«Hjertet» i Guds Ord, Bibelen

DET kan ikke være tvil om at hjertet har opptatt menneskenes tanker mer enn noe annet organ i kroppen. Hjertet blir stadig omtalt, både i poesi og prosa. Det er derfor heller ingen overraskelse at hjertet har fått en fremtredende plass i Guds Ord. Det blir faktisk omtalt der nesten tusen ganger på den ene eller andre måten. Hva forstår vi da med ordet «hjerte»?

I Bibelen er det ikke uvanlig at et ord blir brukt på mange forskjellige måter med noe varierende betydning. La oss for eksempel se på Bibelens bruk av uttrykkene «himmel» og «ånd». Noen ganger viser «himmelen» til den hvelving eller atmosfære over jorden som fuglene flyr omkring i. (1. Mosebok 1: 26) Hele det fysiske univers med alle stjernene, både de som ses, og de som ikke ses, blir av og til omtalt som himmelen. (Salme 19: 2) I 2. Peter 3: 7 er det øyensynlig politiske himler som menes. Men «himler» brukes også om det sted hvor Jehovas organisasjon av åndeskapninger holder til. (Åpenbaringen 12: 12) Det kan også sikte til det himmelske rike, som i 2. Peter 3: 13.

Det er på samme måte med uttrykket «ånd». Av og til blir Jehova Gud, Jesus Kristus og englene omtalt som åndepersoner. (Johannes 4: 24; 1. Korinter 15: 45; Hebreerne 1: 13, 14) Den livskraft som driver alle levende skapninger, blir også omtalt som «ånden». (Forkynneren 12: 7) Den kraft som motiverer et menneske, blir av og til kalt «ånd», som i Ordspråkene 25: 28 (NW). Og oftest er det Jehova Guds virksomme kraft som blir omtalt som «Ånd» eller «Den Hellige Ånd». — 1. Mosebok 1: 2; Sakarja 4: 6; Markus 13: 11.

Hva så med «hjertet»? I 2. Mosebok 28: 30 sikter det hebraiske ordet for «hjerte» til det bokstavelige organet. Her befalte Jehova Gud at brystduken for domsavgjørelser skulle plasseres ved Arons hjerte. Det var det fysiske menneskehjertet. Og det er klart at man også må anvende Salme 45: 6 bokstavelig, når det der heter: «Dine piler er kvasse . . . de treffer kongens fiender i hjertet.»

Så brukes hjertet også for å betegne sentret eller midten av noe. I Esekiel 27: 25—27 (NW) finner vi tre ganger uttrykket «i hjertet av det åpne havet», og det betyr utvilsomt «midt ute i havet», som den norske 1930-oversettelsen sier. Jesus forutsa likeledes at han skulle være i jordens «hjerte» (NW), altså «i jordens dyp», i tre dager og tre netter. — Matteus 12: 40.

Hjertet assosieres også med følelser som glede, sorg eller nedtrykthet. Vi leser i 1. Kongebok 8: 66 om israelittenes reaksjon da Salomos tempel ble innviet. Alle var ’glade og vel til mote [glade i hjertet, NW] for alt det gode Jehova hadde gjort mot sin tjener David og Israel’. I Nehemja 2: 2 leser vi at kong Artaxerxes spør Nehemja om hvorfor han virker så bedrøvet når han ikke er syk. «Dette kan bare bety at du har en hjertesorg,» sier han.

Hjertet assosieres også med vår innstilling, vår holdning, enten den er overmodig, stolt, eller beskjeden, ydmyk. Ordspråkene 16: 5 (NW) sier at «enhver som er stolt i hjertet, er avskyelig for Jehova». I kontrast til dette sa Jesus, i Matteus 11: 29: «Jeg er tålsom og ydmyk av hjertet.»

Det sies at moralske egenskaper — godhet, dyd, ondskap og ugudelighet — bor i hjertet. I Jeremia 7: 24 leser vi for eksempel om israelittene at de «fulgte sine egne tanker, sitt onde og harde hjerte». Jesus viser i Matteus 12: 34, 35 at både gode og onde ting kan finnes i hjertet.

Troen har også med hjertet å gjøre, for Paulus sier i Romerne 10: 10: «Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.»

Hjertet er setet for motivene. I 2. Mosebok 35: 21 (EN) fortelles det at de som gav gaver til tabernaklet, kom «enhver hvis hjerte drev ham til det». Ifølge Hebreerne 4: 12, 13 er Jehovas ord som et skarpt sverd, som kan dømme «hjertets tanker og planer». Ja, et menneskes hjerte er selve motivasjonskilden; det påvirker sinnet til godt eller ondt. Et eksempel på hvordan hjertet motiverte Guds folk til å handle med visdom, finner vi i 2. Mosebok 31: 6 (EN), der det heter: «Alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt deg.»

Men framfor alt er det jo de sterke følelsene kjærlighet og hat som assosieres med hjertet. Det ble sagt til israelittene: «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.» (3. Mosebok 19: 17) Vi leser også at egypternes hjerte hatet israelittene. (Salme 105: 25, EN) På den annen side forteller Paulus oss: «Men målet for dette påbud er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte.» (1. Timoteus 1: 5) Og Peter gir oss dette rådet: «Ved å lyde sannheten har dere renset dere . . . Elsk da hverandre inderlig og helhjertet!» — 1. Peter 1: 22.

Bibelen taler også om at verdifulle erfaringer oppbevares i hjertet. Vi leser for eksempel i Lukas 2: 51 at Maria, Jesu mor, «gjemte alt dette [om Jesus] i sitt hjerte».

For en imponerende mengde forskjellige funksjoner og evner som tilskrives hjertet! Finnes alt dette i det bokstavelige hjerte? Det kan neppe være tilfellet. Dette fremgår av språk som skiller tydelig mellom et naturlig hjerte og et billedlig hjerte. Både kinesisk og japansk har for eksempel to skrifttegn, med betydningen «hjerteorgan», for det bokstavelige hjerte. Men når man skal beskrive de egenskaper som kommer fra hjertet, blir bare det første av disse tegnene brukt, i kombinasjon med andre elementer, så man får et mer komplisert tegn. Det gjelder slike ord som kjærlighet, hat, hensikt og utholdenhet. (Se rammen nedenfor.) Det trekkes dermed et klart skille mellom det fysiske organ og personens motivasjon og følelsesmessige egenskaper, selv om det er en forbindelse mellom de to.

Dette fremgår også av hvordan andre av kroppens organer blir omtalt i Bibelen. Vi ser for eksempel at det henvises til de bokstavelige nyrer opptil 20 ganger i de hebraiske skrifter, hovedsakelig i Mosebøkene. Gang på gang leser vi om «begge nyrene med talgen» i forbindelse med de dyreoffer som loven gjorde krav på. (2. Mosebok 29: 13, 22; 3. Mosebok 3: 4, 10, 15; 4: 9; 7: 4) Det er helt klart at dette hentyder til de bokstavelige nyrene. Og salmisten David hentydet uten tvil til de bokstavelige nyrene da han skrev: «For du har skapt mine nyrer, du virket meg i min mors liv.» — Salme 139: 13, EN.

Men talte profeten Jeremia om de bokstavelige nyrene da han, i Jeremia 11: 20, erklærte at Jehova «gransker hjerter og nyrer»? Og kan David ha talt om de bokstavelige nyrene da han sa: «Også om nettene minner mine nyrer meg om det»? (Salme 16: 7, EN) Våre bokstavelige nyrer kan selvfølgelig ikke minne oss om noe. Hva viste han til? Kaster ikke Jeremia 12: 2 (EN) lys over saken? Der står det: «Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser opp og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.» Må ikke «nyrer» her vise til personens innerste følelser? Dette skriftstedet utgjør en parallell til Jesaja 29: 13, som Jesus siterte fra, slik det er nedtegnet i Matteus 15: 7, 8: «Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.» Jesus viste her utvilsomt til hvordan disse onde menneskene var i sitt innerste indre.

Et annet eksempel som kan trekkes fram, er det greske ordet for innvoller, splágchna. Det brukes bokstavelig i Apostlenes gjerninger 1: 18, der vi leser om Judas: «For de pengene han fikk som lønn for ugjerningen sin, kjøpte han en åker. Men han falt hodestups og revnet, og alle innvollene hans veltet ut.» Dette ordet forekommer 11 ganger i de kristne greske skrifter, men dette er likevel det eneste sted hvor det viser til de bokstavelige innvoller. Det oversettes «rik på» i Lukas 1: 78, «deres eget sinn» i 2. Korinter 6: 12, «hjerte» i 2. Korinter 7: 15, «medfølelse» i Filipperne 2: 1, «inderlig» i Kolosserne 3: 12 og «hjerter» i Filemon 7 (EN). I 1. Mosebok 43: 29 og 1. Kongebok 3: 26 blir det tilsvarende hebraiske ordet rachamimʹ oversatt med «innvoller» i King James Version, mens det i virkeligheten sikter til de «indre følelser», noe det blir gjengitt med i New World Translation. I den norske oversettelsen brukes ordet «kjærligheten».

Det er på samme vis med de hebraiske og greske ordene som er gjengitt med «hjerte» i våre bibler. Det forekommer, relativt sjelden, at det siktes til det bokstavelige hjerte, for eksempel i 2. Mosebok 28: 30 og Salme 45: 6. Når det gjelder nesten tusen andre henvisninger til «hjertet» i Bibelen, er det imidlertid helt klart at «hjertet» brukes i billedlig forstand. Dermed er det ikke sagt at det ikke finnes forbindelse mellom det fysiske og det billedlige hjerte. Det gjør det. Følelsesmessig stress kan for eksempel ha en skadelig virkning på det bokstavelige hjerte og føre til sykdom og til og med død. Men det er klart at det må trekkes et skille mellom organet hjertet og det billedlige hjerte. Som W. E. Vine uttrykte det: «Hjertet brukes billedlig om det personlige livs skjulte kilder.» — An Expository Dictionary of New Testament Words, bind 2, sidene 206, 207.

Av alt det foregående er det tydelig at de hebraiske og greske ordene for «hjerte» brukes av bibelskribentene om en rekke følelsesmessige og moralske egenskaper som utgjør det indre i et menneske. Det er klart at Guds Ord, ved å advare oss om hvor viktig det er å vokte våre lengsler og vår motivasjon, hjelper oss til å tjene Gud «helhjertet». Det ruster oss til all god gjerning. (1. Krønikebok 28: 9; 2. Timoteus 3: 17) Det finnes mye god veiledning av denne art i Guds Ord.

[Oversikt på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

Kinesiske skrifttegn som har med hjertet å gjøre

hjerte, vanligvis billedlig

hjerte-organ, fysisk

Legg merke til hvordan det grunnleggende tegn forekommer i forbindelse med egenskaper som assosieres med hjertet:

kjærlighet

hat

tilgivelse

bedrøvelse

bekymring

hensikt

sinne

utholdenhet

[Bilde på side 23]

Hjertet assosieres med menneskelige følelser, holdninger, tro, motivasjon og sinnsbevegelser