19, 20. Hva vil utfallet bli, og hvordan bør vi betrakte det som kong Ahasverus’ «tvangsarbeid» er et bilde på?

¹⁹ I betraktning av den utfrielse Jehova allerede har bevirket, både i gammel tid og i vår tid, ser vi tillitsfullt og forventningsfullt fram til den ’store trengsel’ som ligger like foran oss, da alle som tilhører Haman-klassen, og deres tilhengere i bokstavelig forstand vil høste det de har sådd, i samsvar med den dom kong Ahasverus uttalte over Haman da han sa at «det onde råd han hadde lagt opp mot jødene, skulle vende tilbake på hans eget hode». (Ester 9: 25; Matt. 24: 21, 22) Når den tiden kommer, vil den større Ahasverus bokstavelig talt gjøre ende på alle sine fiender og opphøye Mordekai-klassen og Ester-klassen til den stilling som er beredt for dem i det messianske rike. — 2 Tess. 1: 6—10.

²⁰ I mellomtiden må den endelige forberedelse av resten av Kongens undersåtter fullføres i samsvar med Jehovas hensikt nå i «endens tid». Dette framgår av Ester 10: 1: «Kong Ahasverus la skatt [tvangsarbeid, NW] på fastlandet og på øyene i havet.» Hvilket enestående privilegium har ikke de som tilhører Messias’ «andre får», i vår tid, som helhjertet og lojalt kan utføre det tjenesteoppdrag de har fått! Det kan de gjøre ved å samarbeide med dem som tar ledelsen i dette arbeid, som ble satt i gang av de salvede kristne som ble forbilledlig framstilt ved Mordekai, noe som vil være til evig velsignelse for dem selv. «For jøden Mordekai var den neste etter kong Ahasverus, og han var høyt æret blant jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.» — Ester 10: 2, 3.

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 52. bok — 1 Tessalonikerne

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Korint

Fullført: ca. 50 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne og den etterfølgende artikkel er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. a) Hva var grunnen til at 1 Tessalonikerne ble skrevet? b) Når var dette, og hvordan utmerker dette brevet seg?

DET var omkring år 50, mens apostelen Paulus var på sin annen misjonsreise, at han besøkte den makedoniske byen Tessalonika og opprettet en kristen menighet der. Mindre enn et år senere, mens Paulus var i Korint sammen med Silvanus (kalt Silas i Apostlenes gjerninger) og Timoteus, følte han seg tilskyndt til å skrive sitt første brev til tessalonikerne for å trøste dem og bygge dem opp i troen. Dette gjorde han i slutten av år 50 eller i begynnelsen av år 51. Dette brevet utmerker seg ved at det sannsynligvis er det første av Paulus’ skrifter som ble en del av den bibelske kanon, og muligens med unntagelse av Matteus’ evangelium er det den første bok i de kristne greske skrifter som ble skrevet.

2. Hvilke beviser har vi for at Paulus skrev dette brevet, og for at det er autentisk?

² Det foreligger utallige beviser for at brevet er autentisk og pålitelig. Paulus nevner selv at det er han som har skrevet det, og det er i harmoni med resten av det inspirerte Ord. (1 Tess. 1: 1; 2: 18) Brevet er nevnt ved navn i mange av de eldste fortegnelser over de inspirerte skrifter, innbefattet Muratoris fragment.a Det blir enten sitert fra boken eller henvist til den i skriftene til den første kristne tids skribenter, deriblant Irenaeus (ca. 170 e. Kr.), som nevner den ved navn. Chester Beatty Papyrus nr. 2, som skriver seg fra begynnelsen av det tredje århundre, inneholder i Tessalonikerne, og en annen papyrus fra det tredje århundre (P³⁰), som nå finnes i Gent i Belgia, inneholder fragmenter av både i og 2 Tessalonikerne.b

3, 4. Hva skjedde på grunn av de resultater Paulus oppnådde i tjenesten i Tessalonika?

³ Ved å kaste et blikk på den korte historien til menigheten i Tessalonika før dette brevet ble skrevet, vil vi bedre kunne forstå hvorfor Paulus viste så stor omsorg for brødrene i denne byen. Helt fra menigheten ble opprettet, ble den utsatt for stor forfølgelse og motstand. I Apostlenes gjerninger, kapittel 17, forteller Lukas om at Paulus og Silas kom til Tessalonika, «hvor jødene hadde en synagoge». På tre sabbatsdager forkynte han for dem ved å holde samtaler med dem ut fra skriftene, og det er ting som tyder på at han oppholdt seg der enda lenger, for han hadde tid til å begynne å utøve sitt håndverk og framfor alt til å opprette og organisere en menighet. — 1 Tess. 2: 9; 1: 6, 7.

⁴ Apostlenes gjerninger 17: 4—7 forteller på en levende måte om virkningen av apostelens forkynnelse i Tessalonika. Jødene, som var misunnelige på Paulus på grunn av de resultater han oppnådde i den kristne tjeneste, fikk med seg en pøbelflokk og satte byen i røre. De trengte fram imot Jasons hus og slepte Jason og noen av de andre brødrene fram for by-dommerne og ropte: «Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit, og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.» Jason og de andre måtte stille sikkerhet før de ble løslatt. Av hensyn til brødrene i menigheten og av hensyn til Paulus’ og Silas’ personlige sikkerhet ble Paulus og Silas samme natt sendt av sted til Berøa. Men det var nå blitt opprettet en menighet i Tessalonika.

5. Hvordan viste Paulus at han hadde omsorg for og var interessert i menigheten i Tessalonika?

⁵ Jødene forfulgte imidlertid Paulus til Berøa og truet med å stoppe hans forkynnelse der også. Paulus dro da videre til Aten i Hellas. Men han lengtet etter å få vite hvordan hans brødre i Tessalonika hadde det, og forsøkte to ganger å vende tilbake dit, men begge gangene ’hindret Satan ham’. (1 Tess. 2: 17, 18) Han var fylt av omsorg for den nye menigheten og var klar over at den var utsatt for mange vanskeligheter, og han sendte derfor Timoteus tilbake til Tessalonika for at han skulle trøste brødrene og gjøre dem mer faste i troen. Timoteus kom tilbake med en oppmuntrende rapport, og Paulus ble meget glad da han fikk høre om deres standhaftighet og ulastelighet under voldsom forfølgelse. De var nå blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. (1 Tess. 1: 6—8; 3: 1—7) Paulus var takknemlig mot Jehova på grunn av deres trofasthet og utholdenhet, men han var samtidig klar over at hvis de skulle kunne fortsette å gå framover mot modenhet, trengte de ytterligere hjelp og veiledning. Mens han var sammen med Timoteus og Silvanus i Korint, skrev han derfor det første brev til tessalonikerne.

INNHOLDET AV 1 TESSALONIKERNE

6. Hva roser Paulus tessalonikerne for?

⁶ Tessalonikerne var et eksempel for andre troende (1: 1—10). Paulus begynner sitt brev til tessalonikerne med å rose dem for deres virksomhet i troen, deres arbeid i kjærligheten og deres tålmod i håpet. Det gode budskap som var blitt forkynt blant dem, hadde ikke kommet til dem bare i ord, men ’i kraft og stor fullvisshet’. De hadde fulgt Paulus’ og de andre brødrenes eksempel. De hadde tatt imot ordet «med glede i den Hellige Ånd», og de var selv blitt et forbilde eller eksempel for alle de troende i Makedonia og Akaia og til og med enda lenger borte. De hadde vendt seg fullstendig fra avgudene «for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene». — 1: 5, 6, 9, 10.

7. Hvilken innstilling hadde Paulus og de som var med ham, lagt for dagen mens de var blant tessalonikerne, og hva hadde de formant dem til?

⁷ Paulus’ kjærlige omsorg for tessalonikerne (2: 1—3: 13). Etter at Paulus og de som var med ham, var blitt mishandlet i Filippi, hadde de fått frimodighet til å forkynne for tessalonikerne. Dette hadde de ikke gjort for å tekkes mennesker, og de hadde heller ikke kommet med smigrende ord eller søkt ære av mennesker, men, som Paulus sier: «Vi var milde iblant eder: liksom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.» (2: 7, 8) De formante dem stadig, slik som en far formaner sine barn, og ba dem vandre verdig for Gud, som kalte dem til sitt rike og sin herlighet.

8. Hvordan var de blitt til heder for Paulus, og hva ber han om på deres vegne?

⁸ Paulus roser dem fordi de tok imot det gode budskap som det det er, nemlig «Guds ord». De er ikke de eneste som er blitt forfulgt av sine egne landsmenn, for de som først kom til troen i Judea, hadde lidt det samme av jødene. Paulus, som var interessert i deres ve og vel, hadde ved to anledninger villet besøke dem, men Satan hindret ham. For Paulus og hans medarbeidere var brødrene i Tessalonika en hederskrans, deres ’ære og glede’. (2: 13, 20) Ettersom Paulus hadde et sterkt ønske om å høre fra dem, sendte han Timoteus til Tessalonika for å styrke dem og formane dem om deres tro. Men nå hadde Timoteus kommet tilbake med godt budskap om deres tro og kjærlighet, og dette var til trøst og glede for apostelen. Paulus takker Gud og ber at han må gi dem rikdom, ja, overflod av kjærlighet til hverandre, og at de må være «ulastelige i hellighet» for Gud Faderen, når Herren Jesus kommer. — 3: 13.

9. Hva skriver Paulus til dem angående helligelse og det å elske hverandre?

⁹ Å tjene i helligelse og ære (4: 1—12). Paulus roser tessalonikerne fordi de vandrer slik at de kan tekkes Gud, og oppfordrer dem til å gjøre ytterligere framskritt i denne henseende. Enhver bør vite «å finne seg sin egen make, i helligelse og ære, ikke i lystens brynde». Ingen bør gjøre sin bror urett. Gud hadde ikke kalt dem «til urenhet, men til helliggjørelse. Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud». (4: 4, 5, 7, 8) Paulus roser dem fordi de viser hverandre kjærlighet, og oppfordrer dem til å gjøre dette i enda større utstrekning, til å sette sin ære i å leve stille, ta vare på sine egne ting og arbeide med sine hender, for de må omgås sømmelig med «dem som er utenfor». — 4: 12.

10. Hvilken innstilling bør brødrene ha med hensyn til dem som har sovnet inn i døden?

¹⁰ Oppstandelseshåpet (4: 13—18). Med hensyn til dem som sover i døden, må ikke brødrene sørge slik som de som ikke har håp. Så sant de tror at Jesus oppsto, skal Gud ved Jesus oppreise dem som har sovnet inn i døden. Når Herren kommer, skal han stige ned fra himmelen med et bydende rop, «og de døde i Kristus skal først oppstå». Deretter skal de som lever, «rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren», og så skal de alltid være med Herren. — 4: 16, 17.

11. Hvorfor bør tessalonikerne våke, og hva bør de fortsette å gjøre?

¹¹ Å våke mens Jehovas dag nærmer seg (5: 1—28). «Herrens [Jehovas, NW] dag kommer som en tyv om natten.» Når menneskene sier: «Fred og ingen fare!», kommer det en brå undergang over dem. Paulus oppfordrer derfor tessalonikerne til å våke som «lysets barn og dagens barn», til å være edrue og være ikledd «troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm». (5: 2, 3, 5, 8) De bør nå fortsette å formane hverandre og bygge hverandre opp. Ja, de bør alle «i kjærlighet påskjønne dem særlig meget» som arbeider hardt og har ledelsen iblant dem. På den annen side må de påminne de uskikkelige, hjelpe de skrøpelige og være langmodige mot alle. Ja, Paulus skriver at de ’alltid må legge vin på det som godt er, mot hverandre og mot alle’. — 5: 13, 15, vers 13 fra NW.

12. I forbindelse med hva gir Paulus til slutt råd, og hvordan avslutter han sitt brev?

¹² Til slutt kommer Paulus med råd i forbindelse med en rekke betydningsfulle ting. Han skriver: ’Vær alltid glade. Be uavlatelig. Takk for alt. Slokk ikke åndens ild. Forakt ikke profetord. Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er godt. Avhold dere fra enhver form for ondskap.’ (5: 16—22, NW) Han ber så at fredens Gud selv må hellige dem helt igjennom, og at deres ånd, sjel og legeme må bevares ulastelige ved Herren Jesu Kristi komme. Han slutter brevet med kjærlige hilsener og tar det løfte av dem at de lar brevet bli lest opp for alle brødrene.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

13. Med hensyn til hva hadde Paulus og hans medtjenere vært et enestående eksempel, og hvilken virkning vil det at tilsynsmannen legger kjærlighet for dagen, ha på menigheten?

¹³ I dette brevet viser Paulus hvilken kjærlig omsorg han har for brødrene. Han og hans medtjenere hadde satt et enestående eksempel ved å vise inderlig kjærlighet. De hadde ikke bare vært villige til å gi sine elskede brødre i Tessalonika Guds evangelium, men de hadde til og med vært villige til å gi sitt eget liv for dem. Måtte enhver tilsynsmann bestrebe seg på å knytte slike kjærlige bånd med sin menighet! En slik kjærlighet vil anspore alle til å vise hverandre kjærlighet, noe også Paulus viste da han sa: «Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, liksom vi har den til eder.» Denne kjærlighet, som kommer til uttrykk overalt blant Guds folk, er meget oppbyggende. Den styrker hjertene, «så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige». Den skiller de kristne ut fra en fordervet og umoralsk verden og får dem til å vandre i helligelse og ære, slik at de kan tekkes Gud. — 1 Tess. 3: 12, 13; 2: 8; 4: 1—8.

14. Hvordan er dette brevet et utmerket eksempel på det å gi råd på en taktfull og kjærlig måte?

¹⁴ Dette brevet er et utmerket eksempel på det å gi råd på en taktfull og kjærlig måte i den kristne menighet. Selv om brødrene i Tessalonika var nidkjære og trofaste, var det ting som de trengte å rette på. I hvert tilfelle roser imidlertid Paulus dem for deres gode egenskaper. Da han for eksempel advarer dem mot moralsk urenhet, roser han dem først fordi de vandrer slik at de kan tekkes Gud, og formaner dem så til å gjøre det «enn mer», til å vinne seg sin egen make, i helligelse og ære. Etter at han har rost dem på grunn av deres broderkjærlighet, formaner han dem til ’enn mer å gjøre framgang den’, til å ta vare på sine egne ting og til å omgås sømmelig med dem som er utenfor. På en taktfull måte oppfordrer Paulus sine brødre til å legge vin på «det som godt er, mot hverandre og mot alle». — 1 Tess. 4: 1—7, 9—12; 5: 15.

15. Hva er det som tyder på at Paulus frimodig forkynte om Riket da han var i Tessalonika, og hvilke gagnlige råd ga han i denne forbindelse?

¹⁵ Ved fire anledninger kommer Paulus inn på Jesu Kristi «komme» eller «nærvær» (NW) Tessalonikerne som nylig var blitt kristne, var tydeligvis meget interessert i dette emnet. Mens Paulus var i deres by, hadde han uten tvil forkynt frimodig om Jesu rike. Det er noe den anklagen som ble rettet mot ham og dem som var med ham, tyder på: «Disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.» (Ap. gj. 17: 7; 1 Tess. 2: 19; 3: 13; 4: 15; 5: 23) Brødrene i Tessalonika hadde satt sitt håp til Riket. De trodde på Gud, og de ventet på at «hans Sønn fra himlene, som han oppvekte fra de døde, Jesus,» skulle fri dem fra den kommende vrede. Alle som i vår tid setter sitt håp til Guds rike, trenger også å gi akt på de gagnlige råd som finnes i det første brev til tessalonikerne. De må også ha overflod av kjærlighet, styrke sitt hjerte og være ulastelige, slik at de kan fortsette ’å vandre verdig for Gud, som har kalt dem til sitt rike og sin herlighet’. — 1 Tess. 1: 8, 10; 3: 12, 13; 2: 12.

[Fotnoter]

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 53. bok — 2 Tessalonikerne

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Korint

Fullført: ca. 51 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

1. Hvordan kan vi vite når og hvor det annet brev til tessalonikerne ble skrevet, og hva var det som fikk Paulus til å skrive dette brevet?

APOSTELEN Paulus skrev det annet brev til tessalonikerne like etter at han hadde skrevet det første. At det forholder seg slik, og at det annet brev også ble skrevet i Korint, framgår av at Silvanus og Timoteus igjen er med på å sende hilsener til menigheten i Tessalonika. Både Paulus, Silvanus og Timoteus var reisende tjenere i den første kristne menighet, og det er ikke noe som tyder på at alle tre var sammen igjen etter at de hadde vært sammen i Korint. (2 Tess. 1: 1; Ap. gj. 18: 5, 18) Innholdet i brevet og den måten Paulus skriver på, viser at han følte seg tilskyndt til straks å tilrettevise menigheten på grunn av at den hadde fått en urett oppfatning.

2. Hvilke beviser har vi for at dette brevet er autentisk?

² Det finnes like mange beviser for at dette brevet er autentisk, som det finnes beviser for at 1 Tessalonikerne er det. Annen Tessalonikerne blir også sitert av Irenaeus og andre skribenter i den første kristne tid, deriblant Justinus martyr (ca. 140 e. Kr.), som sannsynligvis har det som står i 2 Tessalonikerne 2: 3, i tankene når han skriver om «syndens menneske». Brevet er oppført i de samme gamle fortegnelser som 1 Tessalonikerne. Selv om det nå ikke finnes i Chester Beatty Papyrus nr. 2, er det nesten sikkert at det var nedtegnet på de to første av de sju blad som mangler etter 1 Tessalonikerne.

3, 4. a) Hvilket problem hadde oppstått i menigheten i Tessalonika? b) Når og hvor ble brevet skrevet, og hva var Paulus’ hensikt med det?

³ Hva var hensikten med dette brevet? Av den veiledning Paulus gir tessalonikerne, forstår vi at noen i menigheten hevdet at Herrens komme var nær forestående, og at de forkynte sine spekulasjoner for andre og på den måten skapte ikke lite røre i menigheten. Det ser ut til at noen til og med brukte dette som en unnskyldning for ikke å arbeide og sørge for seg selv. (2 Tess. 3: 11) I sitt første brev hadde Paulus kommet inn på Herrens komme, og det hadde uten tvil ført til at når de som var opptatt med spekulasjoner i forbindelse med dette spørsmålet, hørte brevet bli lest opp, hadde de straks tatt det som sto der, til inntekt for sine teorier og på den måten fordreid Paulus’ ord og lagt en annen betydning i dem enn Paulus hadde gjort.

⁴ Det ser ut til at Paulus hadde fått vite om dette, muligens av den som leverte hans første brev til menigheten, og at han derfor var ivrig etter å korrigere tenkemåten til brødrene, som han hadde så stor kjærlighet til. I år 51 sendte derfor Paulus og hans to medarbeidere et brev fra Korint til menigheten i Tessalonika. Foruten at Paulus gjør brødrene oppmerksom på deres feilaktige syn på Kristi komme, oppmuntrer han dem og formaner dem inderlig til å holde fast ved sannheten.

INNHOLDET AV 2 TESSALONIKERNE

5. Hva takker Paulus og hans medarbeidere Gud for, hvilken forsikring gir de brødrene i Tessalonika, og hva ber de om?

⁵ Herren Jesu åpenbarelse (1: 1—12). Paulus og hans medarbeidere takker Gud fordi tessalonikernes tro vokser rikelig, og fordi kjærligheten blant dem tiltar. Deres tålmodighet og tro under forfølgelser er et varsel om Guds rettferdige dom, om at de skal finnes verdige til Riket. Gud vil gi dem som lar trengsel komme over menigheten, trengsel til vederlag, men dem som blir utsatt for trengsel, vil han gi ro. Dette vil finne sted «når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, . . . når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i [sammen med, NW] sine hellige». (1: 7, 10) Paulus og hans medarbeidere ber alltid for tessalonikerne at Gud må akte dem verdige for sitt kall, og at Herren Jesu navn må bli herliggjort i dem og de i ham.

6. Hva må komme før Jehovas dag kommer, og hvordan vil det komme?

⁶ Frafallet må komme før Jesu komme (2: 1—12). Brødrene må ikke la seg skremme ved noe budskap om at Jehovas dag står for døren. «Først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn.» De vet nå «hva som holder igjen», men lovløshetens hemmelighet er alt virksom. Når det som holder igjen, ryddes av veien, «da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme». Den lovløses komme skjer etter Satans kraftige virksomhet og med Satans forførelse, og Gud lar en kraftig villfarelse komme, slik at de som ikke har tatt imot kjærligheten til sannheten, må tro løgnen. — 2: 3, 6, 8.

7. Hvordan kan de stå støtt og bli bevart fra den onde?

⁷ Stå støtt i troen (2: 13—3: 18). Paulus fortsetter: «Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.» Det var for at de skulle oppnå frelse, at evangeliet var blitt forkynt for dem. Brødrene må derfor stå støtt og holde fast ved de lærdommer som de har lært, slik at Jesus Kristus og Faderen, som elsket dem og ga dem evig trøst og håp, må styrke dem «i all god gjerning og tale». (2: 13, 17) Paulus oppfordrer dem så til å be om «at Herrens ord må ha framgang og bli forherliget». (3: 1) Herren, som er trofast, skal styrke dem og bevare dem fra den onde (NW). Det er dessuten Paulus’ bønn at Herren må styre deres hjerte til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet.

8. Hvilken alvorlig formaning blir gitt dem, og hvordan hadde Paulus og de som hadde vært sammen med ham, satt et eksempel for dem?

⁸ Deretter kommer Paulus med følgende alvorlige formaning: «Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke etter den lærdom som de fikk av oss.» (3: 6) Apostelen minner dem om det eksempel han og de misjonærer som hadde vært sammen med ham, hadde satt, hvordan de hadde arbeidet natt og dag, for at de ikke skulle være noen av dem til byrde. Derfor hadde de også kunnet si: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» Men nå hører de at noen i menigheten vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir seg av med ting som ikke kommer dem ved. Disse bør arbeide og ete sitt eget brød. — 2 Tess. 3: 10; 1 Tess. 4: 11.

9. Hva sier Paulus angående det å gjøre det som er rett, og å få dem som ikke er lydige mot Paulus’ ord, til å gå i seg selv, og hvordan avslutter han sitt brev?

⁹ Brødrene må ikke bli trette av å gjøre det som er rett. Men hvis noen ikke lyder Paulus’ ord i brevet, skal menigheten ikke ha noen omgang med ham, for at han må gå i seg selv. Samtidig skal brødrene formane ham som en bror. Paulus ber så at fredens Herre må gi dem «fred alltid, i alle måter», og avslutter brevet med en hilsen som han har skrevet med sin egen hånd. — 2 Tess. 3: 16.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

10. Hva er noen av de grunnleggende læresetninger og prinsipper som blir behandlet i 2 Tessalonikerne?

¹⁰ Dette korte inspirerte brevet til tessalonikerne kommer inn på en rekke ting i forbindelse med den kristne sannhet som alle er nyttige å dvele ved. Tenk over følgende grunnleggende læresetninger og prinsipper som vi blir gjort oppmerksom på: Jehova er frelsens Gud, og han helliggjør ved ånden og ved tro på sannheten (2: 13); de kristne må holde ut under trengsel hvis de skal bli aktet verdige til Guds rike (1: 4, 5); kristne mennesker skal samles hos Herren Jesus ved hans komme (2: 1); Jehovas rettferdige dom vil komme over dem som ikke er lydige mot evangeliet (1: 5—8); de som er kalt, vil bli herliggjort i forening med Kristus Jesus i samsvar med Guds ufortjente godhet (1: 12, NW); de blir kalt ved forkynnelsen av evangeliet (2: 14); tro er et krav (1: 3, 4, 10, 11; 2: 13; 3: 2); det er riktig å arbeide for å forsørge seg selv i tjenesten; den som ikke gjør det, blir lat og begynner å gi seg av med ting som ikke kommer ham ved (3: 8—12); kjærligheten til Gud er forbundet med tålmodighet (3: 5). Hvilken skatt av oppbyggende opplysninger kan en ikke finne i bare ett slikt inspirert brev!

11. Hvilke viktige opplysninger og hvilken forsikring blir gitt i forbindelse med Riket?

¹¹ I dette brevet viser Paulus hvilken kjærlig omsorg han har for sine brødre i Tessalonika, og hvor interessert han er i at enheten blant dem skal bevares, og i at menigheten skal ha framgang. Han korrigerer deres syn med hensyn til tiden for Herrens gjenkomst og viser at «syndens menneske» først må åpenbares, og at det vil sette seg i ’Guds tempel og gi seg ut for å være Gud’. De som «finnes verdige til Guds rike», kan imidlertid være fullstendig forvisset om at Herren Jesus i sin tid vil åpenbares fra himmelen med luende ild og ta hevn «når han kommer på hin dag for å vise seg herlig i [sammen med, NW] sine hellige og underfull i alle de troende». — 2: 3, 4; 1: 5, 10.