Kommer vi til å få bedre levevilkår? Eller kommer verdensforholdene til å bli enda verre?

Den største profet som Gud har hatt her på jorden, Jesus Kristus, uttalte en profeti om «avslutningen på tingenes ordning» og forutsa at folk skulle reise seg mot folk, og at det skulle være matmangel, pest, jordskjelv og en tiltagende lovløshet, ja, akkurat slike forhold som det har vært siden 1914, forhold som savner sidestykke i historien. Ifølge Guds Ord vil nasjonene derfor ikke bare komme til å oppleve en tid med uhørte lidelser som stadig vil bli verre, men hele denne tingenes ordning vil i nær framtid bli fullstendig ødelagt. — Matt. 24: 3—21, NW; Luk. 21: 7—19.

Betyr dette at alt håp er ute, og at vi ikke har noe å leve for? Slett ikke! Jehova Gud lover nemlig i sitt. Ord at alle de som elsker og tjener ham, skal bli bevart gjennom avslutningen på denne tingenes ordning og få komme inn i hans rettferdige, nye tingenes ordning. (1 Joh. 2: 17; 2 Pet. 3: 13) Ja, Gud lover at han da skal «bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». — Åpb. 21: 3, 4.

For en storslagen framtid Bibelen viser at menneskene kan få del i! For et dyrebart og nært forhold de kan få komme i til Jehova Gud! Kommer det virkelig til å bli slik? Kan vi stole på det Gud har forutsagt? Undersøk historien. Ta fram din egen bibel og se hvor nøyaktig Guds profetier har gått i oppfyllelse i fortiden. Du vil da finne at du har all mulig grunn til å stole på den allmektige Gud, den eneste som på en nøyaktig måte kan forutsi framtiden!

1.a) Hvorfor er navnet «Leviticus» passende? b) Hvilke andre navn har boken fått?

BIBELENS tredje bok, 3 Mosebok, kalles ofte Leviticus. Dette navnet, som er hentet fra den latinske oversettelsen Vulgata, kommer fra Le·vi·ti·konʹ i den greske oversettelsen Septuaginta. Navnet er passende, selv om levittene bare blir ganske flyktig nevnt (i 25: 32, 33), for boken befatter seg hovedsakelig med forskrifter for det levittiske presteskap, som ble valgt ut av Levi stamme, og de lovene som prestene underviste folket i: «For en prests lepper skal holde fast ved kunnskap, og lov skal hentes fra hans munn.» (Mal. 2: 7) I den hebraiske tekst har boken fått navn etter det innledende ord Way·yi·qraʼ, som betyr: «Og han kalte.» Blant jøder ble boken senere også kalt «Loven om prestene» og «Loven om ofringene». — 3 Mos. 1: 1, fotnote i NW, 1953-utgaven.

2. Hvilke beviser har vi for at Moses har skrevet 3 Mosebok?

² Det er ikke tvil om at Moses har skrevet 3 Mosebok. Dens avslutning eller dens kolofon lyder: «Dette er de bud som [Jehova] ga Moses.» (27: 34) En lignende uttalelse finnes i 3 Mosebok 26: 46. De beviser som tidligere er blitt anført for at Moses har skrevet 1 og 2 Mosebok, viser også at det er han som har skrevet 3 Mosebok, ettersom Pentatevken opprinnelig var én bokrull. Tredje Mosebok blir dessuten knyttet til de foregående bøker ved bindeordet «og». Det kraftigste av alle beviser er at både Jesus Kristus og andre inspirerte tjenere for Jehova ofte siterer eller henviser til lover og prinsipper i 3 Mosebok og viser at de var blitt gitt ved Moses. — 3 Mos. 23: 34, 40—43 — Neh. 8: 14, 15; 3 Mos. 14: 1—32 — Matt. 8: 2—4; 3 Mos. 12: 2 — Luk. 2: 22; 3 Mos. 12: 3 — Joh. 7: 22; 3 Mos. 18: 5 — Rom. 10: 5.

3. Hvilken tidsperiode omspenner 3 Mosebok?

³ Hvilken tidsperiode omspenner 3 Mosebok? Annen Mosebok avsluttes med beretningen om oppførelsen av tabernaklet «i den første måned i det annet år, på den første dag i måneden». Fjerde Mosebok åpner med at Jehova taler til Moses «på den første dag i den annen måned i det annet år etter at de var gått ut av Egypts land». De få begivenheter som det berettes om i 3 Mosebok, må derfor ha funnet sted innenfor en lunarmåned. Det meste av boken består nemlig av lover og forskrifter. — 2 Mos. 40: 17; 4 Mos. 1: 1; 3 Mos. 8: 1—10: 7; 24: 10—23.

4. Når ble boken skrevet?

⁴ Når skrev Moses 3 Mosebok? Det er fornuftig å trekke den slutning at han skrev om begivenhetene etter hvert som de fant sted, og skrev ned Guds instrukser etter hvert som han mottok dem. Dette framgår av Guds befaling til Moses om å skrive ned dommen over amalekittene like etter at Israel hadde seiret over dem i kampen. At det ble skrevet om de forskjellige begivenheter på et tidlig tidspunkt, framgår også av andre ting i boken. Israelittene fikk for eksempel befaling om å føre dyr som de ønsket å benytte som mat, fram til inngangen til sammenkomstens telt for å slakte dem der. Denne befaling må ha blitt gitt og nedskrevet like etter innsettelsen av prestene. Det blir gitt mange instrukser til rettledning for israelittene under deres ørkenvandring. Alt dette peker hen på Moses som den som har skrevet 3 Mosebok, og på at nedskrivningen fant sted i løpet av året 1521 f. Kr. — 2 Mos. 17: 14; 3 Mos. 17: 3, 4; 26: 46.

5. Hvilken hensikt tjente lovene om offer og seremoniell urenhet?

⁵ Hvorfor ble 3 Mosebok skrevet? Jehova hadde til hensikt å ha en hel nasjon, et helliget folk, som skulle være satt til side for å utføre en tjeneste for ham. Helt fra Abels tid hadde trofaste Guds menn frambåret offer for Jehova, men det er i forbindelse med Israels folk at Jehova nå for første gang gir detaljerte instrukser angående syndoffer og andre offer. Disse instrukser, som det blir utførlig redegjort for i 3 Mosebok, gjorde israelittene klar over syndens store syndighet og innprentet i deres sinn hvor sterkt den mishaget Jehova. De offer som loven foreskrev, tjente derfor som en tuktemester som skulle lede jødene til Kristus, idet de viste dem at de hadde behov for en frelser, og samtidig tjente de til å bevare dem som et folk som var atskilt fra resten av verden. Guds lover angående seremoniell renhet tjente i særlig grad den sistnevnte hensikt. — 3 Mos. 11: 44; Gal. 3: 19—25.

6. Hvorfor var det nå særdeles viktig med en detaljert veiledning fra Jehova?

⁶ Som en ny nasjon som var underveis til et nytt land, trengte Israel å få den rette veiledning. Det hadde ennå ikke gått et år siden utgangen hadde funnet sted, og de hadde fremdeles i frisk erindring de normer og religiøse skikker som ble fulgt i Egypt. I Egypt var det vanlig at bror og søster giftet seg med hverandre. Det ble utøvd falsk tilbedelse til ære for mange guder, hvorav noen var dyreguder. Nå var denne store menighet underveis til Kana’an, hvor menneskene førte et liv og fulgte religiøse skikker som var like nedverdigende. Men la oss tenke på hvordan forholdene var i Israels leir. En stor del av menigheten var mennesker av ren eller delvis egyptisk avstamning, en stor hop av alle slags folk som levde midt iblant israelittene, og som var blitt født av egyptiske foreldre og oppdratt og opplært i samsvar med egypternes levemåte, religion og patriotiske innstilling. Mange av disse hadde bare for kort tid siden uten tvil tatt del i de avskyelige handlinger som ble praktisert i deres hjemland. Hvor nødvendig var det derfor ikke at de nå fikk en detaljert veiledning fra Jehova!

7. På hvilken måte vitner forskriftene i 3 Mosebok om at de er av guddommelig opprinnelse?

⁷ Hele 3 Mosebok bærer preg av å være inspirert av Gud. Mennesker kunne ikke ha uttenkt de vise og rettferdige lover og forskrifter som den inneholder. Dens forskrifter vedrørende mat, sykdommer og behandling av lik ble skrevet flere tusen år før leger oppdaget at det var en sammenheng mellom mikroorganismer og sykdommer. De jødiske prester var tydeligvis de første som satte syke mennesker i karantene. Guds lov som forbød israelittene å spise urene dyr, ville være til beskyttelse for dem på deres vandring. Den ville beskytte dem mot å få trikinose fra svin, tularemi fra harer, psittacosis fra papegøyer, bendelorm fra fisk, bakterieinfeksjoner eller parasitter fra dyr som ble funnet døde, og infeksjon og parasitter fra blod. Guds lover angående døde dyr ville beskytte dem mot å få byllepest, flekktyfus eller flekkfeber, tyfoidfeber og kolera og mot forurenset vann. Disse praktiske lovene skulle lede deres liv og deres religionsutøvelse, slik at de kunne bli bevart som en hellig nasjon og nå fram til og bosette seg i det lovte land, som fløt med melk og honning. Historien viser at Jehovas forskrifter ga jødene en avgjort fordel framfor andre folk i sunnhetsmessig henseende.

8. Hvordan viser også bokens profetiske innhold at den er inspirert?

⁸ Oppfyllelsen av profetiene og forbildene i 3 Mosebok viser også at boken er inspirert. Både den bibelske og den verdslige historie beretter om at det gikk slik som det i 3 Mosebok ble advart om at det ville gå dersom folket var ulydig. Det ble blant annet forutsagt at mødre ville komme til å spise sine egne barn på grunn av hungersnød. Jeremias viser at dette ble oppfylt ved Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr., og Josephus beretter om at det samme skjedde ved den senere ødeleggelse, i 70 e. Kr. Profetien om at Jehova ville huske dem hvis de angret, ble oppfylt da de vendte tilbake fra Babylon i 537 f. Kr. (3 Mos. 26: 29, 41—45; Klag. 2: 20; 4: 10; Esras 1: 1—6) Noe som ytterligere bekrefter at 3 Mosebok er inspirert, er at andre bibelskribenter henviser til den som en del av de inspirerte skrifter. Foruten de skriftsteder som tidligere er blitt nevnt for å vise at Moses er den som har skrevet boken, kan en også merke seg Matteus 5: 38, 43; 12: 4; 2 Korintierne 6: 16 og 1 Peter 1: 16.

9. Hvordan lovpriser boken Jehovas navn og hellighet?

⁹ Tredje Mosebok lovpriser til stadighet Jehovas navn og overherredømme. Ikke mindre enn 36 ganger blir dens lover tilskrevet Jehova. Navnet «Jehova» forekommer gjennomsnittlig ti ganger i hvert kapittel, og gang på gang blir lydighet overfor Guds lover innprentet ved det gjentatte uttrykket «Jeg er [Jehova]». Hellighet er det tema som går gjennom hele 3 Mosebok, som nevner kravet om å være hellig oftere enn noen annen av Bibelens bøker. Israelittene skulle være hellige fordi Jehova er hellig. Det var også slik at personer, steder og tider ble helliget eller satt til side for Jehova i større eller mindre utstrekning. Noen dager og år var for eksempel helligere enn andre dager og år, og soningsdagen og jubelåret var de helligste.

10. Hva blir understreket i forbindelse med offerne, og hvilke former for straff blir nevnt?

¹⁰ I samsvar med det at det blir lagt så stor vekt på det å være hellig, understreker 3 Mosebok den rolle utgytelse av blod, det vil si ofringen av et liv, spiller i forbindelse med tilgivelse av synder. De dyr som skulle ofres, måtte utelukkende være husdyr som var rene. I forbindelse med noen synder ble det krevd at overtrederen foruten å frambære et offer skulle bekjenne det han hadde gjort, gi vederlag eller betale en bot. For andre synder var det dødsstraff.