8. Hvilken dom blir forkynt over Ninive, men hvilket godt budskap blir forkynt for Juda?

⁸ Jehovas utsagn mot Ninive (1: 1—2: 1). «Jehova er en Gud som fordrer udelt hengivenhet og tar hevn.» (NW) Med disse ordene angir profeten temaet for sitt «utsagn om [mot, NW] Ninive». (1: 1, 2) Jehova er riktignok langmodig, men se ham nå når han med vind og storm hevner seg. Fjellene skjelver, haugene smelter, og jorden hever seg. Hvem kan utholde hans brennende vrede? Ikke desto mindre er Jehova et vern for dem som tar sin tilflukt til ham. Men Ninive er dømt til ødeleggelse. Byen skal bli ødelagt av en flom, og «trengselen skal ikke komme to ganger». (1: 9) Jehova skal utslette dens navn og dens guder. Han skal begrave den. Som en forfriskende motsetning til dette er det et godt budskap for Juda! Hvilket budskap? Jo, en fredens forkynner oppfordrer dem til å holde sine høytider og oppfylle sine løfter, for fienden, de «ugudelige», er dømt til ødeleggelse. «De er alle [skal bli, NW] utryddet.» — 2: 1.

9. Hvilket profetisk syn får vi av Ninives nederlag?

⁹ Forhåndsglimt av Ninives ødeleggelse (2: 2—3: 19). Nahum kommer med en spottende oppfordring til Ninive om å samle all sin kraft mot en som skal komme og spre innbyggerne til alle kanter. Jehova skal føre tilbake ’Jakobs og Israels høyhet’. Se hans stridsmenns skjold og skarlagenfargede kledning og det luende stål i hans vogner «på den dag han stiller dem opp»! Vognene «raser» av sted på gatene; de farer fram som lyn. (2: 3—5) Nå får vi et profetisk syn av slaget. Ninivittene snubler og haster av sted for å forsvare bymuren, men til ingen nytte. Portene ut mot elvene blir åpnet, palasset forgår av angst, og slavepikene sørger og slår seg for sitt bryst. De flyktende menn blir oppfordret til å stanse, men ingen vender om. Byen blir røvet og ødelagt. Hjerter forferdes. Hvor er nå løvenes bolig? Løven har fylt sin hule med rov til sine unger, men Jehova erklærer: «Se, jeg kommer over deg.» (2: 14) Ja, Jehova skal brenne Ninives stridsvogner, sende et sverd som skal fortære de unge løver, og utrydde byens rov av jorden.

10. Hva blir Ninive sammenlignet med, og hvordan blir byens ødeleggelse ytterligere beskrevet?

¹⁰ «Ve blodstaden . . . full av løgn og vold!» Hør smellet av svepen og duren av hjul! Se den jagende hesten, den hoppende vognen, den framstormende rytteren, det luende sverdet og det lynende spydet — og deretter dyngene av lik. «Det er ingen ende på døde kropper.» (3: 1, 3) Hva er grunnen? Jo, grunnen er at Ninive har solgt folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster. For annen gang erklærer Jehova: «Se, jeg kommer over deg.» (3: 5) Byen skal i likhet med en skjøge bli kledd naken og ødelagt, og det skal ikke gå den bedre enn No-Amon (Teben), som Assyria førte i landflyktighet. Dens festninger er som modne fikener, som, når de rystes, «faller . . . i munnen på den som vil ete dem». (3: 12) Dens stridsmenn er som kvinner. Ikke noe kan redde Ninive fra ild og sverd. Dens fyrster skal flykte som en gresshoppesverm på en solskinnsdag, og dens folk skal bli atspredt. Assyrerkongen skal få kjenne at det er ingen lindring, at denne skade er ulegelig. Alle som får høre tidenden, skal klappe i hendene, for alle har lidt under Assyrias ondskap.

Spørsmål fra leserne

● Hvordan ble den «duemøkk» som omtales i 2 Kongebok 6: 25, brukt? — H. F., USA.

Dette verset beskriver forholdene i byen Samaria da den ble beleiret på Elisas tid. Vi leser: «Mens de holdt Samaria kringsatt, ble det så stor hungersnød i byen at til sist hodet av et asen kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk fem sekel sølv.» — 2 Kong. 6: 25.

Om lag 0, 3 liter duemøkk kostet følgelig omkring 17 kroner. Men spørsmålet om hvordan kjøperne brukte den, har vært meget diskutert.

Noen har trodd at uttrykket «duemøkk» kan ha blitt brukt om en plante i betraktning av at araberne bruker betegnelsen «spurvemøkk» på en plante som blir spist av folk som har dårlig råd, og at det i det området hvor Samaria ligger, vokser en plante hvis latinske navn betyr «fuglemelk». Det finnes imidlertid ikke noe bevis for at noen av disse plantene ble kalt «duemøkk», og at de ville være tilgjengelig for dem som var innestengt i den beleirede byen Samaria.

Hvis uttrykket skal oppfattes bokstavelig, kan en spørre: Hva kunne duemøkk brukes til? Det er blitt framsatt den tanke at dette stoffet i lang tid er blitt brukt i Midt-Østen som gjødning. Men det er usannsynlig at mennesker som var på sultedødens rand, skulle være interessert i å gjødsle jordstykker som først ville gi grøde etter at flere måneder var gått.

Det er mulig at duemøkken ble brukt som føde. I et forsøk på å skremme Jerusalems innbyggere advarte Rabsake dem om at assyrernes beleiring