i et ukjent strøk en stund, gikk hun inn i en kirke som sto åpen, og der sovnet hun. Da hun våknet, fikk hun se to forsagte, fattigslig kledde barn som sto og stirret på henne et stykke borte. Da hun fikk vite at de var foreldreløse, tok hun dem med et sted og kjøpte noen forfriskninger til dem, pratet med dem og kjøpte til slutt noen presanger til dem. Hjalp dette kvinnen til å overvinne sorgen over å ha mistet sin mann? Hun forteller:

«Disse to små foreldreløse barna gjorde mer for meg enn jeg gjorde for dem. Denne opplevelsen viste meg igjen at det er nødvendig å gjøre andre lykkelige for selv å kunne være lykkelig. Jeg oppdaget at lykke er noe som smitter. Når vi gir, mottar vi også. Ved å hjelpe andre og gi som et utslag av kjærlighet hadde jeg overvunnet bekymringen og sorgen og selvmedlidenheten og følte meg som et nytt menneske. Og jeg var et nytt menneske — ikke bare da, men også i de årene som fulgte.»

Mennesker som føler at de ikke lenger kan mestre situasjonen, synes kanskje at de trenger hjelp, i stedet for å føle at de kan yte hjelp. Når en har vist andre vennlighet, vil en imidlertid alltid føle seg oppløftet og synes at livet er litt lettere. Jesus Kristus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Ap. gj. 20: 35, NTN) Men sett at du hverken har penger eller andre materielle ting å gi bort. Tenk på en annen opplevelse, som hjalp en kvinne til å overvinne sin fortvilelse.

«Det som jeg syntes var så tragisk da jeg var pike og ung kvinne, var at vi var så fattige. Vi kunne aldri føre den form for selskapelighet som andre piker i min samfunnsgruppe kunne. Klærne mine var aldri av beste kvalitet. Jeg vokste fra dem, og de passet ikke, og ofte var de umoderne. Jeg følte meg så ydmyket og så skamfull at jeg ofte gråt meg i søvn.

I ren og skjær desperasjon fant jeg så på at jeg alltid skulle be ham som var min kavaler i middagsselskaper, om å fortelle om sine opplevelser, sine tanker og sine planer for framtiden. Jeg stilte ikke disse spørsmålene fordi jeg var spesielt interessert i svarene. Jeg gjorde det bare for å forhindre at kavaleren min så på de fattigslige klærne mine.

Men det hendte noe merkelig: Mens jeg hørte på disse unge mennene snakke og fikk vite mer om dem, ble jeg virkelig interessert i å høre hva de hadde å fortelle. Jeg ble så interessert at det hendte at jeg glemte å tenke på klærne mine.’ Men det utrolige var dette: Ettersom jeg var en god tilhører og oppfordret guttene til å snakke om seg selv, gjorde jeg dem lykkelige, og jeg ble etter hvert den mest populære piken i vår samfunnsgruppe. Tre av disse mennene fridde til meg.»

Den tredje opplevelsen har å gjøre med å gi åndelige verdier. Den kom også helt uventet og hjalp vedkommende til bedre å avfinne seg med en kronisk sykdom. Et av Jehovas vitner forteller:

«Jeg hadde nettopp vært 10—12 dager på sykehuset igjen på grunn av en kronisk sykdom som stadig blir verre. Nå da jeg hadde kommet hjem, planla jeg enda en gang å gå ut fra hus til hus for å snakke med folk om Bibelens sannheter. Men da denne dagen kom, følte jeg meg ualminnelig nedtrykt. Jeg bestemte meg for å gå likevel, men sa til henne som skulle gå sammen med meg: ’I formiddag må jeg bare få lov til å høre på. Jeg orker knapt nok å snakke med mine venner, langt mindre med fremmede.’

Det var i orden for henne. Hun banket på en dør og begynte å snakke med en kvinne, som etter en stund ba oss inn. Jeg begynte straks å delta i samtalen og viste beboeren noen tanker fra Bibelen. Da jeg la merke til at hun satte pris på det hun hørte, forsvant min nedtrykthet, og jeg følte en sterk glede. Da vi gikk derfra, tror jeg ikke engang at jeg kunne fortelle hva det vil si å være nedtrykt. Den glede det gir å dele Bibelens sannheter med andre, er ubeskrivelig.»

Hender det at du føler at alt er håpløst? Da bør du bekjempe selvmedlidenheten med alle midler. Prøv å finne måter du kan hjelpe andre på. Selv om dette kanskje ikke fjerner årsaken til din sorg, vil det helt sikkert hjelpe deg til å mestre situasjonen. — Luk. 6: 38; Fil. 4: 8, 9.

En natt om bord i «Arken»

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Kenya

HVORDAN ville du like å tilbringe en natt i Arken? Arken er en treetasjes bygning som hovedsakelig er laget av tre. Nei, denne arken ble ikke bygd av Noah. Men den arken Noah og hans familie bygde for over 4300 år siden, har uten tvil inspirert dem som bygde denne moderne utgaven.

Vår tids ark ligger i et skogsområde på en 2300 meter høy utløper av Aberdare-fjellkjeden i Kenya. Inne i Arken kan de besøkende betrakte dyrene utenfor. Denne bygningen er et ledd i de bestrebelser Kenya gjør seg for å gi folk fra hele verden anledning til å iaktta og studere dyrene i deres naturlige omgivelser, i reservater som er spesielt satt til side for å bevare mange ville dyrearter som står i fare for å bli utryddet.

Vi planlegger å tilbringe en natt i Arken sammen med en hel del andre besøkende. «Men,» spør du kanskje, «hvordan kan en se dyrene når det er mørkt?» Jo, dette er mulig på grunn av prosjektører som er tent hele natten. Disse kunstige «månene» er laget slik at de ikke skremmer eller forstyrrer selv de mest fryktsomme dyrene.

Reisen

Turen begynner i Nairobi, i nærheten av den store østafrikanske søkkegropen, Rift Valley. Etter frokosten nyter vi i ro og mak en tre timers biltur gjennom kikuyustammens område. Det første stoppestedet er like utenfor byen Nyeri, ved Aberdare Country Club. Dette skal være vårt utgangspunkt. Stedet er omgitt av skogkledde skråninger med en overdådig rikdom av