis du er tilskyndt av kjærlighet og virkelig ønsker å bli pioner, kan det være mulig å nå dette målet, selv om det er hindringer som må overvinnes. Snakk med andre kristne om det, særlig med dem som er eller har vært pionerer. De har kanskje andre praktiske forslag som vil gjøre det mulig for deg å bli pioner.