Kapittel 17
«Elsk hverandre inderlig»
1, 2. a) Hva er det som ofte gjør inntrykk på nye som kommer på Jehovas vitners møter? b) Hva legger de merke til på stevnene våre?
NÅR folk kommer på Jehovas vitners menighetsmøter for første gang, gjør det ofte dypt inntrykk på dem å se den kjærlighet som blir lagt for dagen. De legger merke til det nære fellesskapet og den kjærlige måten de selv blir tatt imot på.
2 Fremmede som besøker stevnene våre, legger også merke til at de fleste av de tilstedeværende har god oppførsel. En journalist skrev om et slikt stevne: ’Ingen var påvirket av stoff eller alkohol. Ingen ropte og skrek. Ingen skubbet og dyttet. Ingen bannet. Ingen fortalte skitne vitser eller brukte et grovt språk. Luften var ikke fylt av sigarettrøk. Ingen stjal. Ingen kastet fra seg søppel på plenene. Det var helt usedvanlig.’ Alt dette vitner om kjærlighet, om den slags kjærlighet som ’ikke gjør noe usømmelig og ikke søker sitt eget’. — 1. Kor. 13: 4—8.
3. a) Hvor omfattende bør vår kjærlighet være? b) Hva slags kjærlighet må vi framelske for å kunne etterligne Kristus?
3 Kjærlighet er en egenskap som kjennetegner alle sanne kristne. (Joh. 13: 35) Etter hvert som vi vokser i åndelig henseende, bør vi legge større kjærlighet for dagen. Apostelen Paulus bad om at hans brødres kjærlighet måtte bli «mer og mer rik». (Fil. 1: 9; 1. Tess. 3: 12) Og Peter oppfordret sine medkristne til å la kjærligheten omfatte «hele samfunnet av brødre». (1. Pet. 2: 17, NW) Kjærligheten bør anspore oss til å bli personlig kjent med dem vi kommer sammen med på møtene. Den bør få oss til å gå lenger enn til bare å hilse vennlig på dem fra tid til annen. Apostelen Johannes viste at kjærligheten bør være selvoppofrende. Han skrev: «Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene.» (1. Joh. 3: 16; Joh. 15: 12, 13) Vi har ennå ikke gjort det. Men ville vi være villige til å gi vårt liv for brødrene? I hvilken grad anstrenger vi oss for å hjelpe dem nå, selv når det kanskje ikke er så beleilig?
4. a) Hvor dyp bør vår hengivenhet være? b) Hvorfor er det viktig at vi har inderlig kjærlighet til hverandre?
4 Foruten at vi ved våre gjerninger viser at vi har en selvoppofrende ånd, er det viktig å ha dyp hengivenhet for brødrene. Guds Ord kommer med denne oppfordringen: «Elsk hverandre inderlig som søsken.» (Rom. 12: 10) Vi nærer alle slike følelser overfor noen. Kan vi la flere bli gjenstand for en slik hengivenhet? Etter hvert som enden for den gamle ordning nærmer seg, er det viktig at vi blir stadig sterkere knyttet til våre kristne brødre. Bibelen sier: «Slutten på alle ting er nær. . . . Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» — 1. Pet. 4: 7, 8.
5. Hvorfor ville det være galt å tro at det aldri kan oppstå problemer mellom dem som tilhører en menighet?
5 Så lenge vi er ufullkomne, vil det naturligvis hende at vi gjør noe som andre blir støtt over. De vil også på forskjellige måter synde mot oss. (1. Joh. 1: 8) Hva bør du gjøre i en slik situasjon?
Når det oppstår problemer
6. a) Hvorfor er ikke våre tilbøyeligheter alltid i overensstemmelse med det Bibelen sier? b) Hva vil bli resultatet hvis vi følger Bibelens veiledning?
6 Bibelen kommer med den veiledning vi trenger. Men dens veiledning stemmer kanskje ikke alltid overens med det vi som ufullkomne mennesker er tilbøyelige til å gjøre. (Rom. 7: 21—23) Når vi likevel bestreber oss på å gjøre det som er rett, viser det at vi har et oppriktig ønske om å behage Jehova, og det vil føre til at vi får større kjærlighet til andre.
7. a) Hvorfor bør vi ikke gjengjelde ondt med ondt når noen sårer oss? b) Hvorfor bør vi ikke bare unngå en bror som har såret oss?
7 Når noen er blitt såret, hender det ofte at de prøver å hevne seg. Men det gjør ofte situasjonen bare verre. Hvis det er behov for å gjengjelde, bør vi overlate det til Gud. (Ordsp. 24: 29; Rom. 12: 17—21) Andre prøver å ha minst mulig å gjøre med den som har såret dem. Men vi kan ikke opptre slik overfor våre medtilbedere. Hvorvidt vår tilbedelse er antagelig, avhenger blant annet av at vi elsker brødrene. (1. Joh. 4: 20) Kan vi oppriktig si at vi elsker noen som vi ikke vil snakke med eller være sammen med? Vi må angripe problemet og løse det. Hvordan?
8, 9. a) Hva er det riktig å gjøre hvis vi har noe å bebreide en bror? b) Hvordan forholder det seg hvis han har syndet mot oss flere ganger? c) Hvorfor bør vi gå fram på denne måten, og hva vil hjelpe oss til å gjøre det?
8 Apostelen Paulus skrev om dette: «[Bær] over med hverandre og [tilgi] hverandre . . . Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.» (Kol. 3: 13) Kan du følge denne formaningen? Hvordan er det hvis noen synder mot deg gjentatte ganger på forskjellige måter?
9 Apostelen Peter stilte det samme spørsmålet. Han foreslo at han kanskje skulle forsøke å tilgi sin bror opptil sju ganger. «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» Men hvorfor? Jesus forklarte dette ved hjelp av en lignelse som viste hvilken kolossal gjeld vi står i til Gud, sammenlignet med det noe menneske kan skylde oss. (Matt. 18: 21—35) Vi synder mot Gud på utallige måter hver eneste dag — noen ganger ved en selvisk handling, ofte ved det vi sier eller tenker, og også ved å unnlate å gjøre noe som vi burde ha gjort. Gud kunne kreve vårt liv som betaling for våre synder. (Rom. 6: 23) Men han har fortsatt å vise oss barmhjertighet. (Sal. 103: 10—14) Han er derfor ikke urimelig når han krever at vi skal opptre på lignende måte overfor hverandre. (Matt. 6: 14, 15; Ef. 4: 1—3) Når vi gjør det i stedet for å gå omkring og være sinte eller fornærmet, vitner det om at vi har den slags kjærlighet som ’ikke gjemmer på det onde’. — 1. Kor. 13: 4, 5; 1. Pet. 3: 8, 9.
10. Hva bør vi gjøre hvis en bror har noe imot oss?
10 Det kan hende at vi merker at en bror har noe imot oss, selv om vi ikke på noen måte bærer nag til ham for noe. Hva bør vi da gjøre? Vi bør uten å nøle snakke med ham og prøve å gjenopprette et fredelig forhold til ham. Bibelen oppfordrer oss til å ta initiativet. (Matt. 5: 23, 24) Det er kanskje ikke så lett å gjøre det. Det krever kjærlighet og ydmykhet. Er disse egenskapene så godt utviklet hos deg at du vil gjøre det Bibelen råder deg til? Det er et viktig mål å arbeide mot.
11. Hva bør vi gjøre hvis en bror foretar seg noe som gjør oss oppbrakt?
11 På den annen side kan det være at noen foretar seg noe som gjør deg og kanskje også andre oppbrakt. Vil det ikke da være en fordel om noen snakker med ham? Det kan være det. Hvis du kan forklare problemet for ham på en vennlig måte, kan det gi gode resultater. Men du bør først spørre deg selv: «Er det han gjør, egentlig ubibelsk? Eller består problemet først og fremst i at jeg har en annen bakgrunn og har fått en annen oppdragelse enn han?» Hvis det er tilfelle, må du passe på at du ikke stiller opp dine egne normer og dømmer i samsvar med dem. (Jak. 4: 11, 12) Jehova gjør ikke forskjell på folk. Han tar imot alle slags mennesker, uansett hvilken bakgrunn de har.
12. a) Hvem tar seg av saken hvis det er blitt begått en grov overtredelse i menigheten? b) Men under hvilke omstendigheter er den som det er blitt syndet mot, forpliktet til å gå til handling først? Hvilket mål bør han ha?
12 Hvis noen i menigheten begår en grov overtredelse, er det noe som straks må vies oppmerksomhet. Hvem bør ta seg av saken? Som oftest de eldste. Men hvis det dreier seg om et forretningsanliggende mellom brødre, eller hvis noen har misbrukt tungen på en måte som har vært til stor skade for en annen, bør den som det er blitt syndet mot, først bestrebe seg på å hjelpe overtrederen på det personlige plan. Noen synes kanskje at det er vanskelig. Men det er det Jesus råder oss til å gjøre i Matteus 18: 15—17. Kjærligheten til vår bror og et oppriktig ønske om at han skal fortsette å være vår bror, vil hjelpe oss til å gjøre dette på en måte som når hans hjerte, så sant det er mulig. — Ordsp. 16: 23.
13. Hva vil hjelpe oss til å ha det rette syn på saken hvis det oppstår et problem mellom oss og en annen bror?
13 Noe som vil hjelpe oss når det oppstår et problem, stort eller lite, er å prøve å forstå hvordan Jehova ser på det. Han godkjenner ikke noen form for synd, men han ser at vi alle synder. De som praktiserer synd og ikke angrer, blir fjernet fra hans organisasjon når hans tid er inne til det. Men hva med oss andre? Vi er alle avhengige av hans langmodighet og barmhjertighet. Vi bør følge hans eksempel. — Ef. 5: 1, 2.
«Gi plass i hjertet!»
14. a) Hvorfor oppfordrer Paulus korinterne til å «gi plass i hjertet»? b) Hvordan viser de skriftstedene som det er henvist til, at dette er noe vi alle bør tenke over?
14 Paulus hadde tilbrakt mange måneder sammen med menigheten i Korint for å bygge den opp. Han hadde arbeidet hardt for å hjelpe brødrene der, og han hadde stor kjærlighet til dem. Men noen av dem nærte ikke den samme hengivenhet for ham. De var svært kritiske. Han oppfordret dem til å «gi plass i hjertet». (2. Kor. 6: 11—13; 12: 15) Vi bør alle tenke over i hvilken grad vi viser andre kjærlighet, og søke muligheter til å ’gi større plass i vårt hjerte’. — 1. Joh. 3: 14; 1. Kor. 13: 3.
15. Hva kan hjelpe oss til å få større kjærlighet til noen som vi kanskje ikke føler oss så personlig tiltrukket av?
15 Er det noen i menigheten som vi har vanskelig for å føle oss nær knyttet til? Hvis vi går inn for å dekke over mindre overtredelser som de gjør seg skyldige i, akkurat som vi vil at de skal dekke over våre feil, kan det bidra til å styrke forholdet. (Ordsp. 17: 9; 19: 11) Noe annet som kan hjelpe oss til å få større hengivenhet for dem, er å legge merke til deres gode egenskaper. Har vi virkelig sett hvordan Jehova bruker disse brødrene? Det vil få vår kjærlighet til dem til å vokse. — Luk. 6: 32, 33, 36.
16. Hvordan kan vi ’gi større plass i hjertet’?
16 Det er naturligvis begrenset hva vi kan gjøre for andre. Det er kanskje ikke mulig for oss å hilse på absolutt alle på hvert eneste møte. Det er kanskje ikke mulig å ta med alle når vi inviterer noen hjem til oss. Vi har alle noen nære venner som vi tilbringer mer tid sammen med enn andre. Men kan vi «gi plass i hjertet» til flere? Kan vi bruke noen få minutter hver uke til å bli bedre kjent med noen i menigheten? Kan vi av og til spørre noen av dem om de har lyst til å arbeide sammen med oss i felttjenesten? Hvis vi virkelig har inderlig kjærlighet til hverandre, vil vi uten tvil også finne måter å gi uttrykk for det på.
17. Hvordan kan vi vise at vi har inderlig kjærlighet til brødre som vi kommer sammen med, enda vi aldri har truffet dem før?
17 Kristne stevner gir oss god anledning til å «gi plass i hjertet». Det kan være tusener til stede på et slikt stevne. Vi kan ikke hilse på alle sammen. Men vi kan oppføre oss på en måte som viser at vi setter deres ve og vel foran det som er bekvemt for oss selv. Og i pausene kan vi vise andre personlig interesse ved å ta initiativet til å hilse på noen av dem som er i nærheten. En dag kommer alle som bor på jorden, til å være brødre og søstre som er forent i tilbedelsen av alles Gud og Far. For en glede det blir å bli kjent med alle disse menneskene og med deres mange og ulike egenskaper! Vår inderlige kjærlighet til dem vil gi oss et ønske om å bli kjent med dem. Hvorfor ikke begynne allerede nå?
Repetisjonsspørsmål
● Hvordan bør problemer som oppstår mellom brødre og søstre, løses? Hvorfor?
● På hvilke måter bør vår kjærlighet bli større etter hvert som vi vokser i åndelig henseende?
● Hvordan kan vi vise inderlig kjærlighet til flere enn bare våre nærmeste venner?