Leksjon 20
Oppbyggende råd og veiledning
1, 2. Hvorfor søker vi råd, og på hvilken måte får vi de råd vi trenger?
1 Tilbedere av den sanne Gud har alltid sett hen til ham for å få råd og veiledning. En av Bibelens salmister skrev tillitsfullt: «Du leder meg ved ditt råd.» (Sl. 73: 24) Og Jeremias brukte følgende ord i en inderlig bønn: «Ingenting er for vanskelig for deg, . . . du store, du veldige Gud, hvis navn er [Jehova], hærskarenes Gud, du som er stor i råd og mektig i gjerning.» — Jer. 32: 17—19.
2 Jehova gir i dag sine kristne tilbedere råd og veiledning gjennom sitt skrevne Ord og gjennom den organisasjon som består av hans sanne tjenere. De som melder seg inn på den teokratiske tjenesteskolen, innser derfor snart at den veiledning de får, er basert på Bibelens fine prinsipper, og at den blir gitt i en kristen ånd.
3—5. Forklar hvordan kritikkskjemaet og stoffet i leksjonene 21—37 skal brukes sammen.
3 Fremadskridende veiledning. Som en hjelp for både elevene og skoletjeneren er det blitt trykt et skjema for kritikk av elevtaler. Det har 36 punkter som elevene skal arbeide med, og disse punktene er stilt opp i en slik rekkefølge at de vil kunne hjelpe hver enkelt elev til å gjøre framskritt på en likevektig måte. I leksjonene 21—37 i denne boken blir det gitt nyttige, poengterte opplysninger om hvert punkt, og hvilken leksjon som er aktuell i hvert enkelt tilfelle, er angitt med tall på kritikkskjemaet. Disse leksjonene er spesielt utarbeidet med tanke på at de skal brukes sammen med kritikkskjemaet. I de fleste tilfelle blir to-tre taleregenskaper som er nøye forbundet med hverandre, behandlet i én leksjon, og det vil være bra å behandle dem samtidig.
4 Det beste vil være om nye elever begynner med de første punktene på kritikkskjemaet. Når de utarbeider sin første tale på den teokratiske tjenesteskolen, kan de konsentrere seg om de to første punktene, «Lærerikt stoff» og «Tydelig, lett å forstå», som begge blir behandlet i leksjon 21. Skoletjeneren vil gi hver elev beskjed når han kan gå videre til de neste punktene, som i de fleste tilfelle vil være de punktene som blir behandlet i leksjon 22.
5 Noen elever går ganske hurtig framover, mens andre kanskje trenger å arbeide med ett punkt om gangen i stedet for å prøve å mestre alle de punktene som behandles i en hel leksjon. Ja, i noen tilfelle kan det være en fordel å råde eleven til å arbeide med et vanskelig punkt i flere elevtaler, slik at han virkelig mestrer denne taleregenskapen før han går videre til neste punkt.
6, 7. Hvilke punkter vil skoletjeneren behandle når han gir veiledning?
6 Etter hver elevtale vil skoletjeneren (eller hans assistent, hvis det er mange som er tilmeldt skolen) på en vennlig måte gi eleven veiledning i den hensikt å hjelpe ham til å fortsette å forbedre sin taleferdighet. Den broren som holder forelesningen, vil imidlertid få veiledning privat etter skolen. Denne taleren vil særlig få råd hvis han har gått over den tildelte tid. Foreleseren bør bestrebe seg på å holde en tale som i enhver henseende er en mønstertale, og det er ikke sikkert at det vil være nødvendig å gi ham privat veiledning.
7 De punktene som skoletjeneren vil behandle når han gir veiledning, vil alltid være de punktene som eleven på forhånd har fått vite at han skal arbeide med. Hvis talen er spesielt god på et annet punkt, kan skoletjeneren naturligvis rose eleven for det, men han vil ikke avmerke det på kritikkskjemaet. Følgende symboler vil bli brukt: «A» (arbeid med dette) når eleven med fordel kan arbeide mer med denne taleregenskapen; «F» (forbedret) når eleven har arbeidet med punktet minst én gang før og har gjort framskritt, men likevel med fordel kan arbeide med det enda en gang; og «G» (godt) når eleven viser at han behersker den taleregenskapen som blir behandlet, så godt at han kan gå videre og arbeide med andre taleregenskaper neste gang han får oppdrag på skolen.
8, 9. Hva bør skoletjeneren ha i tankene når han gjør sine notater på kritikkskjemaet, slik at han oppmuntrer til framgang?
8 Skoletjeneren må vise god dømmekraft for å kunne oppnå mest mulig med den veiledning han gir. Hvis taleren er ny, trenger han kanskje først og fremst oppmuntring. Andre elever, som kanskje har vært tilmeldt skolen lenger, gjør grundige forberedelser og vier de taleregenskaper de har fått i oppdrag å arbeide med, stor oppmerksomhet, men er ikke så dyktige som andre. Hvis en slik elev mestrer en bestemt taleregenskap bare i begrenset utstrekning, kan skoletjeneren likevel gi ham «G» på kritikkskjemaet.
9 En annen taler kan på den annen side ha større erfaring og være utstyrt med bedre evner fra naturens side, men har av en eller annen grunn, kanskje på grunn av annet presserende arbeid, ikke tatt seg tid til å studere de taleregenskaper han skal arbeide med, og har følgelig ikke gjort det så godt som han kunne ha gjort det. I et slikt tilfelle vil det faktisk hindre eleven i å gjøre framskritt hvis skoletjeneren gir ham «G» på kritikkskjemaet og sier at han kan gå videre. Hvis talen var av en slik art at taleregenskapen kunne ha blitt lagt tydeligere for dagen, vil skoletjeneren sette «A» (arbeid med dette) på skjemaet og gi eleven noen vennlige råd som vil hjelpe ham til å gjøre framskritt. På den måten blir elevene oppmuntret til å prøve å gjøre framskritt for hver elevtale de holder, og ikke bare tenke på å bli ferdig med oppgaven.
10—12. Er det alltid nødvendig å behandle punktene på kritikkskjemaet i den rekkefølge de står i? Forklar
10 Noen ganger merker kanskje skoletjeneren at en elev har spesielle vanskeligheter med en taleregenskap som egentlig ikke skal behandles på en god stund, eller en egenskap som eleven har mestret tidligere, men som nå er blitt en fremtredende svakhet hos ham. Hvis han mener at dette punktet trenger å bli vigd størst oppmerksomhet, kan han drøfte det med eleven privat og gi ham i oppdrag å arbeide spesielt med det når han forbereder seg til sin neste tale. Han kan notere dette under «Merknader» på kritikkskjemaet.
11 Når en elev har et leseoppdrag, er det heller ikke alltid mest praktisk at han arbeider med det neste punktet på kritikkskjemaet. Det er ikke alle punktene som passer til denne typen oppdrag. Hvis du har fått et leseoppdrag, bør du derfor på forhånd snakke med skoletjeneren om hva du bør arbeide med. Hvis du gangen etter skal holde en annen type tale, kan du så gå tilbake til de punktene du kanskje hoppet over, og arbeide med dem i riktig rekkefølge.
12 Husk at denne opplæringen er fremadskridende. Vent ikke at du skal bli en dyktig taler med en gang. Det er en langsom prosess, men du kan framskynde den ved å gjøre deg iherdige anstrengelser. Hvis du grunner på de forslag som blir gitt, og forbereder deg grundig til dine taler, vil din framgang snart bli åpenbar for alle som hører på deg. — 1 Tim. 4: 15.
13—18. Hvilke retningslinjer prøver skoletjeneren å følge for at hans råd og veiledning skal være oppbyggende?
13 Skoletjeneren. Skoletjeneren bør studere hver ukes studiemateriale grundig, slik at han kan avgjøre om det tildelte stoff blir godt behandlet, og korrigere unøyaktigheter. Han bør imidlertid aldri komme dithen at han ikke kan glede seg over talene fordi han har et altfor kritisk syn på den måten de blir framført på. Han bør også høste gagn av å høre de fine sannheter som kommer fram.
14 Når han gir veiledning, begynner han som oftest med å rose eleven for de anstrengelser han har gjort seg. Deretter kommenterer han de punktene på kritikkskjemaet som eleven arbeider med. Hvis det er nødvendig at eleven fortsetter å vie et spesielt punkt oppmerksomhet, bør skoletjeneren ikke legge så stor vekt på elevens svakhet, men heller vise hvordan han kan forbedre den taleregenskapen han arbeider med. På den måten vil veiledningen oppbygge både taleren og andre i forsamlingen.
15 Det er ikke nok å si til en taler at han gjorde det bra, eller at han bør arbeide videre med en spesiell taleregenskap. Hvis skoletjeneren forklarer hvorfor det var godt, eller hvorfor det er behov for forbedring, og hvordan taleren kan forbedre noe, vil det være til hjelp for alle i forsamlingen. Han kan dessuten med fordel vise hvorfor den taleregenskap som blir behandlet, har så stor verdi i felttjenesten eller på menighetens møter. Dette vil hjelpe hele menigheten til å forstå betydningen av punktet og oppmuntre eleven til å fortsette å vie det oppmerksomhet.
16 Det er ikke skoletjenerens oppgave å gi et sammendrag av hele elevtalen. Hans veiledning bør være kortfattet og poengtert og begrenses til to minutter for hver elevtale. Dette gjør at veiledningen ikke blir uklar som følge av at han bruker altfor mange ord. Det vil også være på sin plass å henvise til de sidene i denne boken hvor eleven kan finne ytterligere opplysninger om det punktet som ble drøftet.
17 Det er ikke ubetydelige feil i uttalen eller i den grammatikalske oppbygning skoletjeneren først og fremst skal være på utkik etter. Han bør i første rekke merke seg det helhetsinntrykk talen gjør. Er stoffet velvalgt og lærerikt? Er stoffet godt tilrettelagt, og er det lett å følge med i talen? Er framføringen oppriktig og overbevisende? Viser talerens ansiktsuttrykk og gester at han tror på det han sier, og at han er mer opptatt av hvordan han skal få overbrakt disse fine sannhetene til tilhørernes sinn, enn av hva slags inntrykk han gjør? Hvis taleren oppfyller disse viktige kravene, vil tilhørerne knapt legge merke til noen få uttalefeil eller grammatikalske feil.
18 Skoletjeneren bør alltid gi råd og veiledning på en vennlig måte og i den hensikt å være til hjelp. Han bør ha et sterkt ønske om å hjelpe eleven. Ta den enkeltes personlighet i betraktning. Er han nærtagende? Har han hatt begrenset skolegang? Er det grunn til å bære over med hans svakheter? Veiledningen bør få eleven til å føle at han blir hjulpet, ikke kritisert. Forviss deg om at han forstår rådene og grunnen til at de blir gitt.
19—21. Hva bør en elev gjøre før han utarbeider en tale, og etter at han har framført den, for å gjøre størst mulige framskritt?
19 Hvordan en kan få utbytte av veiledningen. Når du får i oppdrag å holde en tale på den teokratiske tjenesteskolen, må du huske at grunnen til at du framfører talen, ikke bare er at du skal gjennomgå lærerikt stoff til gagn for menigheten, men også at du skal forbedre din evne til å tale. For at du skal kunne oppnå dette, er det viktig at du bruker noe tid til å analysere de taleregenskaper som du er blitt bedt om å arbeide med. Les grundig den leksjonen i denne boken som redegjør for det punktet du skal arbeide med, slik at du kan ha det i tankene når du forbereder deg, og vite hvordan du kan vise at du mestrer denne taleregenskapen, under framføringen. Som en hjelp for deg er hovedtrekkene ved hver taleregenskap satt i fete typer her i boken. Dette er de faktorer du først og fremst bør ta i betraktning.
20 Når du har holdt din tale, bør du høre oppmerksomt på den muntlige veiledning som blir gitt. Ta imot den med verdsettelse. Gå deretter inn for å arbeide med de punktene som trenger å vies oppmerksomhet. Hvis du ønsker å gjøre framskritt hurtigere, bør du ikke vente til neste gang du skal holde en tale. Studer om igjen det stoffet i denne boken som redegjør for de punktene du trenger å arbeide med. Bestreb deg på å følge forslagene i din dagligtale. Neste gang du skal holde en elevtale, har du kanskje allerede lært å mestre punktene.
21 Hver elev bør sette seg som mål å gjøre hver ny elevtale bedre enn den forrige. Dette betyr naturligvis at han stadig må gjøre seg nye anstrengelser, men det vil ganske sikkert bringe Jehovas velsignelse. For dem som ønsker å få størst mulig utbytte av den opplæring den teokratiske tjenesteskolen gir, har ordene i Ordspråkene 19: 20 en spesiell betydning: «Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!»
[Oversikt på sidene 104 og 105]
KRITIKK AV ELEVTALER
Taler․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․
(Fullt navn)
Symboler: A — arbeid med dette
F — forbedret
G — godt
Dato Tale nr.
Lærerikt stoff (21)*
Tydelig, lett å forstå (21)
Innledningen vakte interesse (22)
Innledningen passet til temaet (22)
Innledningen var passelig lang (22)
Styrke (23)
Pausering (23)
Tilhørerne oppfordret til å bruke Bibelen (24)
Gode overganger til skriftstedene (24)
Skriftstedene lest med ettertrykk (25)
Tydelig anvendelse av skriftstedene (25)
Repetisjon for å understreke (26)
Gestikulasjon (26)
Temaet framhevet (27)
Hovedpunktene fremhevet (27)
Kontakt med tilhørerne, bruk av notater (28)
Bruk av disposisjon (28)
Merknader:․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․
․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․
․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․
* Tallene som står i parentes, henviser til leksjoner i Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen som behandler de angitte taleregenskaper.
S-48-N 6/71
Dato Tale nr.
Flytende tale (29)
Konverserende (29)
Uttalen (29)
Sammenheng ved hjelp av bindeledd (30)
Logisk, sammenheng i oppbygningen (30)
Overbevisende argumentasjon (31)
Tilhørerne hjulpet til å resonnere (31)
Betoning (32)
Modulasjon (32)
Begeistring (33)
Varme, følelse (33)
Illustrasjonene passet til stoffet (34)
Illustrasjonene passet til tilhørerne (34)
Stoffet tilpasset felttjenesten (35)
Passende, virkningsfull avslutning (36)
Avslutningen var passelig lang (36)
Tidsberegning (36)
Selvtillit og likevekt (37)
Talerens ytre (37)
MERK: Skoletjeneren vil vurdere hver elevtale ut fra de punkter som står for tur på kritikkskjemaet, idet han tar for seg de taleregenskaper som blir behandlet i én leksjon i Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen. Når han avviker fra denne regelen, vil han på forhånd gjøre en notat om det under «Merknader». Når han finner det nødvendig å gi elever veiledning i forbindelse med punkter som ikke er oppført på kritikkskjemaet, for eksempel nøyaktige uttalelser, artikulasjon, holdning, ordvalg, grammatikk, uvaner, saklighet og stemmens kvalitet, kan han bruke de åpne linjene på skjemaet.
[Oversikt på side 106 og 107]
OVERSIKT OVER TALEREGENSKAPER
Lærerikt stoff (21)
Nøyaktig og klart
Lærerikt for dine tilhørere
Stoffet av praktisk verdi
Nøyaktige uttalelser
Ytterligere klargjørende stoff
Tydelig, lett å forstå (21)
Enkel framstilling
Mindre kjente uttrykk forklart
Ikke for mye stoff
Innledningen vakte interesse (22)
Innledningen passet til temaet (22)
Innledningen var passelig lang (22)
Styrke (23)
Styrke nok til å bli hørt uten vanskelighet
Styrken bør tilpasses forholdene
Styrke som passer til stoffet
Pausering (23)
Pauser for å markere tegnsetningen
Pauser for å markere overgangen til en ny tanke
Pauser for å framheve
Pauser på grunn av forstyrrelser
Tilhørerne oppfordret til å bruke Bibelen (24)
Ved direkte og indirekte oppfordring
Ved å la tilhørerne få tid til å finne skriftstedene
Gode overganger til skriftstedene (24)
Skap forventning før skriftstedet blir lest
Rett oppmerksomheten mot grunnen til at skriftstedet blir benyttet
Skriftstedene lest med ettertrykk (25)
Legg ettertrykk på de rette ord
Benytt virkningsfulle metoder
Skriftsteder som leses av beboeren
Tydelig anvendelse av skriftstedene (25)
Ord som skal anvendes, blir framhevet
Punktet i overgangen til skriftstedet blir slått fast
Repetisjon for å understreke (26)
Repetisjon av hovedpunktene
Repetisjon av punkter som ikke ble forstått
Gestikulasjon (26)
Beskrivende gester
Gester som tjener til å framheve
Temaet fremhevet (27)
Et passende tema
Ordene eller tanken i temaet gjentas
Hovedpunktene framhevet (27)
Ikke for mange hovedpunkter
Hovedtankene må behandles hver for seg
Underpunktene må henlede oppmerksomheten på hovedtankene
Kontakt med tilhørerne, bruk av notater (28)
Øyekontakt med tilhørerne
Kontakt med tilhørerne ved direkte henvendelse
Bruk av disposisjon (28)
Flytende tale (29)
Konverserende (29)
Konverserende uttrykk benyttet
En konverserende framføringsmåte
Uttalen (29)
Sammenheng ved hjelp av bindeledd (30)
Bruk av overgangsord og -ledd
Må passe til tilhørerne
Logisk, sammenheng i oppbygningen (30)
Ved å ordne stoffet på en logisk måte
Bruk bare stoff som har tilknytning til emnet
Ingen hovedpunkter må utelates
Overbevisende argumentasjon (31)
Legg den rette grunnvoll
Bruk kraftige beviser
Virkningsfull oppsummering
Tilhørerne hjulpet til å resonnere (31)
Oppretthold et felles grunnlag
Grundig behandling av punktene
Tilskynd tilhørerne til å gå til handling
Betoning (32)
De ordene som overbringer tanken i setningen, betones
Hovedtankene i talen betones
Modulasjon (32)
Varier styrken
Varier tempoet
Varier tonehøyden
Modulasjonen må passe til tanken eller følelsen
Begeistring (33)
Begeistring vises ved en livfull framføring
Begeistring som passer til stoffet
Varme, følelse (33)
Varme vist ved ansiktsuttrykket
Varme og følelse framgår av tonen i stemmen
Varme og følelse som passer til stoffet
Illustrasjonene passet til stoffet (34)
Enkle
Viktige punkter framhevet
Tydelig anvendelse
Illustrasjonene passet til tilhørerne (34)
Hentet fra kjente situasjoner
Ikke smakløse
Stoffet tilpasset felttjenesten (35)
Uttrykk forklart for offentligheten
Passende punkter velges ut
Stoffets praktiske verdi understrekes
Passende, virkningsfull avslutning (36)
Avslutningen må ha direkte tilknytning til talens tema
Avslutningen må vise tilhørerne hva de skal gjøre
Avslutningen var passelig lang (36)
Tidsberegning (36)
Selvtillit og likevekt (37)
Likevekt framgår av ens legemlige holdning
Likevekt vises ved at en har kontroll over stemmen
Talerens ytre (37)
Riktig antrukket og velstelt
Riktig holdning
Rent og pent utstyr
Et passende ansiktsuttrykk