• Forkynnelse i boligblokker — en utfordring
    Vår tjeneste for Riket – 1985 | November

    • 22 Mange ser i kikkhullet i døren før de åpner den. Hva kan du gjøre når du merker det? En søster som har lang erfaring i å arbeide i boligblokker, sa: «Se direkte på kikkhullet og smil vennlig.» På den måten får beboeren se at du vet at han er der. Hvis beboeren spør: «Hvem er det?», kan du si navnet ditt og navnet til den som du eventuelt har med deg. Hvis beboeren fremdeles ikke åpner, kan du fortelle at du er et av Jehovas vitner.

      23 «Jeg liker å stå slik at jeg er helt synlig for beboeren når han ser gjennom kikkhullet, i stedet for å stå ut til siden, slik at han ikke kan se meg,» sier en annen forkynner. «Jeg smiler, som om jeg blir fotografert. Hvis jeg arbeider sammen med min kone, sørger jeg for at hun er helt synlig, for det vil ofte berolige beboeren når han får uventet besøk.»

      Unngå konfrontasjoner

      24 Hvis du treffer en fiendtlig innstilt beboer som truer med å tilkalle vaktmesteren eller portneren, er det best å forlate etasjen og heller gå tilbake en annen gang. Kanskje du synes det er best å notere navnet på beboeren eller nummeret på leiligheten og legge en notis om dette i det futteralet som distriktet oppbevares i, slik at denne leiligheten kan bli tatt til slutt neste gang distriktet blir gjennomarbeidet. Andre ganger vil det beste være å forlate bygningen for å unngå en mulig konfrontasjon med vaktmesteren eller portneren. Det er alltid best å prøve å løse problemene på en fredelig måte uten oppstyr av noe slag.

      25 Vaktmestere (og mange beboere også) klager ofte over at det blir lagt trykksaker ved dørene. En bror skriver: «Nesten hver eneste gang da brødre og søstre har bedt om tillatelse til å arbeide i en bygning, har de fått det under forutsetning av at de ikke legger igjen litteratur. Grunnen er ganske enkelt den at det blir ekstra arbeid for vaktmesteren å gå og samle opp litteratur som blir liggende på gulvet i oppgangene og korridorene.» Hvis du legger igjen en traktat eller en løpeseddel der hvor det ikke er noen hjemme, må du derfor sørge for at den ikke er synlig for utenforstående.

      26 Som en oppsummering kan vi si at mange boligblokker kan gjennomarbeides på vanlig måte hvis vi velger det rette tidspunkt og er omtenksomme og taktfulle.

      Hvis vi ikke får komme inn

      27 Men sett at en vaktmester eller en portner nekter deg adgang til bygningen. Hva kan du gjøre da? Be om tillatelse til å legge igjen litteratur i hallen eller vestibylen eller å sette opp en opplysning på oppslagstavlen om vårt program for bibelstudium og hvor de som er interessert, kan få nærmere opplysninger.

      28 Disse forslagene er praktiske. En kretstilsynsmann sa: «Mellom 80 og 85 prosent av de bygningene som vi før ikke fikk adgang til, fikk vi lov til å komme inn i enten for å levere trykksaker eller for å kontakte beboerne direkte, etter at vi hadde satt oss i forbindelse med vaktmesteren eller portneren.»

      29 Her kommer noen flere forslag med hensyn til hvordan vi kan gå fram for å få avlagt et vitnesbyrd i slike bygninger:

      ◻ VED INNGANGSDØREN

      30 Ved hjelp av calling-anlegget ved inngangsdøren kan vi prøve å få personlig kontakt med alle som bor i boligblokken. Bruk en kort innledning og be om å få snakke med den som bor i leiligheten. Hvis vedkommende ikke inviterer deg inn, så spør om han kan tenke seg å komme ned og snakke med deg. Innøv på forhånd sammen med andre forkynnere hva du skal si, og hvordan og i hvilken tone du skal si det.

      ◻ FORKYNNELSE PÅ GATEN

      31 Det kan være effektivt å utføre gatearbeid i nærheten av inngangen til boligblokken. Utfør dette arbeidet om morgenen og om ettermiddagen på den tiden da folk vanligvis er på vei til eller fra arbeidet. Hvis de fleste i bygningen har direkte adgang til garasjen innenfra og bruker bil til og fra jobben, vil det naturligvis være til liten eller ingen nytte å utføre gatearbeid utenfor.

      ◻ FORKYNNELSE PR. TELEFON

      32 Det kan hende at det lar seg gjøre å få navnene på dem som bor i bygningen, fra navneskiltene ved ringeapparatene eller fra en tavle inne i hallen. Så kan du finne telefonnumrene deres i telefonkatalogen. Hvis ikke dette går, kan du kanskje finne navnene i en adressebok. Når forkynnerne har funnet navnene og telefonnumrene til dem som bor i en bygning, kan det organiseres «telefondistrikter» under ledelse av tjenestetilsynsmannen.

      33 Uansett hvilken form for forkynnelse vi utfører, er det viktig at vi fører fullstendige og nøyaktige notater. Før du foretar en telefonoppringning, har du allerede vedkommendes navn, adresse og telefonnummer og kan skrive det ned. Gjør plass til notater angående beboerens interesser og bakgrunn og hva dere drøftet i løpet av den første samtalen og senere samtaler.

      34 Slike oppringninger må bare foretas på rimelige tidspunkter. La ikke telefonen kime i det uendelige. Noen få signaler vil være nok, for i de fleste leiligheter befinner ikke folk seg så langt fra telefonen.

      35 Ettersom vedkommende som tar telefonen, ikke kan se oss, må vi prøve å gjøre oppringningen så personlig som mulig. Hvordan kan vi gjøre det? Først må du presentere deg ved fornavn og etternavn. Budskapet virker mer verdig når vi bruker vårt fulle navn. For det annet bør du bruke beboerens navn flere ganger i løpet av samtalen. For det tredje bør du sørge for at du høres blid og hyggelig ut, samtidig som