De forlater ikke bare den sanne tro, men de ’slår’ deretter sine tidligere medarbeidere ved å komme med offentlig kritikk og ved å bruke andre metoder for å hindre arbeidet deres. Slike frafalne anstrenger seg for å rive ned, ikke for å bygge opp

Matt. 24: 45—51, EN: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? . . . Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir seg tid, og så gir seg til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hogge ham sønder og gi ham lodd og del med hyklerne.»

2. Tim. 2: 16—18: «Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann. Til dem hører Hymeneus og Filetus. De har forlatt sannheten og er kommet på avveier, for de sier at oppstandelsen allerede har funnet sted, og de bryter ned troen hos folk.»

Vil trofaste kristne omgås frafalne, enten personlig eller ved å lese deres litteratur?

2. Joh. 9, 10: «Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. . . . Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt [hils ikke på ham, NV].»

Rom. 16: 17, 18: «Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem. . . . Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier.»

Kan det få skadelige følger å tilfredsstille sin nysgjerrighet og finne ut hvordan de frafalne tenker?

Ordsp. 11: 9, EN: «Med munnen ødelegger den gudløse [den frafalne, NV] sin neste.»

Jes. 32: 6: «En dåre taler jo bare dårskap, i sitt hjerte legger han onde planer: Han vil gjøre gudløs gjerning [virke for frafall, NV], tale vilt og vrangt mot [Jehova], la den sultende savne mat og den tørstende mangle drikke.» (Jevnfør Jesaja 65: 13, 14.)

Hvor alvorlig er det å falle fra?

2. Pet. 2: 1: «De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som har løskjøpt dem. Dermed fører de seg selv snart i fortapelse.»

Job 13: 16: «Ingen gudløs [frafallen, NV] kan tre fram for ham.»

Hebr. 6: 4—6: «Når noen engang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester [pælfester, NV] selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott.»

Frelse

Definisjon: Det å bli beskyttet mot eller utfridd av fare eller ødeleggelse. Det kan gjelde utfrielse av undertrykkeres eller forfølgeres hånd. Gjennom sin Sønn sørger Jehova for at alle sanne kristne blir utfridd av den nåværende onde tingenes ordning og frelst fra trelldommen under synd og død. For en stor skare av trofaste tjenere for Jehova som lever i de «siste dager», vil frelsen innbefatte at de blir bevart gjennom den store trengsel.

Kommer Gud i sin store barmhjertighet til å frelse hele menneskeheten?

Viser 2. Peter 3: 9 at det vil finne sted en universell frelse? Det sies der: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt [gå til grunne, LB; bli tilintetgjort, NV, TEV], men at alle skal nå fram til