La oss undervise når vi møter innvendinger
1 Det er en utfordring å undervise fra hus til hus. Vi kommer uventet på folk, og mange ønsker å komme snarest mulig inn igjen til det de holdt på med. Men omhyggelig forberedte innledninger kan fange noens interesse for Rikets budskap og til og med bidra til å imøtegå innvendinger som de måtte ha. Vårt mål er å hjelpe folk til å lære sannheten å kjenne. Jesus sa at vi skulle ’lære dem’ det gode budskap. — Matt. 28: 19, 20.
2 Har du lagt merke til at flertallet av beboerne i mange distrikter kommer med en av to—tre standardinnvendinger? For å kunne undervise dem må vi forberede oss godt på å imøtegå innvendingene på en taktfull måte. (Se Forkynneren 12: 10.) Så sant det er mulig, bør vi prøve å få overbrakt en viktig tanke om Riket.
EN POSITIV FREMGANGSMÅTE
3 Noe som vil hjelpe oss til å undervise, er at vi har et positivt syn på innvendinger. En innvending forteller oss som oftest noe om hvordan beboeren tenker. Ja, den kan tjene som utgangspunkt for samtalen. Prøv å finne et felles grunnlag eller noe dere er enige om. Avpass så din bibelske presentasjon etter det.
4 Hvis du for eksempel treffer en som sier at han står i kirken, kan du si: «Da har du sikkert bedt Fadervår mange ganger. (Matt. 6: 9—13) Vi ber også om at Guds rike må komme, og at hans vilje må skje på jorden som i himmelen. Har du noen gang tenkt på hva Guds rike er, og hvordan det skal sørge for at Guds vilje skjer på jorden?» La beboeren få uttale seg og fortsett så med å besvare disse spørsmålene. En slik samtale kan helt naturlig føre til at du tilbyr boken.
5 Hva vil du svare hvis noen sier: «Jeg har min egen religion»? Du kan vise at du er interessert i beboeren, ved å stille spørsmål om hans religion. Du kan for eksempel spørre: «Tør jeg spørre hvilken religion det er?» Så kan du kanskje spørre: «Hvor holder dere møter?» Når så samtalen har kommet i gang og beboeren ser at du hører på det han sier, kan du si: «Det var hyggelig å høre.» Så kan du prøve å komme inn på presentasjonen ved å ta utgangspunkt i noe dere har til felles, for eksempel mønsterbønnen, eller ved å komme inn på forholdene i verden. Hvis beboeren forteller hvilken religion han har, kan du si: «Som . . . ønsker du uten tvil at det skal bli fred på jorden. Tror du at vi noen gang vil få oppleve det? Hvordan skulle det i så fall skje?» Så kan du kanskje komme inn på emnet og tilby boken.
6 Når det er tydelig at beboeren har det travelt, er det best å fatte seg i korthet og gå tilbake senere. Du kan si: «Jeg forstår det, så jeg skal ikke oppholde deg. Men det står noe om det jeg hadde tenkt å snakke med deg om, i denne artikkelen [nevn tittelen på en artikkel i et av bladene]. Du vil sikkert like å lese den en gang da du har bedre tid. Jeg leverer disse to bladene for tre kroner.» Noen forkynnere sier noe lignende og tilbyr det vanlige tilbudet.
VÆR FORBEREDT PÅ INNVENDINGER
7 Noen ganger kan vi komme beboeren i forkjøpet. Når du ser at en beboer har det travelt, kan du si: «Jeg besøker folk som har det travelt» og så komme med tilbudet.
8 For at vi skal kunne være effektive forkynnere og undervise fra hus til hus, må vi tenke nøye over hvordan vi imøtegår innvendinger. Når vi forbereder oss med tanke på dette, viser vi at vi ønsker å adlyde Jesu befaling og er oppriktig interessert i dem som bor i vårt distrikt. — Esek. 3: 17—19.