Sørg for at Jehovas Ord ’fortsatt går raskt fram’
1 Apostelen Paulus skrev til brødrene i Tessalonika: «Be for oss om at Jehovas ord fortsatt må gå raskt fram og bli herliggjort.» (2. Tess. 3: 1, NW) Ja, Paulus innså at det allerede den gang var nødvendig at ’Jehovas ord gikk raskt fram’, slik at så mange som mulig kunne få høre sannhetens budskap. Nå lever vi svært nær enden for denne onde tingenes ordning. Er vi klar over hvor viktig det er at ’ordet går raskt fram’ nå? — Sef. 1: 14.
2 Vi innser at vårt arbeid bare kan ha fremgang når Jehova velsigner det. (Sal. 127: 1) Når vi kommer sammen for å gå ut i tjenesten, ber vi derfor en felles bønn om at Jehova må lede og velsigne oss. Og mange ganger mens vi er ute i tjenesten, ber vi Jehova om hjelp til å dele sannheten med andre på en virkningsfull måte. Men Jesus oppfordret også sine etterfølgere til å be om noe annet. Hva var det? Han sa at vi skulle be om flere arbeidere som kunne delta i innhøstningen. (Matt. 9: 35—38) Vi ber om det samme og ønsker naturligvis å handle i samsvar med våre bønner.
Delta i tjenesten regelmessig
3 Hva ville du gjøre hvis noen nektet deg å snakke eller forbød deg å si et eneste ord en hel måned eller i seks måneder eller enda lenger? Ville du kunne la være å snakke så lenge? Det ville være vanskelig! Noen har imidlertid latt det gå en hel måned uten at de har snakket med andre om Guds rikes budskap, med den følge at de er blitt uregelmessige forkynnere. Andre har latt det gå seks måneder eller enda lenger, med den følge av at de er blitt uvirksomme.
4 Hvordan kan en slik situasjon oppstå? Én forklaring finner vi i følgende ord av Jesus: «Det hjertet er fullt av, det taler jo munnen.» (Matt. 12: 34) Hvis vårt hjerte er fylt med verdsettelse av Jehovas rike og alt det Jehova har gjort for oss, vil vi bli ansporet til å forkynne regelmessig. Vi vil ha samme innstilling som Jesu disipler, som sa: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» — Apg. 4: 20.
5 Det er mange fordeler ved å delta regelmessig i tjenesten. Vår egen tro blir styrket. Når folk stiller spørsmål, får det oss til å foreta undersøkelser; på den måten øker vår kunnskap. Jo mer vi bruker Bibelen, jo flinkere blir vi til å gi bibelske svar på de spørsmålene vi får. — 1. Pet. 3: 15.
6 Tenk på hvordan sannheten har hjulpet oss. Den har trøstet oss med et enestående framtidshåp. Og den har hjulpet mange av oss til å overvinne dårlige vaner. Når vi tenker på hvor dyrebar sannheten er for oss, vil det anspore oss til å hjelpe andre.
Bladene gir oss åndelig føde
7 I oktober og november vil vi få det privilegium å tilby abonnement på Vakttårnet eller Våkn opp! eller på begge bladene. De som abonnerer, får en regelmessig forsyning av åndelig oppbyggende opplysninger hjem til seg. Hvordan er det med deg og din familie? Det vil være fint om hvert medlem av familien skaffer seg et personlig eksemplar i Rikets sal og leser det så snart som mulig. På den måten vil vi være bedre rustet til å oppfordre andre til å skaffe seg bladene regelmessig.
8 Nøl ikke med å tilby abonnement når du går fra hus til hus. Noen ganger er vi kanskje tilbøyelige til å trekke den slutning at noen ikke er interessert nok til å abonnere, eller at det er for dyrt for dem. Men vi bør ikke tenke på den måten. Tilby abonnement. Hvorfor holde noe godt tilbake fra noen? Beboerens reaksjon vil kanskje overraske oss! Og folk vil naturligvis ha stort utbytte av bladene. Tenk på at de kan få åndelig føde regelmessig et helt år for mindre enn det de ville måtte betale for å kjøpe et måltid mat! Når noen avslår tilbudet om abonnement, kan vi tilby de to nyeste numrene av bladene for to kroner. Senere vil vedkommende kanskje bestemme seg for å abonnere.
9 Vårt nåværende emne, «En trygg framtid for jorden», passer godt sammen med tilbudet om abonnement på ett av bladene eller begge. Måtte vi alle gjøre vårt for at «Jehovas ord fortsatt må gå raskt fram». Vi kan gjøre det ved å hjelpe andre til å verdsette den åndelige føde i Vakttårnet og Våkn opp! og dermed bli kjent med hvilken trygg framtid de som elsker Jehova, har foran seg. — Ordsp. 1: 33.