blant annet «en lang tid; . . . en tidsperiode da en ekstraordinær begivenhet inntreffer». (Old Testament Word Studies, Grand Rapids, Michigan, 1978, W. Wilson, s. 109) Det uttrykket som er brukt, gir rom for den tanke at hver «dag» kunne strekke seg over flere tusen år.

Skjebnen

Definisjon: Et uunngåelig og ofte uheldig utfall. Skjebnetroen går ut på at alt som skjer, er bestemt av høyere eller ukjente makter, og at alt som skjer, må skje på den måten det gjør, fordi det er forutbestemt. Ikke en bibelsk lære.

Er det bestemt når hver enkelt skal dø?

Denne oppfatningen var populær blant grekerne og romerne. Ifølge hedensk gresk mytologi ble skjebnen bestemt av tre gudinner som spant livstråden, bestemte hvor lang den skulle være, og klipte den over.

Forkynneren 3: 1, 2 sier at det er «en tid . . . til å dø». Men dette betyr ikke at det tidspunkt da den enkelte skal dø, er bestemt på forhånd, for Forkynneren 7: 17 sier: «Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?» Ordspråkene 10: 27 sier: «Gudløse menn får færre år.» Og Salme 55: 24 sier: «Drapsmenn og svikere . . . får halvparten av sine dager.» Hva betyr så det som står i Forkynneren 3: 1, 2? Det er ganske enkelt en beskrivelse av det vedvarende kretsløpet som finner sted i denne ufullkomne tingenes ordning. Det er en tid da folk blir født, og en tid da de dør — de fleste blir ikke mer enn 70—80 år gamle, men noen dør før, og noen senere. — Sal. 90: 10; se også Forkynneren 9: 11, NV.

Hvis det allerede ved fødselen eller enda tidligere var bestemt når og hvordan den enkelte skulle dø, ville det ikke være nødvendig å unngå farlige situasjoner eller å ta vare på helsen, og forskjellige sikkerhetstiltak ville ikke ha noen innvirkning på dødeligheten. Men mener du at det er like trygt å oppholde seg på slagmarken som hjemme, langt borte fra krigssonen, når det er krig? Tar du vare på