Det sanne brorskap i dag

EN ENESTÅENDE tilkjennegivelse av kristent brorskap kom til uttrykk ved slutten av den annen verdenskrig.

I den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i nærheten av Berlin var det stor spenning og engstelse. Det var april 1945. De allierte styrker nærmet seg fra vest og sovjetrusserne fra øst.

Nazilederne var imidlertid fast bestemt på å likvidere de 26 000 fangene i leiren. Deres sataniske plan gikk ut på å ta livet av de syke på lasarettet, og la de øvrige marsjere til havnebyen Lübeck, hvor de skulle bringes om bord i båter, som skulle føres ut på sjøen og senkes.

Da det ble gitt ordre om oppbrudd, ble fangene samlet i grupper etter nasjonalitet — med unntagelse av én gruppe som bestod av seks forskjellige nasjonaliteter. Denne gruppen innbefattet innviede kristne foruten omkring 36 menn som hadde antatt deres tro i leiren.

Med fare for sitt liv hadde disse kristne reddet sine syke åndelige brødre ved å få dem bort fra lasarettet. Så satte den lange kolonnen av fanger og SS-vakter seg i bevegelse. Vaktene hadde det travelt, ettersom de allerede kunne høre skyting fra sovjetrusserne. Fangene gikk i dagevis, og maten bestod hovedsakelig av ugress, røtter og bark fra trærne. Alle som falt utmattet om, ble brutalt skutt av vaktene. Det var omkring 10 700 som mistet livet på veien. Ferden ble derfor kalt «dødsmarsjen».

Men de som utgjorde den kristne gruppen, hjalp hverandre hele tiden; de sterke støttet de svake. En av dem som var med i gruppen, skrev: «På grunn av den kristne kjærlighet og solidaritet vitnene la for dagen overfor hverandre, var det imidlertid ikke én av dem som ble liggende ved veikanten for å bli drept av SS-folkene.» Etter 12 forferdelige dager flyktet vaktene.

Hvem var disse kristne? De var Jehovas vitner. Kan noen benekte at de hadde det sanne brorskaps kjennetegn? Men hvilken forbindelse er det mellom dem og den lille gruppen som var sammen med Jesus kvelden før han døde?

De følger forbildet

De som representerer det sanne brorskap i dag, må følge Jesu og hans disiplers forbilde. Hvilken holdning inntok for eksempel de kristne i det første århundre til krig?

En kristen skribent i det tredje århundre, Ongenes, sa: «Vi løfter ikke lenger ’sverd mot folk’, og vi ’lærer heller ikke mer å føre krig’.» (Jes. 2: 2—4) I sin bok Paganism to Christianity in the Roman Empire sier W. W. Hyde: «I de første tre århundrer . . . nektet de kristne å tjene som profesjonelle mordere i de romerske hærstyrker.» Det var av samme grunn Jehovas vitner ble satt i de nazistiske dødsleirer under den annen verdenskrig. De nektet å tjene i Hitlers hærstyrker.

Et annet trekk ved det kristne brorskap i det første århundre var at det ikke var noen prester eller noe presteskap. Modne brødre med åndelige kvalifikasjoner tjente som eldste som underviste og organiserte. (Tit. 1: 5—9)a Men de var brødre, ikke «fedre». Jesus sa: «Dere er alle søsken [brødre, EN]. Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen.» (Matt. 23: 8, 9) Peter hadde spesielt formant sine medbrødre til ikke å «herske over menigheten». — 1. Pet. 5: 1—3.

Den gang, på det opprinnelige kristne brorskaps tid, benyttet Jesu disipler seg ikke formastelig av slike titler som «pastor», «Deres velærverdighet», «monseigneur» (min herre) eller «fader». I boken The Old Roman World sier John Lord at de første kristne «kalte hverandre bror og søster . . . Det var ingen som var mer ansett enn andre». Slik er det også blant Jehovas vitner i dag. De er ikke inndelt i et presteskap og et lekfolk, og ingen har spesielle titler. Alle er «brødre» og «søstre», og åndelig modne menn tar ledelsen og tjener som eldste.

Jesus sa også til sine etterfølgere at de skulle bli utsatt for hard forfølgelse. Denne forfølgelsen skulle ikke bare komme fra politiske ledere, men også fra de religiøse ledere som var en del av verden. Han sa: «Dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. . . . det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.» — Joh. 15: 19; 16: 2.

Hvem er det som er blitt forfulgt over hele verden i vår tid fordi de ikke er av verden? Det er Jehovas vitner. I 1933 forsøkte for eksempel Hitler å utrydde dem i Tyskland fordi de ikke ville støtte hans nazistiske parti eller hans kriger. De holdt fast ved at de ville forkynne om Guds rike som menneskehetens eneste håp. Ved en anledning skrek Hitler hysterisk: «Jeg skal utslette denne bermen i Tyskland!» Tusener av vitner ble arrestert, og mange av dem døde i konsentrasjonsleirene.

Til slutt var det imidlertid Hitler og hans nazistiske parti som ble utslettet, og ikke Jehovas vitner. I dag finnes det omkring 100 000 Jehovas vitner bare i Forbundsrepublikken Tyskland. I Jehovas vitners menigheter verden over finnes det over 2,3 millioner aktive forkynnere av det gode budskap om Riket.

Det sanne brorskap i dag

Det er naturligvis ikke antallet i seg selv som identifiserer det sanne, internasjonale brorskap i dag. Jehovas vitner er i virkeligheten få i antall sammenlignet med mange andre religionssamfunn. Jesus sa: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matt. 7: 14.

Lever Jehovas vitner i dag opp til det forbilde som er nevnt ovenfor? Legg merke til rammen til venstre. Den vil hjelpe deg til å finne ut hvem det er blant de tusener av sekter og religionssamfunn vi har i dag, som lever opp til det opprinnelige kristne brorskap. Det står der oppført noen av brorskapets grunnleggende prinsipper. Undersøk selv hvem det er som passer til den beskrivelsen Bibelen gir.

Hva andre sier

Det er nok så at det finnes mange som baktaler Jehovas vitner, som Jesus sa noen ville gjøre, men ikke alle gjør det. La oss se hvordan noen som ikke er Jehovas vitner, betrakter dem.

I Moçambique er Jehovas vitner blitt utsatt for hard forfølgelse på grunn av sin politiske nøytralitet. Men en katolsk nonne skrev følgende i et katolsk portugisisk tidsskrift: «I øyeblikket [1978] er 25 000 Jehovas vitner fra Malawi og Moçambique innesperret sammen i de nye ’gulag’-leirene for omskolering [konsentrasjonsleirer], som er blitt opprettet i [Moçambique]. . . . de fortjener vår fulle beundring . . . Hvor annerledes ville ikke verden være hvis vi alle våknet opp en morgen fast bestemt på aldri mer å gripe til våpen, uansett hva det måtte koste, eller av hvilken grunn det måtte være, akkurat som Jehovas vitner!»

Angående Jehovas vitners oppførsel i sin alminnelighet i Afrika hadde London-avisen Daily Telegraph dette å si: «Over hele Afrika har Jehovas vitner vist at de er skikkelige og ordentlige borgere som lever i samsvar med høye moralnormer. . . . Promiskuitet og polygami, som er karakteristisk for det afrikanske samfunn, er rett og slett utenkelig blant vitnene. Sekten formaner til nøysomhet, punktlighet, ærlighet og lydighet.»

Professor Bryan Wilson ved Oxford universitet har studert «den senere tids hurtige vekst» blant Jehovas vitner i Japan. Han skrev: «Vitnene tilbyr praktisk veiledning . . . angående forholdet i ekteskapet, moralske spørsmål, barneoppdragelse og andre aktuelle spørsmål.» Wilson spurte mange japanere som hadde sluttet seg til Jehovas vitner, om hva det var ved vitnene som hadde tiltalt dem. Noen av svarene lød slik: «Den vennlighet Jehovas vitner viste.» «Det at de var oppriktige og fri for religiøs formalisme.» «Jeg ble forbauset over å finne så ydmyke mennesker.» «Jeg ble imponert over den enhet som preget organisasjonen.» «Kjærligheten og hjerteligheten blant Jehovas vitner.»

I Spania skrev en skribent i publikasjonen Hoja del Lunes de Gijón etter et stevne i byen hvor det var over 10 000 vitner til stede: «Jehovas vitner har gjort inntrykk på meg ved å vise seg som gode samfunnsborgere . . . Hvis Gijón en masse ble omvendt til Jehovas vitners tro, ville Gijón bli den reneste og mest velholdte byen i verden.»

Da Jehovas vitner holdt et stort stevne i New Orleans i Louisiana, sa avisen States-Item: «En fornemmelse av brorskap fylte Louisiana Superdome da unge og gamle, hvite og fargede Jehovas vitner slo seg ned der for i fem dager å ta imot undervisning og dele sine erfaringer med hverandre. . . . rasediskriminering . . . er ikke noe problem blant vitnene.»

Praktisk hjelp

For noen år siden var det to landsbyer i Mexico som bokstavelig talt lå i krig med hverandre på grunn av en bitter feide som gikk på livet løs. Politiet kunne ikke løse problemet. Én familie begynte imidlertid å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Andre fulgte etter, og det varte ikke lenge før de fleste i landsbyen hadde solgt sine våpen og kjøpt bibler i stedet. Freden senket seg over stedet. Dette var en oppfyllelse i miniatyr av den gamle profetien: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver.» Det er dessuten en forsmak på hva som vil finne sted over hele jorden under Guds rike. — Jes. 2: 2—4.

Dette er bare ett av utallige eksempler på hvordan Jehovas vitner har ytet praktisk hjelp til mennesker med alle slags problemer, problemer som skyldes alkohol, narkotika, skilsmisse, depresjon og mange andre ting. Det skjer hovedsakelig gjennom bibelstudium og ved at det blir gitt oppriktig hjelp og oppmuntring, uten utgifter for dem det gjelder.

Ikke «bare en drøm»

«På fruktene skal dere kjenne» det sanne brorskap, viste Jesus. (Matt. 7: 16) «Fruktene» viser at et sant brorskap ikke bare er «en drøm», men en virkelighet i vår tid.

I over 200 land kan Jehovas vitner finne sanne brødre og søstre som vil ønske dem velkommen — selv om de ikke kjenner hverandre personlig fra før av. Og når en tenker over alt det noen har gjort for å ødelegge dette brorskapet, er det virkelig et moderne mirakel at det fortsatt eksisterer over hele verden. Men dette er Guds verk, ettersom ’hans veier er høyere enn våre veier’. — Jes. 55: 9.

Det som tilsynelatende er umulig, har således skjedd. Det eksempel som Kristus og hans disipler satte, blir fulgt i dag. Det blir naturligvis ikke fulgt til fullkommenhet, akkurat som de første kristne heller ikke fulgte det til fullkommenhet. Fullkommenhet vil først kunne oppnås under Guds rike. Men det som finner sted i dag, har tilknytning til selve kjernen i det samfunn av mennesker som en dag vil fylle hele jorden. — Jes. 11: 9; 2. Pet. 3: 13.

Ja, historiske kjensgjerninger og oppfyllelsen av Bibelens krav og profetier viser hvor sant det er som en sosialarbeider i København sa. Han hadde lagt merke til den fine hjelp Jehovas vitner gav eldre mennesker og sa: «Når jeg ved visse anledninger har noe å gjøre med prestene, blir jeg ofte svært skuffet. Dere har det eneste internasjonale brorskap i verden. Jeg beundrer det mot dere legger for dagen i forkynnelsen. Fortsett deres gode arbeid!»

Millioner av mennesker i dag er enige i slike uttalelser. Forent ser de fram til den tid da alle veer på jorden vil være noe som hører fortiden til, og da Gud skal utøse sine velsignelser over sin nye ordning her på jorden. Da vil alle som virkelig ønsker et sant brorskap, oppnå fred, fremgang og lykke i et omfang de neppe kan forestille seg i dag. — Åp. 21: 4.

[Fotnote]

[Ramme på side 13]

BRORSKAPETS GRUNNLEGGENDE MØNSTER

Alle bør være mennesker som . . .

. . . elsker Jehova, den himmelske Far, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, av all sin forstand og av all sin kraft (Mark. 12: 29, 30)

. . . elsker sin neste som seg selv (Matt. 22: 39)

. . . er brødre og søstre, som ikke er inndelt i et presteskap og et lekfolk (Matt. 23: 8, 9; 1. Pet. 5: 2, 3)

. . . er fri for rasehat (Apg. 10: 34, 35; Åp. 7: 9, 10)

. . . er ydmyke, ikke stolte og formastelige (Sal. 37: 9—11; Joh. 13: 14, 15; Jak. 4: 6, 10)

. . . er forent og ikke sterkt splittet som kristenheten (Joh. 17: 11, 21; 1. Kor. 1: 10; Ef. 4: 1—6)

. . . er nøytrale når det gjelder politikk (Joh. 17: 14; 18: 36)

. . . ikke er nasjonalistiske, selv om de er lydige mot «keiseren» når dette ikke innebærer en overtredelse av Guds lov (Matt. 22: 21; Apg. 5: 29)

. . . lar seg lede av Guds Ord, Bibelen, og lever i samsvar med dets høye moralnomer (Joh. 17: 17; 2. Timoteus 3: 14—17)

. . . underordner seg under Kristus, jordens nye hersker (Matt. 7: 24—27; Fil. 2: 9—11)

. . . trofast vitner om Jehova, Kristus og Riket (Jes. 43: 10—12; Matt. 24: 14; Apg. 1: 8)

. . . er forberedt på motstand og forfølgelse og til og med er villige til å dø hvis det er nødvendig (Matt. 5: 11; 1. Pet. 5: 8—10; Åp. 2: 10)

HVORDAN PASSER DETTE PÅ DET RELIGIONSSAMFUNN DU TILHØRER

[Bilde på side 12]

Sant brorskap eksisterer I dag!

[Bilde på side 14]

Over hele jorden i dag finnes det millioner som praktiserer sant brorskap