Undres du på om gatene noen gang vil bli trygge igjen?
«DU ER tryggere på slagmarken enn på gaten her i byen,» skrev en avis i New York. Den meldte at det var større fare for at en newyorker ville miste livet på grunn av voldshandlinger, enn det var for at en amerikansk soldat ville bli drept under den annen verdenskrig. Hvis du bor i en storby, behøver ingen å fortelle deg hvor farlig det kan være å gå på gaten.
BLIR FORHOLDENE VERRE?
Du husker kanskje den gang det gikk an å gå på gaten og føle seg forholdsvis trygg når som helst på døgnet. Men forholdene har forandret seg.
En meningsmåling som ble foretatt i Toronto i Canada i 1980, viste at nesten to tredjedeler av alle kvinner var reddere for å gå på gaten alene da enn de hadde vært fem år tidligere. Lignende meningsmålinger viste at seks av ti voksne i Barcelona og samme prosentandel av kvinner i USA var redde for å gå på gaten alene om kvelden. Forholdene forverrer seg verden over. En melding kunne fortelle at «Voldsforbrytelser øker» i byene i Japan, og en annen fortalte om «Økt kriminalitet» i Kina.
Nesten alle tenkelige tiltak er blitt truffet for å få gjort slutt på kriminaliteten på gatene — økt patruljering av politi og sivilt ordensvern, bedre belysning og større omtanke og flere tiltak fra den enkeltes side når det gjelder den personlige sikkerhet — men overfall, voldtekt og ran bare øker og øker.
HVA MÅ TIL?
Det er jo ikke mørket i seg selv som gjør gatene utrygge. Det er menneskene — voldsmenn, voldtektsforbrytere, pøbler og andre — som gjør gatene til et farlig sted. Ville du være redd for å gå ut på gaten når som helst om natten uansett hvor lite lys det var der, hvis du visste at du bare ville møte snille mennesker med høye moralnormer?
«Det som må til for å få slutt på kriminaliteten,» erklærte to leger etter å ha avsluttet et 15-års studium av forbrytere, «er ikke i første rekke bedre boliger eller konvensjonell legebehandling, men . . . det at lovbryteren ’omvendes’ til en helt ny livsstil og får en sterk moralsk opplæring. . . . en total tilintetgjørelse av forbryterens personlighet.» Ja, det er mennesket som må forandres.
Bibelen sier kort og treffende hva som må til: «Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker.» (Jes. 55: 7) Men hvordan kan et ondt menneske forlate sin vei, ja, forandre tankene sine? Hva er så mektig at det kan forandre «forbryterens personlighet»?
KAN NOE FORANDRE FORBRYTERE?
Direktøren for et storbyfengsel, som hadde studert hundrevis av forbrytere, sa: «Bibelen har større overtalelsesevne enn en kølle.» Var dette en fornuftig vurdering? Kan Bibelen virkelig, hvis den brukes på en oppriktig måte, forandre personligheten til dem som gjør gatene utrygge?
«Jeg var blitt arrestert over 40 ganger for ran, overfall, legemsfornærmelse, drapsforsøk og forskjellige andre saker,» begynte en 32 år gammel mann som hadde sittet i statsfengslet i Angola i Louisiana i USA. I fengslet ble han kontaktet av Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen sammen med dem.
«Jo mer jeg fant ut om Bibelens sannheter, desto mer ønsket jeg å lære,» fortsatte denne forhenværende voldsmannen, som hadde foretatt en total forandring av sin personlighet. Han gjorde seg kvalifisert til å bli døpt som et av Jehovas vitner. Hans endrede oppførsel gjorde så sterkt inntrykk på fengselsledelsen at han fikk lov til å sone resten av dommen i fengslet i sin hjemby, der han fikk gjøre vedlikeholdsarbeid for sheriffen. «Fordi det er blitt bevist at en kan stole på Jehovas vitner, får jeg nå gå ut på gaten hver dag igjen,» sa han.
En annen fange i statsfengslet i Angola fikk også hjelp av Jehovas vitner til å forandre sitt tidligere så voldsomme temperament. Han ble spurt: «Hva vil du si om en forteller deg at han ikke greier å overvinne en eller annen dårlig vane?» Den tidligere ransmannen svarte: «Etter å ha overvunnet et voldsomt temperament, røkning og en glupende appetitt på umoralsk kjønnsliv, kan jeg ikke si annet enn at det er en dårlig unnskyldning.» Etter å ha tenkt seg litt om fortsatte han: «Bibelen lover virkelig frihet fra alt det et menneske kan være trellbundet av. Hvis et menneske derfor virkelig elsker Jehova Gud, kan han overvinne alle dårlige vaner med hans hjelp.»
Dette er bare to av en lang rekke fengslede forbrytere verden over som har fått sin personlighet forandret ved at de har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner. Det som bevitnes av dem — og av utallige andre forhenværende tyver, narkomane, voldtektsforbrytere, ransmenn og drapsmenn — er et solid bevis for at «nøyaktig kunnskap» (NW) om Gud og hans hensikter kan hjelpe en til å legge «av det gamle menneske og dets gjerninger». (Kol. 3: 9, 10) Guds sannheter hadde kraft til å forvandle fordervede forbrytere til kristne i det første århundre, og det har de fremdeles! — 1. Kor. 6: 9—11.
Men det viser seg jo at ikke alle vil studere Bibelen og anvende de råd den gir.
DEN ENDELIGE LØSNINGEN
«Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid,» advarer Bibelen. (Sal. 92: 8, EN) «De som gjør urett» og er uforbederlige, vil bli fullstendig ødelagt av Gud, som kjenner deres hjerte. Det er dette som vil sikre en verden uten forbrytelser i framtiden.
Men når kommer det en slik fullstendig forandring? Utryggheten på gatene ble forutsagt da Bibelen sa at «lovløsheten tar overhånd», og brukte det som et tegn på at ødeleggelsen av de onde skulle være nær. Denne bibelske profetien utgjør sammen med mange andre profetier et klart bevis for at vi lever i det Bibelen kaller «de siste dager». — Matt. 24: 3—14; 2. Tim. 3: 1—5.
Vi skal derfor snart få se at alle «de som gjør urett» blir ødelagt. De som overlever denne ødeleggelsen, vil da få oppleve den fullstendige oppfyllelse av denne trøsterike bibelske profetien: «Alle skal sitte trygt, . . . og ingen skal skremme dem.» — Mi. 4: 4.