Han minner oss om å utvikle denne fine egenskapen, ikke ved å stille bestemte krav til oss, men ved i første rekke å la det bero på vår egen hjertetilstand. Hvor tydelig blir ikke dette holdt fram for oss! Tenk bare på følgende ord av den inspirerte apostelen:

«Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, for at I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, . . . idet I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, . . . For den hjelp som ytes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud.» — 2 Kor. 9: 6—12.

1. Hva vet en om fortidens Ninive?

«DETTE er et utsagn om [mot, NW] Ninive.» Nahums profeti begynner med disse illevarslende ordene; Men hvorfor kom Nahum med et slikt domsutsagn? Hva vet en om fortidens Ninive? Byens historie blir oppsummert av Nahum i dette ordet: «Blodstaden.» (Nah. 3: 1) Byen Ninive lå på den østlige bredd av elven Tigris, der hvor den løper sammen med Khosr. Den var sterkt befestet med murer og vollgraver og var hovedstaden i det assyriske verdensrike i den siste delen av dets historie. Byens opprinnelse går imidlertid tilbake til den tid da Nimrod levde, han som var en «’mektig jeger i opposisjon til Jehova’. . . . han [dro] ut til Assyria og satte seg fore å bygge Ninive». (1 Mos. 10: 9—11, NW) Byen Ninive fikk således en dårlig start. Den ble særlig godt kjent under regjeringstiden til Sargon, Sankerib, Asarhaddon og Assurbanipal, det vil si i det assyriske verdensrikes avsluttende periode. Ved kriger og erobringer beriket den seg ved det krigsbytte den tok, og den ble beryktet for den grusomme, umenneskelige behandling som dens herskere ga de mangfoldige fangene. C. W. Ceram sier på side 254 i sin bok Gjennom 5000 år (1951): «Ninive ble preget dypt i menneskenes bevissthet gjennom mord, plyndring, undertrykkelse, skjending og vold mot de svake, krig og redsler av enhver art og gjennom en rekke blodige herskere som bare regjerte ved hjelp av terror, som sjelden fikk dø en naturlig død, og som så i tur og orden ble avløst av etterfølgere som var enda verre.»

2. Hva kan sies om byens religion?

² Hva så med Ninives religion? Byens innbyggere hadde et stort panteon av guder som de tilba, og mange av disse var blitt innført fra Babylon. Dens herskere påkalte disse gudene når de dro ut for å ødelegge og utrydde, og dens begjærlige prester tilskyndte folket til å delta i disse erobringstoktene, for de så fram til å få en stor andel av krigsbyttet. W. B. Wright sier i sin bok Ancient Cities (1886, side 25): «De tilba styrke og ba utelukkende til kjempemessige avguder av stein — løver og okser — hvis kolossale lemmer, ørnevinger og menneskehoder var symboler på styrke, mot og seier. Å kjempe var nasjonens beskjeftigelse, og prestene opptrådte stadig som krigshissere. De fikk for en stor del sitt underhold av det krigsbytte som ble tatt ved de forskjellige erobringer, og som de bestandig mottok en bestemt prosentdel av før de andre delte det, for denne gruppe av plyndrere var meget religiøs.»

3. a) I hvilken henseende er betydningen av Nahums navn passende? b) Innenfor hvilken tidsperiode må boken ha blitt skrevet?

³ Nahums profeti er kort, men den er uhyre interessant. Alt det vi vet om profeten selv, står i innledningsverset: «En bok om elkositten Nahums syn.» Hans navn (hebraisk: Na·hhum’) betyr «trøst; trøster». Hans budskap var på ingen måte til trøst for Ninive, men for Guds sanne folk ga det løfte om en sikker og varig befrielse fra en uforsonlig og mektig fiende. Det er også til trøst ved at Nahum som så å si den eneste av Jehovas profeter ikke nevner sitt eget folks synder. En vet ikke nå hvor Elkos lå, men det er sannsynlig at profetien ble skrevet i Juda. (2: 1) Ninives fall, som fant sted omkring år 633 f. Kr., hørte fremdeles framtiden til da han nedskrev sin profeti, og han sammenligner denne begivenheten med ødeleggelsen av No-Amon (Teben i Egypt), som hadde funnet sted noe tidligere. (Nah. 3: 8) Nahum må derfor ha skrevet sin profeti på et eller annet tidspunkt innenfor denne tidsperioden.

4. Nevn noe om Nahums stil og uttrykksmåte.

⁴ Bokens stil er særegen. Boken inneholder ikke noen overflødige ord. Den kraft og realisme som preger den, er i samsvar med at den er en del av de inspirerte skrifter. Nahum utmerker seg ved sin beskrivende evne, sin følelsesmessige og dramatiske styrke, sine høytidelige uttrykk, sin klare billedlige framstilling og sin levende og slående uttrykksmåte. (1: 2—8, 12—14; 2: 5, 13; 3: 1—5, 13—15, 18, 19) Det meste av det første kapitlet er tydeligvis skrevet som et akrostisk dikt. (Nah. 1: 10, NW, fotnote, 1960-utgaven) Bokens stil får en spesiell kraft fordi Nahum holder seg til ett tema. Han har stor avsky for Israels forræderske fiende. Han er utelukkende opptatt av dommen over Ninive.

5. Hva er det som viser at Nahums profeti er autentisk?

⁵ Noe som viser at Nahums profeti er autentisk, er at den er blitt nøyaktig oppfylt. Hvem andre enn en profet for Jehova ville på Nahums tid ha våget å forutsi at den assyriske verdensmakts stolte hovedstad skulle bli inntatt ved at fienden trengte gjennom «portene ut mot elvene», at dens palass skulle forgå av angst, og at det skulle kunne sies om byen: «Tomt, tømt, uttømt»? (Nah. 2: 7—11) De begivenheter som fulgte, viste tydelig at profetien var inspirert av Gud. I den babyloniske konge Nabopolassars annaler blir medernes og babyloniernes erobring av Ninive beskrevet slik: «Ved Tigris’ bredd marsjerte de mot Ninive: De foretok et veldig angrep på byen, . . . det fant sted en stor nedslaktning av de ledende menn. . . . De plyndret byen for verdier, en mengde uten tall, og gjorde byen til en steinrøys og ruinhaug.»a Ødeleggelsen av Ninive var så fullstendig at en i flere århundrer ikke engang visste hvor byen hadde ligget. Noen bibelkritikere begynte å spotte Bibelen på dette punkt ved å si at Ninive aldri hadde eksistert.

6. Hva er blitt gravd fram på det sted hvor fortidens Ninive lå, og som bekrefter at boken er nøyaktig?

⁶ Et ytterligere bevis for at Nahums bok er autentisk, kom imidlertid for dagen da en fant det sted hvor Ninive hadde ligget, og utgravninger ble påbegynt der i 1843—1846. Ruinhaugen etter den ødelagte byen er en av de største i Mesopotamia, og det er anslått at 14 millioner tonn jord må bli fjernet for at den skal bli fullstendig utgravd. Hva er så blitt gravd fram i Ninive? Jo, en hel del som bekrefter at Nahums profeti er nøyaktig! Byens kalksteinsgater har for eksempel fremdeles hjulspor etter stridsvogner, monumenter og innskrifter vitner om innbyggernes grusomheter, og det finnes ruiner av kjempemessige statuer av løver, hvorav mange har menneskehoder. Det er ikke underlig at Nahum omtalte byen som «løvenes bolig»! — 2: 12.

7. Hva er det som viser at boken er kanonisk?

⁷ At Nahums bok er kanonisk, framgår av at den blir anerkjent av jødene som en del av de inspirerte skrifter. Den er fullstendig i samsvar med den øvrige del av Bibelen. Profetien er uttalt i Jehovas navn, og den er et enestående vitnesbyrd om Jehovas egenskaper og overhøyhet.