En ny skole blir opprettet

Denne artikkelen gjengir hovedinnholdet i ordstyrerens avsluttende bemerkninger ved uteksamineringen av den 82. klasse ved Gilead-skolen

OVER 6000 innviede Ordets tjenere blant Jehovas vitner er blitt opplært som misjonærer ved Vakttårnets bibelskole Gilead siden den ble opprettet i februar 1943. I løpet av de over 40 årene som har gått siden den gang, er misjonærer blitt sendt til mange land og har avlagt et grundig vitnesbyrd om Guds rike. Guds folk gleder seg oppriktig når de ser tilbake på det Jehova har utrettet som en oppfyllelse av en bemerkelsesverdig profeti.

I Jesaja, kapittel 49, versene 9—12, forutsa profeten at rettferdig innstilte mennesker som ble holdt som religiøse fanger i «Babylon den store», skulle bli utfridd. Gjennom sin salvede tjenerklasse på jorden har Jehova latt følgende oppfordring lyde: «Si til fangene: ’Gå ut!’ til dem som er i mørket: ’Kom fram!’ De skal finne mat langs veiene . . . De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete skal skade dem. For han som har barmhjertighet med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell. . . . Se, der kommer de langveisfra.» Er det noen som har reagert positivt? Ja, det er det virkelig! Hundretusener av oppriktige mennesker har kommet fra alle kanter. De har vist at de hungrer etter sannhet, at de ønsker å bli mettet og opplyst av Guds Ord, og at de ønsker å bli åndelig frigjort fra «Babylon den store». (Åpenbaringen 17: 5) Nå befinner de seg i Guds rikes jordiske område og nyter godt av en overflod av åndelig føde.

En enestående økning

I midten av 1940-årene ble de første misjonærene fra Gilead-skolen sendt til land i Latin-Amerika og til De karibiske øyene. På den tiden var det svært få forkynnere i disse landene, og det var derfor en stor utfordring å avlegge et grundig vitnesbyrd om Guds rike. I Puerto Rico var det for eksempel bare 25 forkynnere, i Costa Rica var det 181 og i Mexico 2431 forkynnere da de første misjonærene fra Gilead kom til disse landene i 1944. Men etter hvert som sannhetssøkende mennesker kom ut av det religiøse mørke og viste at de søkte Guds rike, begynte de ivrig å forkynne, og noen begynte også i pionertjenesten. Mange menn var villige til å påta seg ansvar. Hva resulterte dette i? I dag er det 21 943 aktive Ordets tjenere i Puerto Rico, fire ganger så mange som det var forkynnere i de 12 landene som rapporterte tjeneste på De karibiske øyene i 1947. I Costa Rica er det i dag flere forkynnere enn det var i hele Mellom-Amerika for 40 år siden. I januar i år rapporterte Mexico et høydepunkt på 206 000 forkynnere, nesten like mange forkynnere som det var i hele verden for 40 år siden.

I Sør-Amerika er situasjonen omtrent den samme. Da de første misjonærene ble sendt til Argentina i 1947, var det 790 forkynnere i landet. I dag er det 63 613 aktive Ordets tjenere i Argentina, 26 ganger så mange som det antall som tok del i forkynnelsen i de 12 landene i Sør-Amerika for 40 år siden. Og hva med Brasil? Da de første misjonærene ble sendt til Brasil i 1945, var det bare 394 som tok del i forkynnelsesarbeidet. Men de var utholdende, og i dag er det mer enn 200 000 forkynnere i landet, over 80 ganger så mange som det var i hele Sør-Amerika i 1947. Andre land på dette kontinentet har også erfart en enestående økning.

Også i Det fjerne østen ser vi et fantastisk vitnesbyrd om Jehovas velsignelse. Det frigjørende budskapet om Guds rike har gjort det mulig for tusener å komme ut av mørket. Da de første misjonærene ble sendt til Japan i 1949, var det bare en håndfull, nærmere bestemt åtte forkynnere, som rapporterte tjeneste i landet. For 40 år siden var det i alt 475 aktive forkynnere i de åtte land som rapporterte tjeneste i Asia. I dag er det 116 272 forkynnere bare i Japan.

Fram til 1959 var det bare to avdelingskontorer i det sørlige Stillehavet. Men på grunn av de anstrengelser som ble gjort av forkynnere fra Australia, som drog til distrikter hvor behovet var større, og andre menighetsforkynnere og noen få misjonærer, er tusener av mennesker blitt nådd med det gode budskap på de forskjellige øyene. Det er nå ytterligere seks avdelingskontorer i denne delen av verden.

Utviklingen i Afrika er også fascinerende. I 1947 var det i alt 24 896 forkynnere i 17 afrikanske land som rapporterte tjeneste. Men da misjonærer ble sendt dit for å hjelpe til med en rask utbredelse av budskapet, viste hundretusener at de søkte Jehova og hans rettferdighet. I dag er det i Nigeria alene omkring 130 000 Jehovas vitner som ivrig forkynner budskapet om Guds rike.

Det er ikke tvil om at Jehovas frigjørende sannhetsord utfører det han vil, og fullfører det han sender det til. (Jesaja 55: 11, 12) Jehova har i sitt Ord forsikret oss om at han vil oppreise flere opplærte hyrder nå under denne store innhøstningen. (Jevnfør Jeremia 23: 4.) Det styrende råd er fullstendig klar over det voksende behov for kvalifiserte menn som kan påta seg ansvar både ute i distriktet og ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer. Det er derfor blitt truffet tiltak for å dekke dette behovet.

Tjenesteopplæringsskolen

Dere som nå uteksamineres fra den 82. klasse ved Gilead, og alle dere som har vært til stede ved denne oppbyggende anledningen, vil være glad for å få vite at det høsten 1987 vil bli opprettet en ny skole. Tjenesteopplæringsskolen, som vil bli navnet på den nye skolen, vil være en del av Vakttårnets bibelskole Gilead, og det vil derfor være mulig for brødre fra andre land å delta. Den første klassen vil starte opp omkring den 1. oktober 1987 i Pittsburgh i Pennsylvania i USA, hvor Selskapet Vakttårnets hovedkontor lå da organisasjonen fikk sin begynnelse i nyere tid. Når den første klassen er uteksaminert, vil nye klasser bli undervist med jevne mellomrom forskjellige steder i De forente stater.

De som ønsker å delta, må oppfylle bestemte bibelske krav. Opplæringen vil i første omgang bli gitt enslige eldste og menighetstjenere som har god helse. Hvis noen er pionerer, vil det bare være en fordel. De som blir invitert til å begynne ved denne skolen, må etter opplæringen være villige til å tjene på et hvilket som helst sted i verden hvor det måtte være behov for dem. Det betyr at de må ha den samme innstilling som Jesaja, som sa: «Her er jeg. Send meg!» (Jesaja 6: 8) Dere som nå uteksamineres fra den 82. klasse, kan sammen med de misjonærer som allerede tjener i over 100 land, se fram til å samarbeide skulder ved skulder med disse brødrene.

Det er blitt utarbeidet et helt nytt pensum for den nye skolen. Den er blitt opprettet i den hensikt å lære opp kvalifiserte brødre som har tilegnet seg en viss organisasjonsmessig erfaring som eldste eller menighetstjenere.

Nødvendigheten av å gjøre fremskritt

Etter pinsefestens dag i år 33 var den kristne menighet svært opptatt med å forkynne det gode budskap i Jerusalem, i Judea og Samaria og senere i mer fjerntliggende deler av jorden. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Omkring år 60 skrev apostelen Paulus, som tok ledelsen i å forkynne blant nasjonene, til kolosserne: «Alt nå har dere fått høre om det [håpet] gjennom sannhetens ord, evangeliet, som er kommet til dere. For i hele verden bærer evangeliet frukt og utbrer seg.» Senere tilføyde han at disse troende ’ikke skulle la seg rokke i det håp som evangeliet gav, det evangelium som var blitt forkynt for alle skapninger under himmelen’. — Kolosserne 1: 5, 6, 23.

De første kristne forkynte det gode budskap vidt og bredt i løpet av forholdsvis kort tid. Jehova gav vekst, og antallet av disipler økte sterkt. Dermed oppstod behovet for flere kvalifiserte menn som kunne undervise i menigheten og være hyrder for hjorden. En av de unge tilsynsmennene som fikk slikt ansvar, var Timoteus. Hva tilskyndte apostelen Paulus Timoteus til å gjøre? Opplæringen skulle være kontinuerlig: «Når du gjør dette klart for brødrene, er du en god Kristi Jesu tjener som nærer seg ved troens og den gode læres ord; denne lære har du alltid fulgt. . . . Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» (1. Timoteus 4: 6—8, vers 7 og 8 fra NW) Dette ville være langt viktigere enn å konsentrere seg om personlige interesser og gjøremål, innbefattet kroppsøvelser og trening. For å kunne fullføre sin tjeneste måtte Timoteus rette sin oppmerksomhet mot seg selv og sin undervisning.

Dere som nå uteksamineres fra Gilead, har fått opplæring som misjonærer. Dere har mottatt fine åndelige gaver fra tilsynsmenn som er kvalifisert til å undervise. Nå ligger det foran oss et fint undervisningsprogram for kvalifiserte menn som har en del erfaring når det gjelder ansvar i menighetene. De vil bli opplært med gudhengivenhet som mål, noe som vil hjelpe dem til å bevare det rette perspektiv og til å konsentrere seg om det Paulus videre skrev til Timoteus: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet. . . . Fortsett å legge vinn på offentlig opplesning, formaning, undervisning . . . Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.» — 1. Timoteus 4: 12, 13, 15, vers 13 fra NW.

I likhet med Timoteus bør brødre som får ansvar i menighetene i dag, yngre menn innbefattet, innse at dette er en passende tid for dem å vise at de gjør fremskritt. Da vil det bli åpenbart at de virkelig bestreber seg på å leve i samsvar med guddommelige normer, og at de oppriktig går inn for å ta seg av åndelige interesser og dermed er kvalifisert til å få ytterligere tjenesteprivilegier. — Filipperne 2: 20, 21.

I betraktning av det nåværende behov i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt er det et privilegium å bli brukt av Jehova, uansett hvor det måtte være i hans organisasjon. Hvor takknemlige er vi ikke mot ham som er vår store Hyrde, og mot den gode hyrde, Jesus Kristus, for denne nye, betimelige organisasjonsmessige foranstaltningen i form av Tjenesteopplæringsskolen!