Kan du skille mellom rett og galt?

VET du forskjellen på rett og galt? «Ja, naturligvis,» sier du kanskje. Den raske nedbrytningen av moralnormene som vi ser i dag, tyder imidlertid på at det ikke alltid er så lett å se forskjell.

Selv kirkesamfunnene kommer ikke lenger med en klar veiledning. Den romersk-katolske presten Kevin Madigan kom inn på de problemer mange har hva dette angår, og sa: «Det er ikke lenger så tydelig hva som er synd. Tingene forandrer seg så raskt. Det som i dag kalles synd, vil kanskje ikke være synd i morgen.» Finnes det noe vi kan se hen til for å få hjelp til å avgjøre hva som er rett, og hva som er galt?

Et autoritativt verk som har dekket millioner av menneskers behov for å ha en pålitelig moralsk veileder, er Bibelen. Denne boken har ikke endret sine grunnleggende moralprinsipper i 2000 år. Den har stabilitet, den er praktisk, og noe som er av stor betydning i 1980-årene — det gir de beste resultater å følge den.

Til tross for at Bibelen er verdens bestseller, og at det i noen land finnes en bibel i nesten hvert eneste hjem, hersker det imidlertid stor forvirring når det gjelder moral. Dette viser at bare det at folk har en bibel — og til og med leser i den — ikke er noen garanti for at de har lært å skille mellom rett og galt. Det er noe mer som trengs.

Våre oppfatningsevner

Han som skrev den bibelske boken Brevet til hebreerne, omtalte dette problemet. Han sa: «Fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt.» (Hebreerne 5: 14, NW) Han viser her at de som virkelig kan skille mellom rett og galt, er modne mennesker, ikke uerfarne eller barnslige personer. De har oppfatningsevner som hjelper dem til å gjennomskue noe som kan virke tillokkende, og treffe rette avgjørelser. Disse oppfatningsevnene er blitt skjerpet gjennom erfaring eller ’ved bruk’. Og de blir stadig styrket ved «fast føde», solide, åndelige opplysninger fra Bibelen.

Men det er ting som kan gjøre det vanskelig for en kristen å tilegne seg en slik moden oppfatning.

Nedarvet ufullkommenhet

Han som skrev Brevet til hebreerne, sier at det er ved hjelp av våre «oppfatningsevner» at vi skiller mellom rett og galt. Det greske ordet som er oversatt med «oppfatningsevner», sikter bokstavelig til våre «organer for oppfatning» eller «sanser» (ifølge Words Studies in the New Testament av Marvin R. Vincent). Men vår oppfatningsevne lider ofte av en katastrofal mangel.

Vi er ufullkomne, tilbøyelige til å synde. (1. Mosebok 8: 21; Romerne 5: 12) Våre sanser kan bli narret til å tro at noe er godt, bare fordi det er noe vi ønsker oss eller blir begeistret for, mens det i virkeligheten kan være dødbringende.

Vi må derfor oppøve sansene våre slik at de ikke så lett lar seg bedra, som tilfellet er med et barn. Vi må lære å vise moralsk dømmekraft som en forstandig voksen.

Et lite barn som for eksempel får anledning til å velge mellom to mynter, vil naturligvis velge den store, skinnende mynten framfor en mindre, mattere mynt, selv om den minste mynten kanskje er mer verd. Hvorfor? Fordi det ennå ikke har lært å skille mellom forskjellen på myntenes verdi. Ifølge barnets uøvde oppfatning er den store, skinnende mynten den beste.

Når barnet blir eldre, forstår det kanskje bedre pengenes verdi. Men da får det ofte vanskeligheter når det gjelder mat. Det foretrekker for eksempel å spise iskrem, sjokolade og kaker i stedet for grønnsaker og annen mat som bygger opp kroppen. Hvorfor? Fordi det synes søtsakene smaker bedre.

Det forholder seg på samme måte når det gjelder det å skille mellom rett og galt. Vi må lære at det som er behagelig for våre sanser, ikke alltid er rett. Det som er rett, er kanskje ikke alltid det mest spennende eller det letteste, men det vil alltid være moralsk riktig og det mest gagnlige for oss. Som han som skrev Brevet til hebreerne, viste, krever det modenhet å forstå hva som er rett.

Populært å følge en gal handlemåte

Noe annet som gjør det vanskelig å skille mellom rett og galt, er at en gal handlemåte blir gjort populær og til og med glorifisert i denne verden. Både i fjernsynet og på kino blir det i dag vist filmer med scener som anstendige mennesker for få tiår siden ville ha funnet skandaløse. Men nå passerer de med letthet sensuren. Hvorfor? Fordi det gradvis er blitt innført lavere moralnormer, og folk er på en snedig måte blitt oppøvd til å godta dem. Det som er moralsk dårlig, blir ofte fremstilt i en situasjon som virker uskyldig eller humoristisk, og bringer på den måten forvirring i tilskuerens moralske dømmekraft.

Et eksempel på dette er følgende kommentarer som en fjernsynskritiker kom med i forbindelse med noen kommende fjernsynsprogrammer i De forente stater. Det samme kan uten tvil sies når det gjelder mange andre land. Hun sa:

«Vi går mot en sexy høstsesong, så du blir nødt til å være din egen sensor. Blant de emner som bør vurderes, er:

Bør en tenåring sove med sin venn på det samme motellet hvor hennes mor har et eventyr med en annen mann? — CBS ’Midland Heights’.

Vil det lykkes to virile menn som er forkledd som kvinner, å få tak i noen som de kan gå i seng med, på et hotell som bare er for kvinner? — ABC ’Bosom Buddies’.

Dette er bare noen få eksempler på hva vi kan vente oss i september.

Fjernsynet baserer seg på den teori at alle amerikanere lever og ånder for og ikke tenker på noe annet enn sex. Ikke sex i normal forstand . . . men sex på den pinlige, tåpelige og barnslige måten som har til hensikt å opphisse seerne.»

Reklamen forsøker på lignende måte å få noe som er galt, til å virke harmløst. Det er nesten umulig å ta opp et blad, se på en reklametavle eller en reklamefilm i TV (i USA) uten å bli presentert for en annonse som forsøker å appellere til de lavere instinkter. Det er særlig ungdommen denne form for reklame først og fremst er rettet mot. «Det har skjedd en eksplosjon når det gjelder sexpregede reklamefilmer som bruker barn som modeller, og som er rettet mot gruppen før pubertetsalderen,» melder New York Times.

Kjente personer innen sport, underholdning og politikk avslører dessuten ofte hemmeligheter om en urett oppførsel som de kan ha gjort seg skyldig i, og som ville ha sjokkert deres tilhengere for noen år siden. Men nå synes folk at slike ting er spennende, og de forsøker å etterligne deres levemåte.

All denne propaganda kan resultere i at vår oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt, bli svekket. For å motvirke dette må vi skjerpe vår oppfatningsevne ved regelmessig å meditere over de fordeler det har å følge en høyere, guddommelig moralnorm. — Salme 119: 104.

Press fra omgivelsene

En annen faktor er press fra omgivelsene. Det er naturlig at vi ønsker at andre skal like oss. Men det ligger en fare i dette. Arbeidskamerater, skolekamerater, naboer, familiemedlemmer eller andre som vi omgås, kan øve en sterk, uimotståelig innflytelse på oss, en innflytelse som kan ødelegge vår oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt. En undersøkelse i USA har vist at bare ti prosent av den voksne amerikanske befolkning baserer sine moralske avgjørelser på en samvittighet som er ledet av utvalgte, etiske prinsipper, uten å ta hensyn til hva andre mener.

Bibelen viser at vi må motstå press fra omgivelsene til å handle galt, idet den sier: «Dere gikk sammen med massen og var som alle andre, fulle av synd.» (Efeserne 2: 2, Nytt liv) Vårt ønske om å være likt av andre kan imidlertid være et gode hvis vi søker omgang med dem som følger de moralnormer vi kan respektere, fordi de er edle og guddommelige. La oss derfor «ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg». — Hebreerne 10: 24, 25.

Ja, de kristne kan skjerpe sin moralske oppfatningsevne ved regelmessig å komme sammen på kristne møter, hvor Guds opphøyde moralprinsipper blir respektert. Dette kan være en sunn form for «press fra omgivelsene».

Den moderne levemåte

En fjerde faktor er den moderne levemåte. Jesus viste hva slags oppførsel som er gal, da han sa: «Fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.» (Matteus 15: 19) Det er ikke vanskelig å forstå disse ordene.

Men hva med det såkalte grå området, hvor det ikke er så tydelig å avgjøre hva som er rett, og hva som er galt? Når det gjelder avkobling, forretningsmetoder, musikk og dans, klesdrakt og så videre, er det ofte vanskelig å si akkurat når en bestemt handlemåte blir en synd.

Sett at en gift mann tilfeldigvis ser på en kvinne (som ikke er hans kone) og legger merke til at hun er pen og velkledd. Bryter han Guds lov? Sannsynligvis ikke. Men sett at den samme mannen ser med interesse på kvinnen og lurer på om hun er «tilgjengelig», om hun vil komme den samme veien dagen etter, og så videre. På hvilket punkt passerer han da den usynlige linjen og begår umoral med henne «i sitt hjerte»? — Matteus 5: 28.

Det forholder seg på samme måte med en kvinne som kanskje sitter og slapper av ved å se på fjernsyn eller lese i et ukeblad. Plutselig blir hun klar over at hun sitter og fantaserer og får romantiske tanker om noen på skjermen eller i bladet. Når krysset hun den usynlige linjen?

Hvor går den moralske grensen mellom en god forretningsavtale og en som er smart og listig? Når slutter en dans eller en klesdrakt å være sømmelig og blir forførende eller vovet? Når blir en som drikker alkohol, en som ’drikker til overmål’? (Ordspråkene 23: 20, NW) Når slutter en kristen å stille åndelig sunne spørsmål i tro og blir en tviler eller en skeptiker?

I slike spørsmål trenger vi å ha «oppfatningsevner» som er «oppøvd til å skille mellom rett og galt». Særlig kan ungdommer og nylig døpte kristne bli bedratt når det gjelder slike ting. Uerfarne, unge mennesker er ikke kjent med denne fordervede verdens listige metoder, og nylig døpte personer er ikke alltid klar over akkurat hvordan Bibelens prinsipper bør anvendes. Begge grupper trenger å få sine «oppfatningsevner» ytterligere oppøvd, og dette kan bare skje ved at de tar til seg mer «fast føde» — solide, pålitelige sannheter fra Guds Ord, Bibelen. — Hebreerne 5: 13, 14, NW.

Alle kristne må være «faste i troen». (Kolosserne 2: 6, 7) Når vi er det, vil vi ikke la oss bedra eller villede av denne verdens skiftende moralfilosofi. Foreldre og de som underviser i Bibelen, gjør vel i å huske at å tjene Jehova betyr mer enn å kjenne læresetningene om Riket. Det betyr også å forstå og leve i samsvar med Guds rettferdighet. — Matteus 6: 33.

La oss, etter hvert som det blir mer og mer vanlig i denne verden å ’gjøre som en selv vil’, være fast bestemt på å følge vår himmelske Fars sikre normer i vårt liv. La oss, etter hvert som menneskene i denne verden bryter alle regler for rett oppførsel og derved avslører at de har et ’uforstandig hjerte’ og er ’tomme i sine tanker’, oppøve våre «oppfatningsevner» ved regelmessig å lese Bibelen og meditere over den. La oss komme sammen med andre som har «den samme dyrebare tro», og som kan øve en sunn innflytelse på oss og styrke oss mot å bli påvirket av fordervelsen. La oss også hjelpe andre til å leve «et liv som er Kristi evangelium verdig». — Romerne 1: 21, 28; Filipperne 1: 27; 2. Peter 1: 1.

Selv om det hersker forvirring når det gjelder denne verdens moralnormer, er de kristne oppøvd til å skille mellom rett og galt. De følger denne gode formaningen: «Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» Hvis du regelmessig gjør det, vil ’fredens Gud være med deg’. — Filipperne 4: 8, 9.

[Bilde på side 15]

Vet du hvordan du skal bedømme verdier? Det som skinner eller er søtt, appellerer kanskje mest til barn