21. Hvorfor bør vi rette oppmerksomheten mot grunnen til at et bestemt skriftsted blir benyttet?

²¹ Rett oppmerksomheten mot grunnen til at skriftstedet blir benyttet. Selv om en overgang til et skriftsted kan la et spørsmål forbli ubesvart, bør den angi en eller annen grunn som viser at skriftstedet er passende og bør vies den største oppmerksomhet. I en tale som går ut på å redegjøre for at jorden er menneskenes evige hjem, kan du for eksempel ha bestemt deg for å benytte Åpenbaringen 21: 3, 4. I din overgang til dette skriftstedet kan du kanskje si: «Når jeg nå leser Åpenbaringen 21: 3, 4, så legg merke til hvor det sies at Guds bolig skal være når det ikke lenger skal være lidelser og død.» Derved har du ikke bare skapt forventning ved å la noe være ubesvart til du leser skriftstedet, men du har også rettet oppmerksomheten mot den betydningsfulle delen av skriftstedet, som du lett kan anvende etter at du har lest skriftstedet. Ved således å rette oppmerksomheten mot innholdet av skriftstedet understreker du betydningen av Guds Ord.

Leksjon 25

Lesing og anvendelse av skriftsteder

1—3. Hvordan bør vi lese skriftstedene når vi holder en tale?

¹ Når du taler til andre om Guds hensikter, enten det er privat eller fra plattformen, dreier din tale seg om skriftsteder som du leser fra Bibelen. Disse skriftstedene bør bli lest godt. De hør ikke bli lest på en tørr, mekanisk måte. De bør tvert imot leses slik at talen blir mer virkningsfull, for det er det som er hensikten med å lese dem. Det punktet på kritikkskjemaet som heter «Skriftstedene lest med ettertrykk», er derfor et punkt som alle som ønsker å bli dyktige Ordets tjenere, bør vie spesiell oppmerksomhet.

² Skriftstedene bør leses med følelse, men det bør ikke overdrives. Hvor mye følelse en bør legge i lesingen av et skriftsted, avhenger av innholdet av skriftstedet og i hvilken forbindelse det leses i foredraget. Det bør danne et høydepunkt i argumentasjonen, men det bør ikke leses slik at selve lesingen tiltrekker seg oppmerksomhet.

³ Et skriftsted bør dessuten leses slik at oppmerksomheten blir rettet mot den delen av skriftstedet som støtter ens argumentasjon. Det bør slå punktet fast, slik at tilhørerne blir overbevist. Det at du leser skriftstedene med det rette ettertrykk, gir derfor tilhørerne tillit til at det du sier, er sant.

4, 5. Hva menes det med å legge ettertrykk på de rette ord? Nevn et eksempel.

⁴ Legg ettertrykk på de rette ord. Det som bør være bestemmende for hva en skal framheve i et skriftsted, er grunnen til at en leser det. Hvis alle tanker som kommer fram i et skriftsted, blir like sterkt framhevet, blir ikke noe framhevet, og en vil ikke ha oppnådd å bevise noe. En bør derfor sørge for å legge størst ettertrykk på de ordene som overbringer den tanken en vil ha fram.

⁵ Hvis du for eksempel bruker Esekiel 18: 4 (eldre norsk oversettelse) for å bevise at synd fører til døden, ikke til evig pine, vil du lese dette skriftstedet slik: «Den sjel, som synder, den skal dø,» og legge spesielt ettertrykk på de uthevede ordene. Men hvis du vil ha fram at det er sjelen som dør, og ikke bare kroppen, vil du legge ettertrykk på andre ord og lese: «Den sjel, som synder, den skal dø.» Det som bør være bestemmende for hvor en skal legge ettertrykket, i et skriftsted, er grunnen til at en leser det.

6—12. Hvordan kan vi understreke de tankebærende ord i et skriftsted?

⁶ Benytt virkningsfulle metoder. De ordene som inneholder den tanken du ønsker å framheve, kan understrekes på flere forskjellige måter, og de virkemidler du benytter, bør passe til skriftstedet og talen.

⁷ Det er ikke meningen at alle former for ettertrykk skal behandles under punktet «Skriftstedene lest med ettertrykk». Dette vil bli mer fullstendig behandlet når du arbeider med punktet «Betoning». Noen få metoder er imidlertid nevnt her for å hjelpe deg til å lære å lese skriftstedene på en virkningsfull måte.

⁸ Understrekning ved hjelp av stemmen. Dette innbefatter enhver forandring i stemmen, enten i stemmehøyden, tempoet eller styrken, som framhever de ord som overbringer tanken.

⁹ Pausering. En kan gjøre en pause før en kommer med hovedtanken, eller etter at en har kommet med den, eller begge steder. En pause foran et viktig punkt skaper forventning. En pause etter en uttalelse gir tanken anledning til å feste seg i tilhørernes sinn.