La oss fremme Rikets interesser ved å være selvoppofrende
1 Vi lever i en verden hvor det er en sørgelig mangel på selvoppofrelse. Mange tenker lite på å hjelpe andre. En selvisk «først meg selv»-holdning er fremherskende. Paulus sa om vår tid: «Da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, . . . utakknemlige.» (2. Tim. 3: 2) De kristne må motstå verdens ugudelige ånd hvis de ønsker å beholde Guds gunst. Hva kommer det av? Og på hvilke måter kan vi være selvoppofrende for å fremme Rikets interesser?
HVORFOR VI BØR VÆRE SELVOPPOFRENDE
2 All god gave kommer fra Jehova. (Jak. 1: 17) Alt det vi har, tilhører ham. Ettersom vi står i gjeld til Gud, bør vi bruke vår tid, våre evner, det vi eier, og livet vårt i tjenesten for ham. (Se 1. Korinter 4: 7.) Vi skylder ham det i enhver henseende. — Åp. 4: 11.
3 Jesus Kristus er det fullkomne eksempel på en som var selvoppofrende. Han skjøv sine personlige interesser til side for å gjøre Guds vilje. Det viste at han hadde et sterkt ønske om å behage sin Far. Han var fullstendig oppslukt av å søke Rikets interesser. (Joh. 5: 30) Apostelen Paulus var også klar over hvor viktig det er å være selvoppofrende. Han oppfordret brødrene i Roma til å ’bære sitt legeme fram som et offer for Gud’. — Rom. 12: 1.
HVORDAN VI KAN BÆRE FRAM OFFER
4 Guds tjenere i vår tid er ikke mindre selvoppofrende. Mange brødre og søstre har forlatt hus og eiendeler for å kunne utføre heltidstjeneste. Andre, som riktignok ikke er opptatt i heltidstjenesten, har gavmildt gitt av sin tid, sine penger og sine krefter for å bygge Betel-hjem, Rikets saler og stevnehaller. Ja, fordi vi har fått så mye frivillig hjelp fra innviede menn, kvinner og barn, har det bare i svært sjeldne tilfelle vært nødvendig å tilkalle utenforstående når vi har gjennomført et byggeprosjekt. Disse frivillige arbeiderne betrakter dette arbeidet som et bidrag til fremme av Rikets interesser, omtrent på samme måte som de betrakter felttjenesten. De vet at de selv vil oppnå åndelige velsignelser som følge av det disse bygningene blir brukt til, og de anvender det prinsippet Jesus nevnte: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» — Matt. 10: 8.
5 Hvordan er det med oss? Er vi selvoppofrende? Tjener vi Jehova i den utstrekning vår situasjon tillater oss? Vi kan ikke la verdens ånd påvirke vår tankegang. Kan vi bruke mer tid til personlig studium? Kan vi hjelpe syke, eldre og andre ved å vise dem kjærlighet og godhet? Kan vi bruke mer tid til å gjøre folk i distriktet kjent med det gode budskap? Kan vi utvide vår tjeneste og tjene som hjelpepionerer eller alminnelige pionerer? Når vi analyserer vår egen situasjon, vil det hjelpe oss til å bli klar over på hvilke punkter vi kan gjøre forbedringer. — Hebr. 13: 15, 16.
6 Når vi nå nærmer oss enden for denne tingenes ordning, er det viktigere enn noen gang at vi er villige til å bringe offer i tjenesten for Gud. Satan vet at tiden er i ferd med å løpe ut for ham. Han har ikke noe høyere ønske enn å få Jehovas folk til å etterligne verdens selviske ferd. Måtte vi motstå slike djevelske planer og framelske den ånd salmisten gav uttrykk for da han sa: «Villig skal jeg ofre til deg og prise ditt navn, [Jehova], for du er god.» — Sal. 54: 8.