«Måtte dere være ved god helse!»

MED disse ordene avsluttet de kristnes styrende råd i det første århundre et brev til menighetene. Det greske uttrykket de brukte, innebar tanken: ’Vær sterke, lev vel, vær ved god helse!’ — Apostlenes gjerninger 15: 29, NW.

Selv om uttrykket «måtte dere være ved god helse» var det vi kaller brevets avslutningsord, berører det noe som vi alle er opptatt av — vår helse. Folk har til alle tider prøvd å oppnå bedre helse. Men har du lagt merke til at mange i vår tid ser ut til å være overdrevent opptatt av sin helse? Har du lurt på hva som er et likevektig syn for en kristen?

Hva som berører synet på helsen

Den voldsomme interessen for helsespørsmål gjenspeiler kanskje at folk innser at de er dødelige. Døden kommer så altfor fort! (Salme 90: 10) Hvis noen tror at dette liv er alt de kan vente seg, er det forståelig at de vil gjøre nesten hva som helst for å unngå sykdommer som kan framskynde døden.

Folks syn på helsespørsmål er også i mange tilfelle berørt av den utbredte mistilliten til «det bestående», deriblant representantene for den tradisjonelle legevitenskap. Denne mistilliten får mange til å tvile på verdien av visse matvareprodukter som er i handelen. Millioner har merket seg at for mye ferdigmat, som ofte har kjemiske tilsetningsstoffer, er skadelig for helsen, og har valgt å spise minst mulig av den slags mat. Mange er så sterke tilhengere av «biodynamiske» produkter at de omtrent ikke spiser annet. Andre minnes slike tragedier som thalidomid-tragedien og stiller seg skeptisk til medikamenter. De antar at medikamenter som farmasøytiske bedrifter reklamerer for, og som travle leger foreskriver uten å ha foretatt så grundige undersøkelser, har sine bivirkninger.

En følge av alt dette er at folk opptrer mer uavhengig i helsespørsmål. Du er sikkert enig i at et voksent menneske bør treffe sine egne avgjørelser i spørsmål som angår dets helse, på grunnlag av pålitelige opplysninger om de forskjellige valgmulighetene. Men er det noen faremomenter som vi bør ta i betraktning? Kan Bibelen hjelpe oss i spørsmål som gjelder vår helse?

Kristendommen og helsen

Det brevet som det styrende råd sendte ut i det første århundre, sa at de kristne skulle ’holde seg borte fra hor og fra blod’. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Dette er et forstandig råd også fra et helsemessig synspunkt. Utukt eller hor kan resultere i kjønnssykdommer og uønskede svangerskap. Tusener som har fått blodoverføring, har pådratt seg hepatitt og slike sykdommer som den ofte dødelige virussykdommen pave Johannes Paul II pådrog seg.

Tenk også på de åpenbare helsemessige fordeler det er ved å følge Guds veiledning når det gjelder drukkenskap og røkning. Det er blitt regnet ut at 60 prosent av de utgiftene amerikanerne har på grunn av dårlig helse, kan tilskrives sykdommer som skyldes bruken av alkohol og tobakk. — Ordspråkene 20: 1; 2. Korinter 7: 1.a

Bibelen beskytter vår helse på andre måter også. Det forstår vi når vi tenker på hva den sier om renslighet. (2. Mosebok 30: 17—21; 5. Mosebok 23: 12—14) Den ånd som en kristen framelsker når han studerer Bibelen, kan også forbedre hans helse. Når han bestreber seg på å være mild, vennlig og kjærlig, blir forholdet mellom ham og andre fredeligere, og det er en beskyttelse for helsen. (Ordspråkene 14: 30) De kristnes høye aktelse for livet får dem dessuten til å treffe rimelige forholdsregler og ikke løpe unødige risikoer. De er for eksempel kanskje mer påpasselige enn andre med å bruke bilbelte. (Apostlenes gjerninger 17: 24, 25, 28) Dr. K. L. White, visedirektør for Rockefeller institutt for medisinsk forskning, sa at slike ting som «livsstil og personlig oppførsel» er «faktorer som i vesentlig grad innvirker på det enkelte menneskes helse».

Så har vi det bibelske rådet: «Dersom du finner honning, så spis bare det du trenger; ellers blir du for mett og spytter den ut. Å spise mye [for meget, EN] honning er ikke av det gode.» (Ordspråkene 25: 16, 27) Uansett hvilke fortrinn honning kan ha framfor sukker som søtningsmiddel, inneholder dette rådet en god regel: Vis måtehold, uansett hva du spiser. Hvis en har variert kost og unngår å spise for mye av noe, er det bra for helsen. Det som sies om honning, kan i virkeligheten sies om mye av det folk spiser for å oppnå bedre helse.

Vitaminer, mineraler og urter

Bedre ernæring har ført til en bedring av helsetilstanden. En viktig faktor i denne forbindelse har vært oppdagelsen av kroppens behov for vitaminer og mineraler. Slike mangelsykdommer som beriberi, pellagra, skjørbuk og engelsk syke kan helbredes eller forebygges ved hjelp av et balansert kosthold med tilstrekkelig av vitaminene B, C og D. Og etter hvert som legene er blitt mer engasjert i ernæringsforskningen, er det ting som tyder på at også andre sykdommer kan helbredes eller lindres ved hjelp av store doser vitaminer og mineraler gitt under legekontroll.

Men mange har på egen hånd begynt å ta store doser av forskjellige stoffer som tilskudd til maten, som om de skulle lide av en alvorlig mangel på et eller annet. Noen av dem som på denne måten «er sin egen lege», tenker som så: «Hvis litt er bra, er mye bedre» og: «Vitaminer og mineraler kan ikke gjøre noen skade, for kroppen kvitter seg med det den ikke trenger.» Hvis en spiser for mye av visse vitaminer, er det sant at de «går ned i magen og ut igjen». (Matteus 15: 17) Det blir dyre avfallsstoffer. Men andre vitaminer og mineraler virker på den måten at hvis du tar for mye av dem, slutter de å opptre som næringsstoffer og begynner å virke som medikamenter. De kan til og med være meget giftige.

Mange har skadd organer ved å ta for store doser av visse vitaminer. Et graverende eksempel har vi i en mann i Storbritannia som tok store doser vitamin A og drakk store mengder gulrotsaft. Han døde av hypervitaminose. En rekke barn er også blitt påført skade på grunn av at de har fått for store doser vitaminer av foreldrene, som naturligvis har vært velmenende, men som har hatt mangelfull viten om den rette ernæring. En øyelege og øyekirurg kommer med denne iakttagelsen når det gjelder mineraler: «Jeg er bekymret for mange som tar store doser kalsium, kobber, sink og krom. Jeg har begynt å finne symptomer på blindhet hos søsken i aldersgruppen 20—30 år.» Husk Bibelens vise råd om honning. For mye kan skade deg, enten det gjelder et syntetisk middel eller naturlige vitaminer, mineraler eller urter.

Ja, det er på sin plass å være forsiktig med urter også. Noen urter har medisinsk verdi. Digitalis og kinin kommer for eksempel fra urter. En undersøkelse som ble foretatt i Kenya, viste at «minst 50 prosent av de urtemedisiner som blir brukt av heksedoktorene, har medisinsk verdi». Men det betyr at mange kanskje ikke har noen som helst verdi. Og det at Jehova i begynnelsen gav menneskene «planter» å spise, betyr ikke at det er trygt å spise alle urter. Tobakk og marihuana er «urter». — 1. Mosebok 1: 29, 30.

Urter som ser ut til å hjelpe noen, kan dessuten være skadelige for andre. En reisende tilsynsmann hadde smerter i magen. Velmenende venner oppfordret ham til å ta en populær urtemedisin. Men da smertene ikke gav seg, gikk han til en lege, som foretok grundige undersøkelser og påviste gallestein. Legen oppdaget også at pasientens blod ikke levret seg; hvis han hadde skåret seg, kunne han ha forblødd. Da legen fikk høre om urtemedisinen, sa han at den var kjent for å hindre blodet i å levre seg. Så snart pasienten sluttet å ta denne medisinen, ble han også kvitt dette problemet.

Å komme med forslag

Det er helt forståelig at en som vil hjelpe en syk venn eller slektning, kanskje vil foreslå noe som han mener har hjulpet ham selv, eller som han har hørt er virkningsfullt. Det kan være et utslag av kristen godhet å gjøre det. Apostelen Paulus rådet for eksempel den unge Timoteus til å unngå det lokale drikkevann og heller ’bruke litt vin for sin mage og fordi han så ofte var syk’. — 1. Timoteus 5: 23.

En som til stadighet anbefaler medikamenter, vitaminer, mineraler eller urter, bør imidlertid være forsiktig, særlig hvis han ikke sitter inne med omfattende viten om helsespørsmål og om kroppens organer. Han bør spørre seg selv: Kjenner jeg virkelig alle de faktiske forhold? Det ser ut til at et bestemt legemiddel eller visse vitaminer, mineraler eller urter har hjulpet meg, men vet jeg om dette kanskje kan skade en annen? Hvis det gjorde det, ville jeg da ha en del av skylden for det? Og hvis jeg nå foreslår noe som er ufarlig, men også uten virkning, kan jeg da være årsak til at vedkommende ikke sørger for å få den rette behandling før tilstanden er blitt kritisk eller kanskje dødelig? — Jevnfør 1. Timoteus 5: 22.

Noen er blitt ualminnelig begeistret for et eller annet middel. Vi skal her nevne et ytterliggående eksempel. En kristen eldste fikk et brev fra en venn av seg som solgte vitaminer. I brevet het det blant annet: ’Det er en logisk og forbløffende forklaring på at dette (merket) gir resultater. Det er akkurat som «sannheten» sammenlignet med «Babylon den store». Noen ganger skjønner jeg ikke engang hvordan noen av brødrene og søstrene har fått sannheten. De ignorerer Ordspråkene 18: 13, trass i at vårt eneste ønske er å hjelpe dem.’

At noen av en eller annen grunn kan utvikle en nærmest religiøs nidkjærhet i slike spørsmål, understreker hvor viktig det er at alle kristne er på vakt, slik at de ikke mister likevekten.

Andre spørsmål

Som kristne kan vi være takknemlige for at vi har den veiledning Guds Ord inneholder, for den hjelper oss på forskjellige måter til å bevare en god helse. Men det er også andre sider ved denne saken som fortjener å bli viet oppmerksomhet, for eksempel: Hvordan kan jeg avgjøre hva slags behandling jeg skal velge? Hva med uortodokse behandlingsformer og metoder for diagnose? Er det åndelige faremomenter forbundet med noen slike? Hvordan bør ditt syn på Guds rike berøre ditt syn på helsespørsmål? Den neste artikkelen vil ta opp dette.

«God helse» og kristen rimelighet

APOSTELEN Paulus skrev til de kristne i det gamle Filippi: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» På denne måten oppfordret han dem og alle andre kristne til å være fornuftige og likevektige og vise måtehold. — Filipperne 4: 5, NW.

Vi trenger å være fornuftige i spørsmål som gjelder vår helse. Vi må for eksempel sky fråtsing og andre ytterligheter i matveien, og vi bør sørge for å få nok mosjon og hvile. Vår holdning til forskjellige behandlingsmåter bør likeledes være basert på sunn fornuft. Vi må passe på at vi ikke blir følelsesmessig engasjert i en eller annen helsemessig motesak. Vi må også vise sunn fornuft for å bevare likevekten mellom vår åndelige helse og vår fysiske helse. Vi må ’forvisse oss om de viktigere ting’, slik at vår helse ikke får så stor plass i vårt liv at Guds rike kommer på annenplass. — Filipperne 1: 10, NW.

Valg av behandlingsmåte

Vi gjør vel i å huske at også medisinske og helsemessige spørsmål kan bli påvirket av moteluner og av det som er populært. Du husker sikkert behandlingsmåter som en gang var svært populære, men som ikke lenger er aktuelle. Husker du den tiden da legene behandlet kviser med røntgenstråler, fjernet mandlene hos barn av helt uvesentlige årsaker og skrev ut de nye sulfapreparatene eller penicillin for nesten en hvilken som helst betennelse? Tidene har forandret seg. Disse behandlingsmåtene kan naturligvis være på sin plass i noen tilfelle, men erfaringen og forskningen har vist at de har visse uønskede bivirkninger, eller at de bør anvendes med stor forsiktighet.

Når utdannede leger som har studert «den vitenskapelige metode» og lært å ta visse forbehold overfor nye medikamenter og behandlingsmåter, kan la seg påvirke av populære oppfatninger, hvor mye lettere er det ikke da for lekfolk å la seg rive med når et nytt middel eller en ny behandlingsmåte slår an! Og millioner har latt seg rive med. De har ofte godtatt en behandlingsmåte som har begrenset terapeutisk verdi, men som er blitt grovt misbrukt av personer med manglende kvalifikasjoner. Andre «helbredelsesmetoder» som er blitt populære, har vært fullstendig virkningsløse, fordi de rett og slett må betegnes som humbug.a De som stod bak dette, var menn som fant glede i å lure penger fra syke mennesker. Og noe som de kristne må være oppmerksom på, er at visse populære behandlingsmåter synes å ha hatt tilknytning til ’overnaturlige krefter’ eller spiritisme, som Bibelen fordømmer. — Jesaja 1: 13, NW; 5. Mosebok 18: 10—12.

«Men hvordan kan jeg vite om en behandlingsmåte bare er humbug?» spør kanskje noen. Det kan være vanskelig å avgjøre dette, for mange tidligere behandlingsmetoder som praktisk talt alle i dag innser var verdiløse, hadde navn som hørtes svært så vitenskapelige ut. Og den litteraturen som foreligger om disse diagnostiseringsmetodene, kommer ofte med forklaringer som kan virke troverdige. Hvor kan vi så få hjelp?b

Rimelighet i praksis

Disippelen Jakob skrev at «den visdom som er ovenfra, er . . . rimelig». (Jakob 3: 17, EN) Selv om en kristen ikke er noen ekspert på helsespørsmål, kan hans rimelighet hjelpe ham til å vurdere forskjellige diagnostiseringsmetoder og ulike behandlingsmåter.

Vi må naturligvis være klar over at mange helseproblemer kan angripes på flere måter; en aktiv kristen kan ikke sette seg inn i alle sammen. Men når han trenger behandling og noen anbefaler en bestemt behandlingsmåte, kan han spørre: «Virker denne behandlingsmåten fornuftig? Er den i overensstemmelse med det en vet om menneskekroppen og om sykdommer? Eller er den merkelig og besynderlig? Er det uopplyste mennesker eller slike som har økonomiske fordeler av metoden, som anbefaler den? Hvis jeg er i tvil, bør jeg da vente til jeg kan få flere opplysninger?»

Disse spørsmålene høres kanskje elementære ut, men det faktum at enkelte merkelige behandlingsmåter tidligere er blitt svært populære, viser at det har sin verdi å tenke over disse spørsmålene. Vi skal illustrere dette ved å fortelle om noe som nylig skjedde: En kvinne med vanlig utdannelse som var ansatt på et kontor, oppsøkte en naturlege, som foreskrev streng diett. Senere fortalte hun noen venner av seg at han hadde vist henne «flasker med svulster som hadde kommet ut med pasientenes avføring», deriblant en «hjernesvulst». Sunn fornuft vil få deg til å tenke: Vet folk flest hvordan en svulst ser ut? Hvordan kan de identifisere en svulst, uansett hvordan kroppen etter sigende har kvittet seg med den? Og ettersom hjernen er et lukket område, hvordan kan da en hjernesvulst passere gjennom tarmene eller komme ut av kroppen på noen annen måte?

Da mange av de diagnostiseringsmetoder som har vist seg å være verdiløse, ble anbefalt, var det dessuten tale om «mirakelmedisiner», usedvanlige «krefter i kroppen» eller underlige metoder som naturlegen benyttet for å foreta sine «avlesninger», kanskje ved hjelp av en pendel eller med utgangspunkt i en kroppsdel som ikke så ut til å ha noen forbindelse med den kroppsdelen som skulle undersøkes. Det ble appellert til følelser, mystikk eller til og med til spiritistiske krefter og ikke til folks sunne fornuft. — Jevnfør 3. Mosebok 19: 26.

Hva med anbefalinger fra andre?

Bibelen sier også: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15.

Det er ord som vi gjør vel i å følge. De fleste av oss har hørt om midler som er blitt anbefalt omtrent slik: «Legene sa til Jensen at han hadde fire måneder igjen å leve, men så tok han . . ., og nå er han helt frisk.» Enten nå Jensen hadde en alvorlig sykdom eller ikke, vet du sikkert at mange metoder som har vist seg å være humbug, er blitt anbefalt på samme måte. Dette betyr ikke at vi trenger å være kritiske hvis noen vi kjenner, forteller hva de personlig har opplevd. Men når vi skal treffe viktige avgjørelser i helsespørsmål, kan vi ikke ’tro alt som blir sagt’.

Sett at Jensen hadde en sykdom og ble frisk. Hva var grunnen til at han ble frisk? Inaktive medikamenter (placebo) spiller en viktig rolle, også innen tradisjonell legevitenskap. Undersøkelser har vist at anslagsvis 30—40 prosent av pasientene ble bedre etter å ha fått virkningsløse piller eller sprøyter som bare inneholdt vann. Science Digest (september 1981) sier: «Tro, håp og tillit, som alt sammen er viktig for placeboeffekten, kan til sine tider lege sår, forandre kroppens kjemi og til og med forandre forløpet av de mest hårdnakkete sykdommer.» Når du skal avgjøre hvor stor ’tro du skal ha på alt som blir sagt’, må du derfor huske på ’placeboeffekten’ og spørre: Har seriøs forskning og omfattende forsøk vist at metoden er effektiv?

Selv om en anbefalt metode ikke bare støttes av muntlige vitnesbyrd, bør en undersøke om den er akseptabel fra et moralsk eller et religiøst synspunkt. Den amerikanske legeforenings tidsskrift, JAMA, fortalte om en 28 år gammel kvinne som fikk lupus erythematosus, en alvorlig sykdom som kan påvises ved en rekke kliniske prøver. Hun ville ikke søke vanlig legehjelp, men henvendte seg til en heksedoktor som «fjernet den forbannelsen som hvilte over henne». Hun ble helt fri for symptomer og var øyensynlig helbredet. De som skrev rapporten i JAMA, ville gjerne vite hvordan en asiatisk heksedoktor kunne ’fjerne en ond ånd’ og helbrede kvinnen. Behandlingen var øyensynlig effektiv, men de kristne vil ta avstand fra den slags og andre former for behandling som de mener kan ha noe med spiritisme å gjøre. — Jevnfør Matteus 7: 22, 23.

Søk kvalifisert hjelp

Det er innlysende at vi mange ganger trenger råd fra sakkyndige med hensyn til behandlingsmåter og andre spørsmål som gjelder vår helse. Hvem kan vi stole på? Bibelen gjør denne kloke iakttagelsen: «Ser du en mann som er flink i sitt arbeid? Han kan tre i tjeneste hos konger.» — Ordspråkene 22: 29.

En mann som studerer et fag og blir dyktig i faget, blir anerkjent som en sakkyndig, ja, som en ekspert på sitt område. Dette gjelder også det medisinske område. Når du skal ta stilling til et råd som du har fått av en lege eller en annen, bør du derfor spørre deg selv: Hvilke kvalifikasjoner har han? Svaret avhenger ikke bare av hvilke titler han bruker, eller hvilke symboler som står sammen med navnet hans. Mange har antatt bestemte titler for å virke betydningsfulle. (Jevnfør Matteus 23: 6, 7.) Noen som liker å kalle seg «lege», stiller kanskje en diagnose eller foreskriver en behandling (gratis eller mot betalingc), til tross for at de bare har lest noen få bøker eller gjennomgått noen timers kurs.

Du bør også tenke over følgende: Hvilken opplæring har han fått, og hvor omfattende har den vært? Har han kyndige menneskers respekt, og blir han betraktet som dyktig og kompetent? Disippelen Lukas hadde tydeligvis studert og tilegnet seg så stor erfaring at da apostelen Paulus omtalte ham som «vår kjære Lukas, legen», ble hans kvalifikasjoner respektert. — Kolosserne 4: 14.

Det hender selvfølgelig også at noen som har god medisinsk utdannelse, kommer med et dårlig råd eller gir feil behandling. Hva er grunnen? Noen ganger skyldes det at de ikke er oppriktig interessert i pasientene. De har kanskje utformet en spesiell teori som de følger. Eller de har ikke holdt seg à jour med den medisinske utvikling og har ikke de spesialkunnskaper de trenger. Også i slike tilfelle kan Bibelen hjelpe oss.

Bibelen sier: «Uten rådslagning mislykkes planene, men når mange gir råd, har de fremgang.» (Ordspråkene 15: 22) Dette understreker verdien av å oppsøke en annen og kanskje også en tredje lege. Mange pasienter har så stor tillit til den legen de bruker, at de ikke trenger å høre en annens oppfatning hver gang han har anbefalt noe. Men i alvorlige spørsmål eller når du ikke er tilfreds med et råd du har fått, er det fornuftig å oppsøke en annen lege og høre hva han har å si. Forviss deg om at du spør en som du vet vil gi deg et objektivt råd. Du velger kanskje å oppsøke en som har en annen måte å gripe problemet an på, men det bør i hvert fall være en som er sakkyndig. På denne måten vil ’mange rådgivere’ kunne hjelpe deg til å oppnå bedre helse.

Likevekt mellom den åndelige helse og den fysiske helse

Etter alt dette snakket om helse og behandlingsmåter bør innviede kristne huske en ting: Hvor viktig vår fysiske helse enn er, er vår åndelige helse langt viktigere!

Jesus kom med dette rådet: «Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger.» Ja, vi må være på vakt mot å bli overdrevent bekymret for mat og klær og for den saks skyld for medisinsk behandling. Hvor sørgelig ville det ikke være hvis en kristen ble så opptatt av sin fysiske helse at han forsømte sin åndelige helse! Han kunne falle i den snare den rike mannen i Jesu lignelse falt i. Gud sa til ham: «I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet [din gode helse innbefattet]?» Jesus tilføyde: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» — Lukas 12: 20—22.

Det er klart at vi vil ta vare på helsen slik at vi kan bruke vårt liv i tjenesten for Gud. Men rapporter som har kommet inn fra forskjellige steder, tyder på at noen kristne har en overdreven interesse for sin fysiske helse. Et vitne i en av De forente stater skrev for eksempel: «Det ser ut til at mange er altfor opptatt av helsen. De tenker stadig på den [og det kommer til uttrykk i det de snakker om].» Brevet fortalte at mange viste en overdreven interesse for dette etter at amatører hadde sagt til dem at de hadde kreft. Disse amatørene mener at de kan påvise kreft, og de foreskriver dietter og kosttilskudd som midler mot det. Det vitnet som skrev brevet, hørte en som var på besøk fra California, si: «Vi [som har disse helsevanene] omgås ikke dem i menigheten som foretrekker å være uvitende og fortsetter å gå til legene sine.»

Dette er farlig sett fra flere synsvinkler. Kristne møter og stevner blir ikke arrangert for at de tilstedeværende skal fordype seg i samtaler om helsespørsmål, eller for at de skal prøve å stille diagnose på hverandre eller anbefale spesielle behandlingsmåter. Møtene og stevnene blir arrangert for at de tilstedeværende skal kunne glede seg over et nært, åndelig fellesskap. De eldste bør passe på at Rikets sal ikke blir et propagandasenter for forskjellige behandlingsmåter eller syn på helsespørsmål, men at den fortsetter å være et sted preget av enhet hvor den sanne tilbedelse blir utøvd. — Jevnfør Johannes 2: 16, 17.

Det er umulig å oppnå fullkommen helse i denne tingenes ordning. Ingen vil kunne oppnå det før den nye tingenes ordning kommer. Det er da «ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» Og grunnen vil være at menneskene har fått tilgivelse for sine synder. (Jesaja 33: 24) La oss derfor ikke være urimelig opptatt av vår helse på det nåværende tidspunkt, som om vi skulle prøve å oppnå fysisk fullkommenhet nå. La oss i stedet legge visdom og rimelighet for dagen ved å konsentrere oss om vår åndelige helse.

Jesus viste hva vi bør vie størst oppmerksomhet. Han sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Vi må ikke la oss lede bort fra dette guddommelige oppdrag; helsespørsmål må ikke få hindre oss i å gi vår helhjertete støtte til Riket. ’Å søke først Guds rike’ er både forstandig og rimelig. De som gjør det, oppnår «Guds fred», noe som kan forbedre deres fysiske helse. Men noe som er langt viktigere, er at de dermed oppnår den skatt som Guds godkjennelse utgjør. De får enestående framtidsutsikter, som vil bli realisert når Kristi gjenløsningsoffer blir anvendt til gagn for menneskeheten. — Filipperne 3: 8—11; 4: 6, 7; Matteus 6: 33.