Er det skjebnen som bestemmer ditt liv?

FOLK er undertiden tilbøyelige til å tro at liv og død bestemmes av skjebnen. De hører om merkelige begivenheter i andres liv, om hvordan de døde eller overlevde under mystiske eller merkelige omstendigheter. De spør seg selv om dette skyldtes tilfeldigheter. Er det slik at hvert menneskes dager er talte?

Tenk for eksempel på den katastrofen som inntraff natten mellom den 25. og 26. juli 1956, da det store svenske passasjerskipet «Stockholm» kolliderte i åpen sjø med det italienske skipet «Andrea Doria». Baugen på «Stockholm» rente inn i kahytt nr. 52 på «Andrea Doria», rett under den køyen som 14 år gamle Linda Morgan lå i, og løftet henne opp. Da skipet rykket bakover, ble hun ført med, uskadd og beskyttet av en stålplate mot sammenstyrtede materialer, og brakt om bord i «Stockholm». «Andrea Doria» sank, men «Stockholm» holdt seg flytende.

Kapteinen på «Stockholm» sa at et «mirakel» hadde reddet Linda Morgan. Hennes åtte år gamle søster, hennes mor og 46 andre passasjerer omkom imidlertid under ulykken. Døde de fordi «deres tid var ute»? Ble Lindas liv spart fordi skjebnen hadde tiltenkt henne flere dager?

Hva blir konsekvensene av å tro på skjebnen?

Hvis det virkelig var skjebnen som bestemte alle menneskers liv, ville det bety at skjebnen måtte ordne det slik at de to skipene krysset hverandres kurs til nøyaktig fastsatt tid og kolliderte nøyaktig på den måten de gjorde, slik at akkurat de mennesker om bord hvis tid var ute, omkom.

Alle dødsulykker og dødelige sykdommer og alle andre dødsårsaker i verden måtte som følge av dette arrangeres på forhånd og være uunngåelige for dem hvis tid var ute. Ingen botemidler eller forholdsregler ville være til noen nytte. Den engelske dikteren James Shirley, som levde i det 17. århundre, hadde i så tilfelle rett da han skrev: «Det finnes intet vern mot skjebnen.»

Ville ikke dette gjøre skjebnen til den mest ubarmhjertige diktator? Ville ikke et slikt fatalistisk syn gjøre de som trodde på det, mismodige og berøve dem ethvert initiativ i livet?

Det er tydelig at hvis denne «skjebnediktatoren» virkelig eksisterte, måtte han være forferdelig grusom og urettferdig. Han fastsetter i blinde antallet av de enkeltes levedager uten å ta det minste hensyn til deres ønske om å leve eller de bestrebelser de gjør seg for å ta vare på livet. Han krever at alle overgir seg fullstendig.

Hvis en slik oppfatning er sann, hvorfor skulle en da utvise forsiktighet når en kjører bil? Hvorfor skulle en slutte å røke eller å misbruke alkohol eller narkotika? Hvorfor skulle en gå til lege eller gjennomgå en operasjon? Hvorfor skulle en lære å svømme? Hvis våre dager allerede er talte og det allerede er bestemt hva vi skal dø av, hvorfor skulle vi da gjøre noe av alt dette?

Har Gud forutbestemt ditt liv?

Noen mennesker tror på en guddommelig forutbestemmelse. De tror at Gud på forhånd vet alt som kommer til å skje med dem. De mener derfor at enhver begivenhet er forutbestemt, for det Gud vet på forhånd, vil også inntreffe, resonnerer de. Men er ikke dette i virkeligheten det samme som å erstatte skjebnen med Gud? Ville ikke denne oppfatningen ha de samme meningsløse følger som troen på skjebnen?

Guds Ord, Bibelen, lærer ikke en slik fatalistisk oppfatning. Den framholder tvert imot tydelig den grunnleggende fornuftige regel om årsak og virkning og sier: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» — Gal. 6: 7.

Bibelen forklarer dessuten på en svært realistisk måte hva som ligger bak mange av de mystiske ting som folk fra tid til annen kommer ut for. Den viser at det i første rekke er to ting som kommer inn i bildet, nemlig «tid og uforutsett hendelse». (Fork. 9: 11, NW) Anvend dette på det som hendte med Linda Morgan, som den natten kollisjonen inntraff, befant seg om bord i «Andrea Doria», og du vil forstå hvorfor det gikk som det gikk.

Hva er det som bestemmer ditt liv?

Gud har gitt alle et fritt valg. Gjennom Moses kom Gud med denne formaningen til Israels folk: «Jeg har lagt fram for dere liv og død . . . Velg da livet, så du og din ætt kan få leve! Du skal elske Herren din Gud, adlyde ham og holde fast ved ham!» — 5. Mos. 30: 19, 20.

Det var en gang en som spurte Guds Sønn, Jesus Kristus, om hvor mange mennesker som ville bli frelst. I motsetning til troen på skjebnen, som kan føre til likegyldighet, sa Jesus til sine tilhørere: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør!» Døren til frelse står med andre ord åpen. Gud dømmer ingen på forhånd, men for å komme inn gjennom den må hver enkelt selv anstrenge seg og bringe sitt liv i samsvar med Guds krav. — Luk. 13: 24.

Gjennom sin hellige ånd inspirerte Gud apostelen Peter til å fortelle folk hva de selv måtte gjøre for å bli frelst. Peter sa: «Hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, skal bli frelst.» En av de viktigste forutsetninger for å bli frelst er å vende seg til den sanne Gud, hvis navn er Jehova, og be til ham og tilbe ham. — Apg. 2: 21.

I slutten av Bibelen kan du lese hvordan Gud gjennom sin hellige ånd kommer med denne forsikringen til alle: «Den som vil, skal få livets vann for intet.» — Åp. 22: 17.

Hvordan fremstiller disse skriftstedene Gud? Ikke som en ubarmhjertig diktator som styrer ditt liv ved forutbestemmelse, men som en barmhjertig, rettferdig og kjærlig Gud som gir deg en rimelig anledning og et fritt valg, og som oppmuntrer deg til å gjøre det som er rett, for å oppnå frelse og evig liv. Han ville ikke gjøre det hvis han visste at det allerede var forutbestemt hvilken måte du skulle leve og dø på.

Nei, det er ikke skjebnen som bestemmer ditt liv. Og det gjør heller ikke en guddommelig forutbestemmelse. Ditt liv ligger i dine egne hender. Hvordan det skal gå med deg til slutt, avhenger av dine egne ønsker og ditt eget valg. Hva ønsker du? Hva velger du?