Hva som kreves av gode foreldre

«JEG skal fortelle deg hva som kreves for å være gode foreldre,» sier Raymond, far til fem. «Blod, slit, tårer og svette!»

Raymonds kone er helt enig. Men hun legger til: «Det er ikke lett å oppdra barn i dag, men når du ser at de vokser opp og blir ansvarsbevisste, voksne mennesker, er det anstrengelsene vel verdt.»

Det har aldri vært bekymringsfritt å oppdra barn. Men i dag ser det ut til at barneoppdragelsen volder mange foreldre stort besvær. «Jeg tror det er vanskeligere å være far og mor i dag enn da jeg var liten, fordi livet er blitt mer komplisert,» sier Elaine, som er 40 år gammel og har en sønn i tenårene. «Det er ikke alltid så lett å vite når en skal være streng, og når en skal være mild.»

Hva er en god far eller en god mor?

En god far eller en god mor er en som oppdrar barnet sitt slik at det har alle muligheter til å vokse opp og bli et ansvarsbevisst, voksent menneske som aktivt vil fortsette å tjene Gud og vise nestekjærlighet. (Matteus 22: 37—39) Det er beklageligvis ikke alle barn som gjør sitt for å bli ansvarsbevisste, voksne mennesker. Hvorfor ikke? Er det alltid foreldrenes feil når det skjer?

La oss illustrere det. En entreprenør har kanskje de beste arbeidstegninger og de beste materialer tilgjengelig. Men hva ville bli resultatet dersom entreprenøren nektet å følge arbeidstegningene og kanskje tillot uforstandige, lettvinte løsninger og byttet ut kvalitetsmaterialer med dårligere materialer? Ville ikke den ferdige bygningen være mangelfull og kanskje til og med farlig å bruke? Men sett at entreprenøren var samvittighetsfull og gjorde sitt beste for å følge arbeidstegningene og bruke kvalitetsmaterialer. Ville ikke eieren av det ferdige bygget nå være ansvarlig for å vedlikeholde det? Ville han ikke også være ansvarlig for ikke å fjerne kvalitetsmaterialene og bytte dem ut med dårligere materialer?

Foreldre er i overført betydning også opptatt med et byggearbeid. De ønsker å bygge opp en fin personlighet hos barna. Bibelen er den beste arbeidstegning til dette formål. Kvalitetsmaterialene er som ’gull, sølv og edelstener’, som Bibelen bruker som symboler på egenskaper, for eksempel sterk tro, guddommelig visdom, åndelig dømmekraft, lojalitet, kjærlighet til den allmektige Gud og verdsettelse av hans lover. — 1. Korinter 3: 10—13; jevnfør Salme 19: 8—12; Ordspråkene 2: 1—6; 1. Peter 1: 6, 7.

Når barnet blir eldre, får det større og større ansvar for å tilegne seg en rettskaffen personlighet. Barnet må være villig til å følge den samme arbeidstegningen, Guds Ord, og bruke de samme kvalitetsmaterialene som foreldrene brukte. Hvis barnet når det blir eldre, nekter å gjøre det eller river ned det foreldrene har bygd opp, er det selv ansvarlig for resultatet. — 5. Mosebok 32: 5.

Hvorfor er det vanskelig?

Det er minst to grunner til at det er vanskelig å være gode foreldre i dag. For det første er både foreldrene og barna ufullkomne og gjør feil. Dette innebærer ofte at man gjør det Bibelen kaller å synde, og tilbøyeligheten til å synde er arvelig. — Romerne 5: 12.

Den andre grunnen er denne: Barn som er i oppveksten, blir påvirket av flere enn bare foreldrene. Hele samfunnet påvirker barnets verdinormer og livssyn på en eller annen måte. I lys av dette er Paulus’ profeti om våre dager av interesse for foreldre. Han sa: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!» (Uthevet av oss) — 2. Timoteus 3: 1—5.

Er det rart at enkelte foreldre slår oppgitt ut med hendene og nesten gir opp barneoppdragelsen når samfunnsstrukturen er satt sammen av så dårlige materialer? Se tilbake til 1914. I dette skjebnesvangre året skjedde det en grunnleggende forandring i samfunnet, og det var ingen forandring til det bedre. De to verdenskrigene som er blitt utkjempet siden den gang, har fjernet mer enn freden fra jorden. Dagens samfunn er blottet for den moralske karakter det trenger for å kunne hjelpe barn til å bli ansvarsbevisste, voksne mennesker. Rettsindige foreldre står i realiteten overfor et samfunn som er fiendtlig innstilt til de verdinormer de ønsker å innprente barna sine.

Så foreldrene har færre til å hjelpe seg. Før kunne de regne med at lærerne i skolene lærte barna de samme grunnleggende verdinormer som det ble lagt vekt på hjemme. Slik er det imidlertid ikke lenger.

«Ungdommene har andre press på seg i dag,» sier Shirley, som gikk ut av gymnaset i 1960. «Vi hadde ikke narkotika eller fri sex da jeg gikk på gymnaset. For 30 år siden var det ille å snike seg til å ta et drag av en sigarett. Da den eldste datteren min gikk på gymnaset i årene fra 1977 til 1981, var narkotikamisbruk et stort problem. Nå har narkotikamisbruket også nådd barneskolen. Min yngste datter, som er 13 år gammel, har måttet stå imot narkotikapresset på skolen hver dag de siste to årene.»

Før i tiden kunne foreldrene også regne med at besteforeldre, slektninger og naboer ville være behjelpelige med å føre tilsyn med barnas oppførsel. Men også det har forandret seg. Det er også trist å konstatere at det i stadig flere familier ikke engang er to til å oppdra barnet; én av foreldrene må bære hele byrden alene.

En god arbeidstegning for foreldre

Selv om det er vanskeligere å oppdra barn i dag, kan foreldrene bli gode fedre og gode mødre dersom de benytter seg av et gjennomprøvd hjelpemiddel — Bibelen. Guds Ord kan være din arbeidstegning eller ditt handlingsprogram for barneoppdragelsen. Akkurat som en forstandig entreprenør bruker en arbeidstegning som en veileder når han overvåker oppføringen av et bygg, kan du bruke Bibelen som din veileder når du oppdrar barna dine til å bli ansvarsbevisste, voksne mennesker. Det er sant at Bibelen ikke bare er en håndbok i god barneoppdragelse, men den inneholder direkte veiledning til både foreldre og barn. Den er også en skattkiste som inneholder prinsipper som du kan ha gagn av når du følger dem. — 5. Mosebok 6: 4—9.

Tenk for eksempel på Diane. Da hennes 14 år gamle sønn, Eric, var yngre, var han «et intenst barn som det var vanskelig å snakke med,» sier hun. Det var da hun oppdaget visdommen i det bibelske ordspråket: «Som dypt vann er tankene [hensikter eller motiver] i mannens hjerte; den som er forstandig, kan øse av dem [drar det opp, EN].» (Ordspråkene 20: 5) Enkelte barns følelser og tanker — deres virkelige motiver — ligger i deres hjerte, som vann som ligger på bunnen av en dyp brønn. Slik var det med Eric. Foreldrene må gjøre seg store anstrengelser for å få tak i disse motivene. Diane husker at «når han kom hjem fra skolen, boblet han ikke over og var ivrig etter å fortelle. Så jeg tok meg tid til å finne ut hva han opplevde på skolen. Av og til snakket jeg med Eric i timevis før han viste hva han egentlig tenkte innerst inne».

Grunnen til at Bibelen er en god veileder, er enkel: Jehova Gud er dens Forfatter. Han er også vår Skaper. (Åpenbaringen 4: 11) Han kjenner vår natur og er villig til å ’lære oss det som gagner, og føre oss på den vei vi skal gå’. Dette gjelder både foreldre og barn. (Jesaja 48: 17; Salme 103: 14) Selv om noen må arbeide hardere enn andre for å bli gode foreldre, kan alle bli flinkere til å oppdra barn ved å følge den veiledning som Bibelen gir.

Behandle hvert barn som et enkeltindivid

Man får ikke snille barn ved å følge et ferdig sett med menneskelagde regler, like lite som alle voksne er skapt til å bli «perfekte» foreldre. Hvert barn har sin personlighet, og hvert barn må behandles som et enkeltindivid. Bibelen erkjenner dette. Prinsippet bak følgende bibelske råd hjelper foreldre til ikke å sammenligne et barn med et annet: «Hver og en skal prøve sin egen gjerning. Han skal ha sin ros av det han selv har gjort, og ikke se på de andre.» — Galaterne 5: 26; 6: 4.

John, som er far til to, synes det ovennevnte skriftstedet hjelper ham til å gi barna sine et likevektig syn på hverandre og på andre familier. «Jeg oppmuntrer barna mine til ikke å se på hva andre familier har eller gjør,» forteller John. «Vi har vår egen familiestandard som vi skal holde fast ved.»

Undervis «fra den spede barndom av»

På hvilket tidspunkt bør religion bli en del av en god oppdragelse? «Du kan ikke starte tidlig nok,» sier Gary, som har en sønn som nylig begynte i barnehage. Gary mener det er viktig at barn har sanne venner i den lokale kristne menighet allerede før de begynner på skolen. Det er derfor Gary og hans kone har tatt med Evan på kristne møter nesten helt siden den dagen han ble født. Gary etterligner Eunike, en mor som er omtalt i Bibelen, og som blir rost for det hun gjorde med sin sønn, Timoteus. Timoteus lærte de grunnleggende ting i Bibelen «fra den spede barndom av». — 2. Timoteus 1: 5; 3: 15, NW.

Timoteus’ mor og sannsynligvis også hans mormor, Lois, passet på at det ikke var deres personlige oppfatninger som ble innprentet ham fra den spede barndom av. De var tvert imot klar over at det var Jehovas lære som ville gi ham den visdom som leder til frelse. Den kristne apostelen Paulus skrev til Timoteus: «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen [fra den spede barndom av, NW] har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus.» — 2. Timoteus 3: 14, 15.

Så Lois og Eunike hjalp Timoteus til å stole på Bibelen og sette sin lit til det Guds skrevne Ord sa. Troen hans var derfor ikke bygd utelukkende på deres ord, men på den guddommelige visdom som finnes i Jehovas Ord. Han fulgte ikke den kristne tro bare fordi hans mor og mormor var tilbedere av Jehova, men han overbeviste seg selv om at det han lærte av dem, var sannheten.

Timoteus tenkte uten tvil også på hva slags mennesker hans mor og mormor var — virkelig åndelige mennesker. De ville ikke lure ham eller forvrenge sannheten av selviske grunner, og de var heller ikke hyklere. Timoteus tvilte derfor ikke på det han lærte. Og det er ingen tvil om at hans liv som en aktiv kristen varmet hans trofaste mors hjerte.

Ja, det krever hardt arbeid å være gode foreldre, men som den moren vi siterte innledningsvis, sa: ’Det er anstrengelsene vel verdt.’ Særlig er dette tilfellet når foreldrene kan si det samme om sine barn som det apostelen Johannes skrev til sine åndelige barn: «Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.» — 3. Johannes 4.

[Ramme på side 6]

Undervisningsprogram som foreldre i Israel fulgte

I det gamle Israel var foreldrene ansvarlige for å oppdra og undervise de små. De ble sine barns lærere og veiledere. Foreldre i dag kan dra nytte av å følge et lignende program. Undervisningsprogrammet i Israel kan oppsummeres slik:

1. Foreldrene lærte barna gudsfrykt. — Salme 34: 12.

2. Barna fikk formaning om å hedre sin far og sin mor. — 2. Mosebok 20: 12.

3. Forskriftene i loven og for tilbedelsen av Jehova ble innprentet. — 5. Mosebok 6: 7—21.

4. Det ble lagt vekt på å vise respekt for de eldre. — 3. Mosebok 19: 32.

5. Lydighet ble understreket. — Ordspråkene 23: 22—25.

6. Barna fikk praktisk opplæring. — Markus 6: 3.

7. De lærte å lese og skrive. — Johannes 7: 15, NW.

[Bilde på side 5]

Guds Ord kan sammenlignes med en arbeidstegning eller et handlingsprogram for barneoppdragelse