Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • Hvor er det blitt av folks takknemlighet?
    Vakttårnet – 1982 | 15. november
    • Hvor er det blitt av folks takknemlighet?

      DEN 12 år gamle gutten hjalp til med oppvasken, om enn noe ufrivillig. Plutselig glapp en stor tallerken ut av hendene hans og gikk i gulvet med et knas. Den øyeblikkelige stillheten som fulgte, virket endeløs. Da sa moren hans: «Du vet jo det, Robert, at av alle de gangene du har tørket opp for meg, er dette den første gangen du har mistet noe. Jeg tror du må ha satt en slags rekord.»

      Det engstelige uttrykket forsvant fra guttens ansikt, og han smilte kjærlig til moren. Hennes få takknemlige ord i rette tid reddet dagen for både henne og sønnen. Hvor sanne er ikke de ordene som den vise Salomo uttalte! «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid.» — Ordspråkene 25: 1, 11.

      ’De vil være utakknemlige’

      Det er alltid gledelig å få høre rosende og takknemlige ord. Men hvor er det blitt av folks takknemlighet? I vår materialistiske verden er oppriktig verdsettelse i ferd med å forsvinne. Takknemlighet blir erstattet med en «meg først»-holdning. Mange har glemt den enkle frasen «tusen takk!» Denne situasjonen er en oppfyllelse av apostelen Paulus’ ord: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske. . . . utakknemlige.» — 2. Timoteus 3: 1—5.

      Samtidig blir ofte takknemlighet erstattet med smiger. Ord som uttrykker takknemlighet, kommer fra et hjerte som ikke ønsker å oppnå personlig vinning. Smiger er derimot ofte falsk og overdreven, og den som kommer med smigeren, har som regel en baktanke med den. Han ønsker å komme seg fram og oppnå personlige fordeler. (Judas 16) Hvem ønsker vel å høre falsk smiger? Nei, da er det noe helt annet med oppriktig verdsettelse!

      Forfatteren Mark Twain sa en gang: «Jeg kan leve i to måneder på et godt kompliment.» De fleste av oss blir glade når noen gir oss et oppriktig kompliment. Hvis vi får ros eller får høre takknemlige ord som blir uttalt i all oppriktighet, kan vi bli ansporet til å fortsette å gjøre vårt beste og også til å rose eller takke andre når vi har anledning til det.

      Mange av Bibelens uttalelser viser tydelig at inderlig takknemlighet er en dyd som vitner om gudfryktighet. Den inneholder blant annet utallige salmer som gir uttrykk for takknemlighet. Salmisten David bad for eksempel om at han måtte få bo i Jehova Guds hus for sann tilbedelse hele sitt liv og «se med verdsettelse på hans tempel». (Salme 27: 4, NW) En annen salmist, Asaf, sa: «Gud, vi priser og takker deg.» (Salme 75: 2) Det vil derfor være på sin plass at vi tenker over dette spørsmålet.

      På hvilken måte kan vi vise andre takknemlighet? Og hvordan kan vi gi uttrykk for vår takknemlighet overfor ham som har skapt alle ting?

  • «Hvor er da de ni?»
    Vakttårnet – 1982 | 15. november
    • «Hvor er da de ni?»

      BIBELENS beretning om de ti spedalske som ble helbredet av Jesus, illustrerer på en fin måte motsetningen mellom dem som viser takknemlighet, og dem som ikke gjør det. Da Jesus skulle gå inn i en landsby, ropte de spedalske til ham. Loven forbød dem å nærme seg andre mennesker. De bad om at han måtte miskunne seg over dem. Jesus så at de var spedalske, og sa til dem: «Gå og vis dere for prestene!» Hva skjedde så? Den inspirerte beretningen sier videre:

      «Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: ’Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?’» — Lukas 17: 11—19.

      ’Så trist!’ vil du kanskje si. ’Alle ti ble helbredet, men bare en gav uttrykk for sin takknemlighet.’ Vi bør alle legge oss på hjerte den veiledning Jesus indirekte kommer med når han stiller spørsmålet: «Hvor er da de ni?» Ja, denne beretningen bør virkelig tilskynde oss til å vise takknemlighet.

      Hvordan vi kan vise takknemlighet overfor vår familie

      Vi har mange anledninger til å vise takknemlighet overfor andre, deriblant venner og familiemedlemmer. Vi bør vise takknemlighet også for små ting, for eksempel en uventet gave, et besøk av en venn eller et velsmakende måltid eller for at vi får klærne våre vasket og strøket.

      Dere barn, dere kan vise takknemlighet overfor foreldrene deres. Hvordan? Ved å utføre daglige plikter med en gang og uten å klage og ved å holde rommet deres rent og klærne deres rene og pene. Dere kan vise at dere er takknemlige for den utdannelsen dere får, ved å være flittige både på skolen og når dere gjør hjemmelekser. I et land ble det anslått at det kostet opptil 3,5 millioner kroner å gi et barn det det trenger til det er 18 år. Når gav dere sist uttrykk for takknemlighet overfor foreldrene deres for alt det de har gjort for dere?

      Dere foreldre, viser dere at dere er takknemlige for det barna deres gjør? Det kan riktignok være at de ikke har utført noe så bra som dere kunne ha gjort det. Men de blir glade hvis deres anstrengelser blir belønnet med et takknemlig ord. Dette vil oppmuntre barna deres til å gjøre det enda bedre i framtiden.

      Dere ektemenn, har dere tenkt på at ’en kvinnes arbeid aldri tar slutt’? Hvis dere har det, roser dere da deres kone, slik at ikke husarbeidet blir en tredemølle for henne? Bibelen sier om den «gode kone»: «Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros: ’Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.’» (Ordspråkene 31: 10, 28, 29) En ektemann kan vise sin kone verdsettelse på mange måter, for eksempel ved å ta henne med ut en kveld eller ved å gjøre noe annet som viser at han er glad i henne.

      Dere hustruer har også mange muligheter til å vise takknemlighet. For å tjene til livets opphold må en ektemann vanligvis arbeide sammen med mennesker som har forskjellig temperament og vaner, og dette kan virke deprimerende. Hvor hyggelig er det ikke da for ham å bli tatt imot på en kjærlig måte når han kommer hjem, eller å få høre noen takknemlige ord av sin kone for det han gjør for familien! Ja, og hvor takknemlig kan ikke en mann være for en god — og takknemlig — kone! Bibelen sier: «Mer enn perler er hun verd. Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning. Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe vondt, så lenge hun lever.» — Ordspråkene 31: 10—12.

      Aldrende foreldre kommer også inn i bildet. De har gjort mye for oss i årenes løp. Barn er en «gave fra [Jehova]», men det innebærer et stort ansvar å oppdra dem. (Salme 127: 3) Det kan faktisk kalles et 20 års undervisningsprosjekt. Det finnes likevel mange som ikke viser sine foreldre at de er takknemlige for alle de årene de har forsørget dem og ofret seg for dem. Aldrende foreldre blir altfor ofte sendt på gamlehjem. I enkelte tilfelle kan det selvsagt være nødvendig at de kommer under faglig tilsyn. Men uansett hvor dyktige fremmede mennesker er, kan ikke deres omsorg alene erstatte det det betyr for de eldre å være sammen med sin familie. Så på hvilken bedre måte kunne vi da vise verdsettelse overfor våre foreldre på, enn ved å la dem få bo hos oss, så sant det er nødvendig og mulig? Apostelen Paulus sier det slik: «Enker skal du hedre og støtte, de som virkelig er enker. Men har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.» (1. Timoteus 5: 3, 4) Aldrende foreldre og besteforeldre bør naturligvis være samarbeidsvillige og vise takknemlighet for det som blir gjort for dem.

      Utenfor familien

      Hvor gledelig er det ikke når familiemedlemmer viser at de er takknemlige for noe vi har sagt eller gjort! De som ikke tilhører vår familie, gleder seg på lignende måte når vi gir uttrykk for at vi er takknemlige for det de gjør eller sier. Det finnes så mange anledninger til å gjøre dette at det ikke er mulig å regne opp alle.

      Du har kanskje nylig begynt å øke din forståelse av Bibelen gjennom personlig studium og samvær med Jehovas vitner. Er det ikke gagnlig i åndelig henseende å tilegne seg kunnskap ut ifra Guds Ord? Du setter naturligvis pris på det. Og hva med de kristne vennene du har nå? Bibelen sier at Jehova Gud vil «ryste alle folkene», og at «alle folkenes kostelige skatter» skal komme inn i hans hus for sann tilbedelse. Disse «kostelige skatter» er tydeligvis mennesker som strømmer til «[Jehovas] tempelberg», og som nå tilber ham «i ånd og sannhet». (Jesaja 2: 2—4; Haggai 2: 7, EN; Johannes 4: 23, 24) De legger kjærlighet for dagen, og de er ærlige, rettskafne og hengitt til Gud og hans rette prinsipper. Tenk på det! I en verden som er preget av selviskhet, uærlighet og utakknemlighet, har du fått det privilegium å ha gode, gudfryktige venner. (2. Timoteus 3: 1—5) Gir ikke samvær med dem deg grunn til å vise takknemlighet? Selvsagt gjør det det.

      På den annen side kan vi ha fulgt en kristen levemåte i mange år. Hvis dette er tilfelle, bør vi tenke på dem som lenge har vært våre trofaste kristne venner. Det ville selvsagt være på sin plass å takke dem for all den godhet de har vist i ord og handling. Har vi vært gjester i deres hjem? Har vi nytt et måltid sammen med dem? Er det da ikke passende at vi, i tillegg til å gi uttrykk for vår takknemlighet muntlig, skriver et lite brev eller sender et kort for å gi uttrykk for vår verdsettelse?

      Hver og en av oss kan uten tvil finne mange måter å gjøre oss selv og andre lykkeligere på ved å vise vår oppriktige verdsettelse. La oss derfor være lik den ene spedalske som var blitt helbredet, og som la for dagen en ekte takknemlig ånd. La oss ikke være utakknemlige, i likhet med de andre helbredede spedalske som Jesus siktet til da han spurte: «Hvor er da de ni?»

      Vi bør selvsagt vise takknemlighet overfor våre medmennesker. Men hva med ham som har skapt alle ting? (Åpenbaringen 4: 11) Hvilke grunner har vi for å vise ham takknemlighet? Hvordan kan vi vise vår verdsettelse overfor Jehova Gud?

  • Hvordan vi kan vise Gud takknemlighet
    Vakttårnet – 1982 | 15. november
    • Hvordan vi kan vise Gud takknemlighet

      Jehova, vi takker hver dag og hver natt

      for sannhetens lys, en verdifull skatt.

      Vi takker fordi at vi alltid kan be

      og vite at du, Gud, til oss vil se.

      Jehova, vi takker for Jesus, din Sønn,

      som frir oss fra synden og syndens lønn.

      Vi takker for hjelp til å følge din vei

      og innfri det løfte vi ga til deg.

      Jehova, vi takker fordi du har gitt

      oss brødre å ferdes blant trygt og fritt.

      Vi takker fordi du har gitt oss din ånd,

      din kraft som kan lede vår fot og hånd.

      Vi takker deg, Gud, for den ære at vi

      får kunngjøre sannheten som gjør fri.

      Vi takker fordi snart alt ondt skal forgå,

      mens Rikets velsignelser skal bestå.

      DETTE er ordene i sangen «Jehova, vi takker deg!» De står i ’Syng og akkompagner dere selv med musikk i deres hjerter’ en sangbok som blir brukt av Jehovas vitner. Denne sangen vitner om deres ønske om å uttrykke sin takknemlighet overfor Gud, og dette er i samsvar med at Bibelen oppfordrer oss til å ’synge med musikk i våre hjerter for Jehova’. «Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» (Efeserne 5: 18—20, vers 19 fra NW) Men hva er noen av de grunnene vi har til å takke Jehova Gud og vise ham vår verdsettelse?

      Hvorfor bør vi være takknemlige mot Gud?

      Livet er en gave fra Gud. Det gir oss grunn til å vise ham takknemlighet. Ja, Jehova skaffer til veie alt som er godt og gagnlig. (Apostlenes gjerninger 17: 24, 25) Noen av de gode ting som er nevnt i sangen som nettopp er sitert, er dette: sannhetens lys (Salme 43: 3; Johannes 17: 3); det privilegium å kunne be (Ordspråkene 15: 8); Guds Sønns, Jesu Kristi, sonoffer som tar bort synder (Romerne 6: 23; 1. Johannes 2: 1, 2); bibelsk hjelp til å følge Guds vei (Salme 40: 8; 119: 9—16, 105); fellesskap med kristne brødre (1. Peter 2: 17); Guds hellige ånd eller virksomme kraft som leder oss (Salme 143: 10); Rikets evige velsignelser som vil tre i stedet for alt det onde i denne verden. (Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 11: 15—18; 12: 9—12) Dette er noe av det Jehovas vitner takker Gud for når de synger i menigheten.

      Det er mange grunner til at vi bør vise Gud vår takknemlighet. Tenk å våkne en strålende morgen! Solen skinner, du hører fuglene synge, og du kjenner den søte duften av blomster eller nyslått høy. Opprømt sier du: «Det er vidunderlig å leve!» Hvor passende er det ikke da at du gir uttrykk for din takknemlighet overfor ham som har gjort alt dette mulig!

      Gud har virkelig tilveiebrakt mange goder som menneskene kan glede seg over. Tenk på solen, månen og stjernene som gir oss lys. Vi har luft å puste i og planter som renser luften. Jehova har sørget for en overflod av mat og vann. Og tenk på fugle- og dyrelivet som gjør det morsomt å reise en tur på landet. (Job 37: 5—16; Salme 8: 3—9; Apostlenes gjerninger 14: 15—17) I tillegg til dette har Gud gitt oss synssans, høresans, følesans, smakssans og luktesans, sanser som setter oss i stand til å nyte disse godene fullt ut. Hvor takknemlige bør vi ikke være!

      For innviede kristne er Jehovas åndelige foranstaltninger av enda større betydning. Flere av disse blir nevnt i sangen som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen. Det er virkelig på sin plass at vi er takknemlige mot Gud for slike åndelige velsignelser.

      Det vil også være gagnlig for oss regelmessig å meditere over de åndelige og materielle godene som Jehova Gud så rikelig har tilveiebrakt for oss. En slik meditasjon vil uten tvil tilskynde oss til å gjøre noe. Sannsynligvis vil den tilskynde oss til å gi uttrykk for vår takknemlighet overfor Gud i ord og handling. — Salme 1: 1—3; 77: 11, 12.

      Takknemlighet vist i ord og gjerning

      Når vi vil gi uttrykk for vår takknemlighet, er det naturlig at vi vender oss i oppriktig bønn til giveren av «all god gave og all fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Takker vi Gud regelmessig i bønn? Vi bør bli tilskyndt til å gjøre dette i likhet med salmisten David, som sa: «[Jehova], min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles.» — Salme 40: 6.

      David var også fast besluttet på å vise at han var takknemlig mot Gud, ved å snakke med andre. Derfor sa han: «Jeg vil takke deg, [Jehova], av hele mitt hjerte og fortelle om alle dine under.» (Salme 9: 2) Sangen «Jehova, vi takker deg!» sier på lignende måte: «Vi takker deg, Gud, for den ære at vi får kunngjøre sannheten som gjør fri.» Den beste måten vi kan vise Gud takknemlighet på, er sannsynligvis ved å snakke med andre om ham og dele sannheten fra Guds Ord med dem.

      Tenk på den ene spedalske som vendte tilbake for å uttrykke sin takknemlighet for at han var blitt helbredet. Hvordan gjorde han dette? Beretningen sier: «Men en av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham.» (Lukas 17: 15, 16) Denne mannen takket ikke bare Jesus for å ha helbredet ham, men han priste også Gud, kilden til liv og sunnhet. Denne mannen gjorde dette «høylytt». Han må ha prist Jehova og snakket med andre om denne helbredelsen i uker, ja, kanskje i måneder! Dette illustrerer på en fin måte hvordan vi kan gi uttrykk for vår takknemlighet ved å snakke med andre om det vi har hørt og lært om Gud.

      Dette er grunnen til at Jehovas vitner går fra hus til hus. Det er deres takknemlighet overfor Gud som tilskynder dem til å gjøre gode gjerninger. (Jakob 2: 26) Slike gjerninger innbefatter å gjøre kjent det gode budskap om Guds rike. Vitnene er ivrige etter å fortelle andre om det de har lært ut ifra Guds Ord, Bibelen, og forklare hvordan denne kunnskapen har gitt dem et håp for framtiden. I likhet med den takknemlige spedalske mannen ønsker de også å prise Gud.

      Føler du deg også motivert til å snakke om noe av det du har lært ut ifra Bibelen? Da bør du ikke unnlate å gjøre det. Du kan begynne med å snakke med familiemedlemmer, naboer, arbeidskamerater eller venner. Ved at du gjør dette, vil du øke din egen verdsettelse av åndelige ting, du vil få en dypere forståelse, og du vil få et større ønske om å lære mer. Et bibelsk ordspråk sier: «Lær den vise, så blir han visere, undervis den rettferdige, så øker han sin kunnskap.» (Ordspråkene 9: 9) Millioner av mennesker er blitt tilskyndt til å uttrykke sin takknemlighet overfor Gud på denne måten, og de gjør det som Jehovas vitner.

      Det er derfor tydelig at vi kan og bør vise takknemlighet overfor Gud og våre medmennesker. Vi kan gi uttrykk for vår takknemlighet overfor Gud i bønn og ved å prise ham høylytt i sang. Og framfor alt kan vi vise Jehova Gud vår takknemlighet ved å snakke med andre om hans storverk.

      Hvis du ønsker hjelp til å lære mer om ham som har skapt alle ting, og til å gjøre hans vilje, er Jehovas vitner alltid rede til å hjelpe deg. Sammen med dem kan du få del i den glede en oppnår ved å vise Gud dyp takknemlighet.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del