Hvorfor er det så mange religioner?

I FØLGE en nyere undersøkelse finnes det 1200 religionssamfunn bare i De forente stater. En annen rapport viser at det finnes over 6000 i Afrika. Det er unødvendig å tilføye at det er mange religiøse oppfatninger over hele verden. Alt dette har ført til uoverensstemmelser og til og med voldshandlinger. Men selv om hver enkelt religion har sitt eget navn, kan en spørre: Er det egentlig så stor forskjell på dem?

ER DE EGENTLIG SÅ FORSKJELLIGE?

Alle religioner er naturligvis i bunn og grunn den form for tilbedelse folk viser en høyere makt, en guddom. Men i tillegg til dette finnes det andre slående likheter mellom mange forskjellige religioner. Oberst J. Garnier, som analyserte en rekke forskjellige religioner i sitt omfattende verk The Worship of the Dead, skrev: «Overalt finner vi de mest forbløffende likheter i ritualer, seremonier, skikker og tradisjoner og i de respektive guder og gudinners navn og forhold.»

Likhetene har fått noen til å være enig med forfatteren G. G. Shaw, som sa: «Det er bare én religion, skjønt det er hundre avskygninger av den.»

HVORFOR ALLE DISSE ULIKHETENE?

Mange historikere mener at de aller fleste religiøse skikker har sitt utspring i den samme kilden. Oberst Garnier har for eksempel undersøkt hva en rekke fremtredende forskere av oldtidshistorie har funnet, og han mener at de «uomtvistelig har bevist . . . at ikke bare egypterne, kaldeerne, fønikerne, grekerne og romerne, men også hinduene, buddhistene i Kina og i Tibet, goterne, angelsakserne, druidene, meksikanerne og peruanerne, urbefolkningen i Australia og til og med de ville på stillehavsøyene alle sammen har religiøse oppfatninger som skriver seg fra en felles kilde og et felles senter».

Men hvor var denne «felles kilde»? Hvor var opprinnelsen til de religiøse oppfatninger som påvirket hele den gamle verden? «Babylon,» sier Garnier, var «det senter som den gamle hedendom hadde sin opprinnelse i». Andre, for eksempel Morris Jastrow, som er professor i språk fra oldtiden, er enig i dette. Han skriver om «det dype inntrykk» som «religiøse oppfatninger i Babylonia . . . gjorde på oldtidens verden».

Den samme slutning kommer en imidlertid til når en leser det som ble nedskrevet for tusener av år siden i Bibelen. Den forteller om byggingen av en by med et stort tårn, en by som senere ble kalt Babylon. Det gamle Babylon, som lå i øst, var kjent for sin omfattende religiøse kultur. Men den religion som ble utøvd der, mishaget den allmektige Gud. Han forvirret innbyggernes språk og «spredte . . . dem ut over hele jorden». — 1. Mos. 11: 1—9.

Som følge av dette ble Babylons religiøse skikker og oppfatninger spredt ut over hele jorden. Akkurat som de nye språkene gikk i arv fra generasjon til generasjon, gikk også religionen i det gamle Babylon i arv. Dette forklarer hvorfor det finnes så mange grunnleggende likheter mellom oldtidsreligionene og mange av religionene i dag. Men Bibelen viser også at den religion som behager Jehova Gud, overlevde, og den ble for 2000 år siden representert ved Jesu Kristi lære.

HVORFOR ER DE KRISTNE RELIGIONER SPLITTET?

Hvis kristendommen var den rene form for tilbedelse — atskilt fra de religioner som hadde sin opprinnelse i Babylon — hvorfor finnes det da så mange former av den i dag? En amerikansk indianerhøvding spurte for eksempel en gang en kristen misjonær som kom til ham sammen med noen hvite nybyggere: «Hvis det finnes bare én religion, hvorfor har dere hvite da forskjellige meninger om den? Hvorfor er dere ikke enige, når dere alle sammen kan lese Boken?»

Høvdingen berørte en av de grunnleggende årsaker til uenigheten — det blir ikke lest nok i «Boken». Mange som kaller seg kristne, er rett og slett uvitende om Kristi lære slik den er framholdt i Bibelen. Det er imidlertid også noen som forvrenger det som står i Bibelen. De ’farer med vrang lære for å trekke disiplene med seg’. Dette resulterer i en mengde religiøse sekter, som alle hevder at de er kristne. Til tross for denne religiøse forvirringen eksisterer den rene tilbedelse fortsatt den dag i dag. — Apg. 20: 29, 30; 2. Pet. 3: 16.

HVORDAN KAN DU IDENTIFISERE DEN SANNE RELIGION?

Jesus sa: «På fruktene skal dere kjenne dem.» (Matt. 7: 16) Med andre ord de sanne kristne kan kjennes på det de gjør. I rammen til høyre står oppført noen av de bibelske kjennetegn som identifiserer den sanne religion. Du vet selv hvorvidt den religion du tilhører, lever opp til disse bibelske normer. Apostelen Paulus gav dette råd: «Forviss dere om alle ting; holdt fast på det som er godt.» — 1. Tess. 5: 21. NW.

Det er nok så at den religiøse forvirringen i verden har gjort stor skade, men den sanne tilbedelse bringer velsignelser. Den hjelper oss til å lære Gud å kjenne. Den leder oss utenom livets fallgruver, gir oss et sikkert håp og fjerner en stor del av det press vi lever under i dag. Det er umaken verdt å lete etter den. Utgiverne av dette bladet vil med glede hjelpe deg med dette.

[Ramme på side 28]

DEN SANNE RELIGIONS KJENNETEGN

EKTE KJÆRLIGHET BLANT DENS TILHENGERE. «Har dere kjærlighet til hverandre,» sa Jesus Kristus, «da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Joh. 13: 35.

VISER RESPEKT FOR GUDS ORD. «Ditt ord er sannhet,» sa Jesus i en bønn til sin himmelske Far. — Joh. 17: 17.

HOLDER GUDS NAVN HELLIG. Jesus lærte sine sanne etterfølgere å be: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.» (Matt. 6: 9) Jesus sa også i en bønn: «Jeg har kunngjort dem [disiplene] ditt navn og skal gjøre det igjen.» (Joh. 17: 26) Han gjorde virkelig kjent det hellige navn, Jehova. — Sal. 83: 18, NW.

FORKYNNER OM GUDS RIKE. Jesus forutsa at hans disipler skulle oppfylle dette profetiske påbudet: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14.

HOLDER SEG ATSKILT FRA VERDEN OG ER NØYTRALE I POLITISKE ANLIGGENDER. «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er . . . ikke [å] la seg flekke til av verden.» — Jak. 1: 27.