’De tenker på sin skaper’
Hvor mange ungdommer er det som setter åndelige interesser på førsteplassen? Noen steder er det kanskje vanlig å ha fast følge tidlig, å gifte seg tidlig og å få familieforpliktelser eller gå inn for en verdslig karriere tidlig. Men bør kristne ungdommer følge et slikt mønster? Enslige ungdommer som er villige til å være selvoppofrende, og som ’tenker på sin skaper’ i ungdommens år, har så mye mer de kan glede seg over. — Forkynneren 12: 1.
Vi har for eksempel Yutaka i Yokohama i Japan. Da han var ni år gammel, begynte han og den yngre broren hans Keisuke å studere Bibelen sammen med en pioner. Etter noen uker merket moren at de to guttene oppførte seg mye bedre fordi de begynte å anvende kristne prinsipper. Derfor begynte også hun å studere, sammen med de tre andre barna. Da faren fikk se hvor glad familien var for disse bibelstudiene, begynte også han å studere, og med tiden ble alle døpt.
Da Yutaka var ti år, ble han hjelpepioner. Det var han i over sju år, mens han gikk på barneskolen, ungdomsskolen og den videregående skole. Han har brukt mye tid i Rikets tjeneste tidlig om morgenen ved å forkynne for forbipasserende på jernbanestasjonen. For ikke å vekke resten av familien med en vekkerklokke festet han en snor til armen og lot den andre enden av snoren henge ut gjennom vinduet. Pionerpartneren hans pleide så å komme og dra i denne snoren på det ønskede tidspunktet. Etter over sju år som hjelpepioner nådde Yutaka i september 1983 sitt mål, å bli alminnelig pioner. Han gikk ut av den videregående skole i mars 1984.
Yasuko i Takatsuki i Japan går i åttende klasse. Hun leder sju forskjellige hjemmebibelstudier hver uke — fem med skolekamerater og to med lærerne sine. Da det stod om opplevelsen hennes i den japanske utgaven av Vår tjeneste for Riket, viste hun artikkelen til lærerne og minnet dem om at nå som dette stod på trykk, var det best de var flinke til å studere.
De som ’tenker på sin skaper’ mens de er unge, enten ved å være pionerer eller på andre måter regelmessig og nidkjært ta del i tjenesten, kan framelske «kjærligheten til Faderen», som er mye mer ønskverdig enn noe av det som verden kan tilby. For «verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1. Johannes 2: 15—17.