HVORFOR DEN ER NYTTIG

15. Hvilken advarsel blir gitt i forbindelse med spekulasjoner og filosofiske tanker?

¹⁵ Dette brevet tjener som en kraftig advarsel mot å beskjeftige seg med nytteløse spekulasjoner og filosofiske tanker. «Ordkrig» skyldes stolthet og er et tegn på åndelig sykdom (NW). Slike ting må unngås, for Paulus viser at de utgjør en hindring for ens åndelige vekst, og at de «snarere framkaller spørsmål til granskning enn en tildeling av noe fra Gud i forbindelse med troen». (1 Tim. 6: 3—6; 1: 4, NW) De er i likhet med kjødets gjerninger «imot den sunne lære, etter evangeliet om den salige [lykkelige, NW] Guds herlighet». — 1 Tim. 1: 10, 11.

16. Hvilket råd gir Paulus med hensyn til materialisme?

¹⁶ De kristne som bodde blant de pengekjære menneskene i Efesos, trengte tydeligvis å bli rådet til å motstå materialismen og unngå dens snarer. Paulus’ ord til dem i denne forbindelse er ofte blitt sitert: «Pengekjærhet er en rot til alt ondt.» Men hvor få er det ikke som virkelig har gitt akt på disse ordene! Sanne kristne må imidlertid alltid huske disse ordene. Det betyr liv for dem. De må unnfly materialismens snare med dens skadelige lyster og ikke sette sitt håp «til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte». — 1 Tim. 6: 6—12, 17—19.

17. Hvilket råd som Paulus ga Timoteus, er også et betimelig råd til alle nidkjære unge Ordets tjenere i vår tid?

¹⁷ Paulus’ brev viser at Timoteus selv var et godt eksempel på hvordan en kristen bør være. Selv om han var ung, var han moden i åndelig henseende. Han hadde ønsket å bli skikket til å påta seg en tilsynsmanns oppgave, og han var blitt rikelig velsignet med privilegier. I likhet med nidkjære unge Ordets tjenere i vår tid trengte han imidlertid å fortsette å tenke på disse ting, å leve i disse ting, slik at han kunne gjøre ytterligere framskritt. Følgende ord av Paulus er et betimelig råd til alle som ønsker å kunne glede seg over å gå framover hva kristen modenhet angår: «Gi [gi stadig, NW] akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 15, 16.

18. Hvilken ordning i menigheten blir tydelig forklart, og hvordan henviser Paulus til de hebraiske skrifter, som en autoritet?

¹⁸ Dette inspirerte brevet vil gi oss en dypere verdsettelse av Guds ordning. Det viser hvordan både mannen og kvinnen kan bidra til at den teokratiske ordning i menigheten blir opprettholdt. (1 Tim. 2: 8—15) Det viser også hvilke kvalifikasjoner tilsynsmannen og de øvrige tjenerne i menigheten må ha. Det blir på den måten den hellige ånd som avgjør hvilke krav de som har spesielle oppgaver i menigheten, må oppfylle. Alle innvigde Ordets tjenere blir dessuten oppfordret til å bestrebe seg på å oppfylle disse kravene, for det sies: «Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1—13) Tilsynsmannens holdning overfor kjønnene og de forskjellige aldersgrupper i menigheten blir også drøftet, og det blir vist at det må føres fram vitner i forbindelse med en klage. Da Paulus understreker at de eldste som arbeider hardt i tale og undervisning, er dobbelt ære verd, henviser han to ganger til de hebraiske skrifter som en autoritet. Han sier: «For Skriften sier: Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker. Og en arbeider er sin lønn verd.» — 1 Tim. 5: 1—3, 9, 10, 19—21, 17, 18; 5 Mos. 25: 4; 3 Mos. 19: 13.

19. Hvordan blir det lagt vekt på håpet om Riket, og hvilken oppfordring blir gitt på bakgrunn av dette?

¹⁹ Etter at Paulus har kommet med alle disse gode rådene, legger han til at budet må holdes rent og ulastelig ’inntil vår Herre Jesus Kristus åpenbares, han som er kongenes konge og herrenes herre’. Paulus avslutter så brevet med en kraftig oppfordring til de kristne, som har Riket å se fram til, om å «gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv». (1 Tim. 6: 14, 15, 18, 19) Ja, all den fine veiledning som finnes i 1 Timoteus, er i sannhet nyttig!

«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 55. bok — 2 Timoteus

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 65 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

1. Hvilken forfølgelse ble satt i gang i Roma omkring år 64 e. Kr., og hva var bakgrunnen for den?

PAULUS var igjen fange i Roma. De forhold han nå levde under, var imidlertid vanskeligere enn de forhold han levde under første gang. Det var omkring årene 64—65 e. Kr. En stor brann hadde herjet Roma i juli 64 og forårsaket store skader i ti av de 14 bydelene. Ifølge den romerske historieskriveren Tacitus kunne ikke keiser Nero «gjøre ende på den farlige oppfatning at brannen var påsatt etter ordre. For å få avlivet disse ryktene skjøt Nero skylden på en klasse mennesker som var hatet for sine vederstyggeligheter, og som ble kalt kristne av befolkningen, og han utsatte dem for den mest raffinerte tortur. . . . En umåtelig mengde mennesker ble dømt, ikke så meget for den forbrytelse å ha stukket byen i brann som for å nære hat til menneskeheten. Det ble sørget for at de døde på mange slags vanærende måter. De ble dekket med dyrehuder og revet i hjel av hunder, eller de ble naglet til kors, eller de ble dømt til å brennes og måtte tjene som lysende fakler om kvelden, etter at dagslyset hadde forsvunnet. Nero lot sine hager bli brukt til dette skuespillet . . . en begynte å føle medynk med de kristne, for utryddelsen av dem var ikke til offentlighetens beste, men tjente til å tilfredsstille én manns grusomme lyster».a

2. Under hvilke omstendigheter skrev Paulus 2 Timoteus, og hvorfor satte han så stor pris på Onesiforus?

² Det var like etter at denne voldsomme forfølgelse av de kristne var blitt satt i gang, at Paulus igjen befant seg i Roma som fange. Denne gangen var han i lenker. Han regnet ikke med å bli løslatt, men ventet bare på å få sin endelige dom og så bli henrettet. Det var få som kom og besøkte ham. Enhver som åpent bekjente at han var en kristen, risikerte å bli arrestert og torturert til døde. Det er grunnen til at Paulus satte så stor pris på at en av brødrene fra Efesos besøkte ham. Han skriver: «Herren vise miskunn mot Onesiforus’ hus! for han har ofte vederkveget meg og ikke skammet seg ved mine lenker; men da han var kommet til Roma, søkte han med stor iver etter meg og fant meg.» (2 Tim. 1: 16, 17) Paulus, som skriver i skyggen av døden, omtaler seg selv som «Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus». (2 Tim. 1: 1) Han visste at han ville få liv sammen med Kristus. Han hadde forkynt i mange av de viktigste byene i den da kjente verden, fra Jerusalem til Roma, ja, muligens helt til Spania. (Rom. 15: 24, 28) Han hadde fullendt løpet i trofasthet. — 2 Tim. 4: 6—8.

3. Når ble brevet skrevet, og hvordan har det vært til hjelp for kristne til alle tider?

³ Paulus skrev antagelig dette brevet i år 65, like før han led martyrdøden. Timoteus var sannsynligvis fremdeles i Efesos, for Paulus hadde oppmuntret ham til å bli der. (1 Tim. 1: 3) To ganger oppfordrer han imidlertid Timoteus til snart å komme til ham, og han ber ham ha med seg Markus og også den kappen og bokrullene som han hadde latt bli i Troas. (2 Tim. 4: 9, 11, 13, 21) Trass i at Paulus skrev dette brevet under så vanskelige forhold, var det til stor oppmuntring for Timoteus, ja, dets gagnlige veiledning har vært til oppmuntring for sanne kristne til alle tider.

4. Hva er det som viser at denne boken er autentisk og kanonisk?

⁴ Annen Timoteus er autentisk og kanonisk av de samme grunner som vi allerede har vist at 1 Timoteus er det. Dette brevet ble anerkjent og brukt av skribenter og kommentatorer i den første kristne tid, deriblant Polykarp.

INNHOLDET AV 2 TIMOTEUS

5. Hva slags tro har Timoteus, men hva må han likevel fortsette å gjøre?

⁵ «Ha til forbilde de sunne ord» (1: 1—3: 17). Paulus forteller Timoteus at han aldri glemmer ham i sine bønner, og at han er full av lengsel etter å se ham. Han minnes «den uskrømtede tro» som er i Timoteus, og som først bodde i Timoteus’ mormor, Lois, og i hans mor, Eunike. Timoteus bør igjen opptenne den nådegave som er i ham, «for Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd». Han må derfor ikke skamme seg ved vitnesbyrdet eller ved at han må lide ondt for evangeliet, for Guds nåde eller ufortjente godhet er blitt åpenbart ved Frelserens, Jesu Kristi, åpenbarelse. Timoteus må «ha til forbilde de sunne ord» og ta vare på dem som på en fager skatt. — 1: 5, 7, 13.

6. Hvilken veiledning gir Paulus i forbindelse med det å lære, og hvordan kan Timoteus være en arbeider som holder prøve, og et kar til ære?

⁶ Timoteus skal overgi det som han har lært av Paulus, til «trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre». Han bør vise seg som en god Kristi Jesu stridsmann. En som gjør krigstjeneste, blander seg ikke inn i livets sysler. Og den som strider i veddekamp, får bare kransen hvis han strider på den rette måte. Timoteus må stadig tenke over Paulus’ ord, slik at han kan få innsikt i alle ting (NW). Det som er viktig for ham å huske på og minne andre om, er at ’Jesus Kristus, av Davids ætt, er oppstanden fra de døde’, og at de utvalgte som holder ut, skal vinne frelsen i Kristus og bli belønnet med å få herske med ham. Timoteus må legge vinn på å framstille seg for Gud som en arbeider som holder prøve, og holde seg fra det vanhellige tomme snakk som eter om seg som dødt kjøtt. I et stort hus blir de kar som er til ære, holdt fra de kar som er til vanære. På lignende måte må Timoteus, viser Paulus, ’fly ungdommens lyster og jage etter rettferdighet, tro, kjærlighet og fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte’. En Herrens tjener må være mild imot alle og dugelig til å lære andre, og han må irettesette med saktmodighet. — 2: 2, 8, 22.

7. Hvorfor skulle Skriften være spesielt nyttig i «de siste dager»?

⁷ «I de siste dager» skal det komme vanskelige tider. Menneskene skal da ha gudfryktighets skinn, men fornekte dens kraft. De skal være slike som «alltid lærer og likevel aldri kan komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». Men Timoteus har etterfulgt Paulus i lære og ferd og forfølgelser, som Paulus har utholdt mange av, men som Herren har fridd ham ut av. «Og,» sier Paulus videre, «alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Timoteus bør imidlertid bli i det som han har lært fra barndommen av, som kan gjøre ham vis til frelse, for «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig». — 3: 1, 7, 12, 16, vers 7 og 16 fra NW.

8. Hva oppfordrer Paulus Timoteus til, og hva gleder han seg over med hensyn til seg selv?

⁸ Om å fullføre tjenesten (4: 1—22). Paulus oppfordrer Timoteus til å forkynne ordet og holde iherdig på med det. Det skal komme en tid da menneskene ikke skal tåle den sunne lære, men vende seg til falske lærere. Timoteus må imidlertid være edru i alle ting, ’gjøre en evangelists gjerning, fullføre sin tjeneste’. Paulus vet at tiden for hans bortgang nærmer seg, og han gleder seg over at han har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Nå ser han fram til belønningen, «rettferdighetens krans». — 4: 5, 8.

9. Hvilken tillit til Herrens makt gir Paulus uttrykk for?

⁹ Paulus ber Timoteus komme til ham snart og gir ham forskjellige instrukser i forbindelse med reisen. Paulus skriver at under hans første forsvar var ingen hos ham. Alle forlot ham. Men Herren sto hos ham og styrket ham, for at forkynnelsen skulle fullbyrdes blant folkeslagene. Ja, han er forvisset om at Herren skal fri ham fra all ond gjerning og frelse ham inn i sitt himmelske rike.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

10. a) Hva blir det i 2 Timoteus særlig understreket at «hele Skriften» er nyttig til, og hva bør derfor de kristne bestrebe seg på å bli? b) Hvilken innflytelse bør en unngå, og hvordan kan en gjøre det? c) Hva er det fortsatt stort behov for?

¹⁰ «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» Nyttig til hva? Paulus sier til Timoteus: «Til opplæring, til refselse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2 Tim. 3: 16, 17, NW) Vi ser således at betydningen av «opplæring» blir understreket i dette brevet. Alle som i vår tid elsker rettferdighet, vil ønske å gi akt på de forstandige råd som dette brevet inneholder, idet de bestreber seg på å bli Ordets forkynnere og legger vinn på å framstille seg for Gud som arbeidere som holder prøve, som arbeidere som «rettelig lærer sannhetens ord». Akkurat som tilfellet var i Efesos på Timoteus’ tid, så finnes det i vår tid noen som beskjeftiger seg med «dårlige og uforstandige stridsspørsmål», mennesker som «alltid lærer og likevel aldri kommer til nøyaktig kunnskap om sannheten», og som forkaster «den sunne lære», til fordel for lærere som klør dem i øret ved å tale i samsvar med deres selviske ønsker. (2 Tim. 2: 15, 23; 3: 7, NW; 4: 3, 4) Hvis en skal kunne unngå denne ødeleggende, verdslige innflytelse, er det nødvendig å «ha som forbilde de sunne ord» i tro og kjærlighet. Det er dessuten stort behov for at stadig flere blir lik «det Guds menneske» Timoteus, nemlig ’dugelige til å lære andre’, både innenfor og utenfor menigheten. Lykkelige er de som påtar seg et slikt ansvar, som blir ’dugelige til å lære andre med saktmodighet’, og som forkynner ordet «med all langmodighet og lære»! — 2 Tim. 1: 13; 2: 2, 24, 25; 4: 2.

11. Hvilket råd blir gitt med hensyn til de unge?

¹¹ Som Paulus sa, hadde Timoteus «fra barndommen av» kjent de hellige skrifter på grunn av den opplæring han hadde fått av Lois og Eunike. Det at Paulus sier «fra barndommen av», viser når opplæringen i Bibelen bør begynne. Men hva bør en gjøre hvis de unges nidkjærhet senere begynner å svekkes? Paulus gir det råd at en skal opptenne «krafts og kjærlighets og sindighets ånd» og sørge for å bevare den uskrømtede tro. «I de siste dager,» sier han, skal det bli vanskelige tider. Kriminaliteten skal tilta, og det skal oppstå falske lærer. Det er grunnen til at det er så viktig for alle, både unge og gamle, å ’være edrue i alle ting og fullføre sin tjeneste’. — 2 Tim. 3: 15; 1: 5—7; 3: 1—5; 4: 5.

12. a) Hvordan retter Paulus oppmerksomheten mot Rikets Ætt, og hvilket håp gir han uttrykk for? b) Hvordan kan Guds tjenere i vår tid legge den samme innstilling for dagen som Paulus?

¹² Prisen er verd å stride for. (2 Tim. 2: 3—7) I denne forbindelse retter Paulus oppmerksomheten mot Rikets Ætt og sier: «Kom Jesus Kristus i hu, som er oppstanden fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.» Det var hans håp å forbli forent med denne Ætt. Lenger ute i brevet taler han om at tiden for hans henrettelse nærmer seg, og sier så: «Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.» (2 Tim. 2: 8; 4: 8) Hvor lykkelige kan ikke alle de være som kan se tilbake på mange års trofast tjeneste, og som kan si det samme som Paulus! Dette krever imidlertid at de bevarer sin ulastelighet nå, at de elsker Jesu Kristi åpenbarelse og legger for dagen den samme tillit som Paulus, som skrev: «Herren skal fri meg fra all ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen.» — 2 Tim. 4: 18.