Jehova er stor!

MAJESTETISK, verdig, opphøyet, høysinnet, herlig og ærefryktinngytende. Dette er bare noen få av de mange synonymene til ordet «stor». Og en kan virkelig bruke dem alle for å beskrive den «store Skaper», som Jehova Gud blir kalt i Forkynneren 12: 1 (NW).

’Men stopp litt,’ sier du kanskje, ’den bibeloversettelsen jeg har, bruker ikke adjektivet «stor» i dette skriftstedet.’ Er det riktig av New World Translation å gjøre det?

Dette er på ingen måte et eksempel på at det er blitt lagt noe til Guds Ord — noe Guds Ord uttrykkelig fordømmer. (5. Mosebok 4: 2; 12: 32; Ordspråkene 30: 6; Åpenbaringen 22: 18) Det er isteden et forsøk på å gjengi den nøyaktige og fullstendige betydningen av den opprinnelige hebraiske tekst. Det er i og for seg riktig å gjengi det hebraiske ordet med «Skaper», men det dekker det ikke helt. I referanseutgaven av New World Translation (1984) står det i en fotnote til dette verset: «’Din store Skaper’; heb[raisk]: Bohre’eyʹkha. Partisippet av det heb[raiske] verbet ’skape’ står i fl[ertall] for å betegne storhet eller fortreffelighet.»

Det hendte altså at bibelskribentene, som skrev under guddommelig inspirasjon, brukte flertallsformer av verb og substantiver når de beskrev Gud. Men det betyr ikke at de trodde på en Gud som bestod av flere personer, for eksempel en treenig Gud. Tvert imot. «For oss er det bare én Gud, Faderen,» skrev apostelen Paulus og tilføyde: «Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus.» (1. Korinter 8: 6) De brukte ganske enkelt flertall for å fremheve Jehovas uforlignelige stilling. Han er majestetisk, verdig, opphøyet, høysinnet, herlig og ærefryktinngytende — og mye mer. Ja, han er stor!

Gud er en uforlignelig Skaper og Lærer

«For hvem i det høye kan lignes med [Jehova]?» spurte salmisten. «Hvem er som [Jehova] blant gudesønner?» (Salme 89: 7) Ikke engang hans førstefødte Sønn, som var hans «verksmester» under skapelsen, kan måle seg med ham hva storhet angår. Sønnen innrømmet selv dette. Da han var på jorden som mennesket Jesus Kristus, sa han: «Faderen . . . er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Og selv om han var sin Fars «verksmester», gjorde han aldri krav på å få tittelen ’medskaper’. Han lovpriste Gud som den eneste Skaper. — Jevnfør 1. Mosebok 1: 26, 27; Ordspråkene 8: 30 (EN) og Matteus 19: 4.a

Job 35: 10, Salme 149: 2 og Jesaja 54: 5 (NW) viser også at Jehova er vår store Skaper. De to siste skriftstedene henspiller på det at Jehova gjorde Israel til et folk som skulle tjene hans interesser. I tillegg til at Jehova kan skape av intet, er han altså i stand til å la sine skapninger bli det han måtte ønske at de skal bli for at hans hensikt skal bli gjennomført. Det er i samsvar med selve betydningen av Guds navn: «Han lar bli.»

Jehova er ikke bare en som er mektig, en gud, for det finnes mange guder, men han er Den allmektige Gud, som det bare er én av. (Salme 82: 6; Åpenbaringen 11: 17) I betraktning av at han har denne unike stilling, er det virkelig på sin plass at vi omtaler ham som «den store Gud». Det var det profeten Daniel kalte ham da han ble bedt om å tyde en drøm som kong Nebukadnesar hadde hatt. Han sa: «Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.» Til det sa kongen: «Sannelig, den guden dere dyrker, er gud over alle guder og herre over alle konger. Han åpenbarer hemmeligheter.» — Daniel 2: 45, 47.

En stor Gud som har evnen til å forutse hva framtiden vil bringe, og kan åpenbare hemmeligheter, kan naturligvis lede sitt folk på rette måte og lære dem hvordan de kan unngå farer. Han er en Lærer uten like, den «store Lærer», som han blir kalt i Jesaja 30: 20, 21 (NW). Det er først og fremst tilfellet på grunn av den uendelig store visdom som ligger i hans undervisning. Gud gjorde for eksempel sitt folk oppmerksom på farene ved tobakksrøyking, narkotikamisbruk, blodoverføringer og seksuell umoral lenge før disse farene ble fullt ut erkjent av forskere og leger.b

Han er også uten like med hensyn til undervisningsmetode. Hans undervisning er alltid verdifull og blir gitt på en kjærlig og tålmodig måte. Han vet dessuten nøyaktig hva slags behov og evner hver enkelt elev har. Hans undervisning er derfor høyst effektiv. Det er ikke noe rart at en av Guds tjenere en gang sa: «Se, Gud er opphøyet i sin velde. Hvor fins en læremester som han?» — Job 36: 22.

Konge og Herre

Jerusalem, regjeringssetet for Jehovas symbolske teokrati, ble kalt «den store konges by». (Salme 48: 2, 3) Salme 135: 21 viser at denne ’store konge’ er «[Jehova], . . . som bor i Jerusalem». (Se også Salme 47: 8; Matteus 5: 35.) Som den universelle Overherre sitter den store Konge naturligvis på en himmelsk trone og har aldri bodd i Jerusalem i bokstavelig forstand, men det gjorde de menneskelige kongene som hersket som hans representanter. — Salme 10: 16; 29: 10; Jeremia 10: 10; Daniel 4: 34.

Nå, siden 1914, hersker Jehova igjen gjennom en konge som representerer ham. Denne gangen er det gjennom sin Sønn, Kristus Jesus, som er innsatt i det «himmelske Jerusalem». (Hebreerne 12: 22; Åpenbaringen 11: 15; 12: 10) Hans messianske rike vil for bestandig slå fast at Jehovas overherredømme er rettmessig, og fjerne alle som utfordrer den store Konges styre, fra universet.

Den store Konge og Skaper fortjener vår tillit. Ja, han fortjener også vår kjærlighet og hengivenhet og — framfor alt — vår tilbedelse. Han har også rett til å bli kalt vår «store Herre». (Hosea 12: 14, NW) Vi bør unngå å handle slik som det troløse Israel, som var et bilde på vår tids kristenhet. Malaki skrev om slike frafalne: «En sønn ærer sin far og en trell sin herre. Men er jeg far, hvor er da min ære, er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere prester som ringeakter mitt navn.» (Malaki 1: 6) Vi bør ære vår store Herre med gudsfrykt og ikke ringeakte hans navn ved å forsøke å skjule det — slik noen oversettere har gjort i vår tid — eller ved å fjerne det fra Bibelen, som om det var skammelig å nevne det. Vi bør tvert imot være stolte over å bære det ved å identifisere oss som hans vitner.

Anerkjenn fullt ut Jehovas storhet

Gud er personifikasjonen av kjærlighet og av alle andre gode egenskaper. (1. Johannes 4: 8) Det er derfor ikke overraskende at Jesaja simpelthen beskrev denne «sanne Gud, Jehova, . . . himmelens Skaper» som «Den store». Han er selve personifikasjonen av storhet. — Jesaja 42: 5, NW.

Hvis vi fullt ut anerkjenner ham som en stor Konge som har hersket siden 1914 på en svært spesiell måte, vil vi bevare en streng, kristen nøytralitet i politiske spørsmål. Vi vil unngå å ta parti og ikke engang gjøre det på en passiv måte. Og vi vil støtte Guds styre på en direkte måte ved å ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’ og aktivt forkynne «evangeliet om riket» for andre. — Matteus 6: 33; 24: 14.

Hvis vi fullt ut anerkjenner ham som en stor Herre, vil vi unnlate å tale eller handle på en måte som er i strid med hans anerkjente måte å gjøre tingene på. Vi vil ikke nøle med å adlyde ham. I betraktning av hans unike stilling som den store Gud og den store Skaper vil vi erkjenne at han har rett til å bli vist udelt hengivenhet. Vi vil ikke forkaste hans krav, ikke engang dem som vi synes virker altfor strenge. Vi vil villig godta de ordninger han har truffet for at freden og enheten i menigheten og innen vår egen familie skal bli bevart. — Se Hebreerne 13: 17; Efeserne 6: 1—3.

Hvis vi fullt ut anerkjenner ham som en stor Lærer, vil vi ikke dra i tvil eller kritisere de undervisningsmetoder som Jehovas ’tro og kloke tjener’-klasse gjør bruk av i dag. Vi vil isteden støtte de disiplinære tiltak som det av og til blir nødvendig å bruke i opplæringen. Og vi vil forsøke å få så stort utbytte som mulig av de fine hjelpemidlene som Guds synlige organisasjon skaffer til veie. — Matteus 24: 45—47.

Ja, som en oppsummering kan vi si at hvis vi fullt ut anerkjenner Jehova som Den store, vil vi være ivrige etter å gripe enhver anledning til å tjene ham. Makt, berømmelse og velstand, som for eksempel politikere, underholdningsartister og finansmenn gjerne oppnår, er ingenting sammenlignet med det privilegium å være i Den stores tjeneste.

Det er nok mange som vil godta Jehova som sin Skaper. Men de vil ikke godta ham som sin Gud, Lærer, Konge og Herre. La oss aldri begå denne feilen. Husk at Jehova i egenskap av Skaper, Gud, Lærer, Konge og Herre er majestetisk, verdig, opphøyet, høysinnet, herlig og ærefryktinngytende — og mye mer. Ja, han er stor!

[Fotnoter]