«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 35. bok — Habakuk

Skribent: Habakuk

Sted skrevet: Juda

Fullført: ca. 628 f. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. Hvilke meget viktige sannheter blir understreket i Habakuks profeti?

HABAKUK er en annen av de hebraiske skrifters profeter som blir omtalt som de «mindre betydelige› eller «små» profeter. Hans syn og utsagn, som var inspirert av Gud, er imidlertid på ingen måte av underordnet betydning for Guds folk. Hans profeti både oppmuntrer og styrker Guds tjenere i vanskelige tider. Boken understreker to meget viktige sannheter: Jehova Gud er den universelle Overherre, og den rettferdige skal leve ved tro. Boken tjener også som en advarsel for Guds folks fiender og for dem som på en hyklersk måte gir seg ut for å være Guds folk. Den inneholder en beretning om utholdende tro på Jehova, som fortjener all lov og pris.

2. Hvilke opplysninger blir gitt om skribenten?

² De første ordene i Habakuks bok lyder: «Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.» Hvem var denne profeten Habakuk (hebraisk: Hha·baq·qûq’), hvis navn betyr «omfavnelse», det vil si, som et uttrykk for kjærlighet? Det kan ikke med bestemthet fastslås at han var en levittisk tempelmusiker, skjønt det er dette en har utledet av de ordene boken slutter med: «Til sangmesteren, med min strengelek.»

3. Hvilket forhold i Juda hjelper oss til å fastslå tidspunktet for nedskrivningen?

³ Når kom Habakuk med sine profetiske utsagn? Bokens avslutning og ordene «[Jehova] er i sitt hellige tempel» viser at templet i Jerusalem ennå sto. (2: 20) Dette og profetiens budskap tyder på at profetien ble uttalt kort tid før Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr. Men hvor mange år før? Det må ha vært etter regjeringstiden til den gudfryktige kong Josias, 659—628 f. Kr. Profetien skaffer selv til veie en ledetråd ved at den forutsier en gjerning som folket i Juda ikke skal tro når den blir fortalt. Hvilken gjerning er det? Jo, det er det at Gud skal la kaldeerne (babylonierne) reise seg for å straffe det troløse Juda. (1: 5, 6) Dette ville kunne passe i den første tiden av den avguderiske kong Jojakims regjeringstid, en tid da vantro og urettferdighet gjorde seg sterkt’ gjeldende i Juda. Jojakim var blitt satt på tronen av Farao Neko, og landet var innenfor Egypts innflytelsesområde. Under slike forhold ville folket mene at de hadde grunn til å tvile på muligheten av en invasjon fra Babylon. Men Nebukadnesar beseiret Farao Neko i slaget ved Karkemis i 625 f. Kr. og knuste derved Egypts makt. Det er derfor rimelig å anta at profetien ble uttalt før denne begivenheten, i begynnelsen av Jojakims regjeringstid (som begynte i 628 f. Kr.). Habakuk levde følgelig samtidig med Jeremias.

4. Hva er det som viser at boken er inspirert av Gud?

⁴ Hvordan kan vi vite at boken er inspirert av Gud? Gamle fortegnelser av både jøder og kristne tar boken med som en del av Bibelens kanon. Apostelen Paulus godtok profetien som en del av de inspirerte skrifter og siterer direkte fra Habakuk 1: 5 og omtaler dette som noe «som er sagt hos profetene». (Ap. gj. 13: 40, 41) Han henviste flere ganger til boken i sine brev. Oppfyllelsen av Habakuks utsagn mot Juda og Babylon viser tydelig at Habakuk var en sann profet for Jehova, i hvis navn og til hvis ære han talte.

5. Gi en kort oppsummering av bokens innhold.

⁵ Habakuks bok består av tre kapitler. I de to første kapitlene blir det berettet om kaldeernes styrke og om den ulykke som venter det babyloniske folk, som dynger opp ting som ikke hører dem til, som jager etter skammelig vinning for sitt hus, som bygger en by med blod, og som tilber et utskåret bilde. Det tredje kapitlet redegjør for Jehovas herlighet på kampens dag, og den kraft og styrke som særpreger dets dramatiske stil, savner sidestykke. Dette kapitlet er skrevet som et dikt og er blitt kalt «et av de fremste og mest storslagne dikt i hele den hebraiske poesi».a

INNHOLDET AV HABAKUKS BOK

6. Hvordan er tilstanden i Juda, og hvilken forbausende gjerning skal Jehova derfor gjøre?

⁶ Profetens samtale med Jehova (1: 1—17). Judas troløshet fører til at det oppstår forskjellige spørsmål i Habakuks sinn. «Hvor lenge, [Jehova], skal jeg ennå rope uten at du hører!» utbryter han. «Ødeleggelse og vold har jeg for mine øyne.» (1: 2, 3) Loven er maktesløs, de ugudelige omringer den rettferdige, og retten kommer forvendt fram. Av den grunn skal Jehova gjøre en gjerning som vil vekke undring, noe som folket ’ikke skal tro når den blir fortalt’. Han skal la «kaldeerne reise seg»! Fryktelig er det syn som han gir av dette voldsomme folket idet det raskt rykker fram. Det kommer for å gjøre voldsverk og samler fanger «som sand». (1: 5, 6, 9) Ikke noe holder stand mot det, ikke engang konger og fyrster, for det ler av dem alle. Det inntar alle festninger. Alt dette skjer som en fullbyrdelse av dom og straff fra Jehova, den «Hellige». — 1: 12.

7. Hvordan trøster Jehova Habakuk?

⁷ Synet med de fem verop (2: 1—20). Habakuk venter oppmerksomt på at Gud skal tale. Jehova svarer: «Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene.» Om det dryger, skal det ikke utebli. Jehova trøster Habakuk med ordene: «Den rettferdige skal leve ved sin tro.» (2: 2, 4) Den skrytende fiende skal ikke få bo i ro, enda han har sanket til seg folk og folkeslag. Nettopp disse skal synge om ham en spottesang som inneholder fem verop:

8, 9. Hva slags mennesker blir de fem verop rettet mot?

⁸ «Ve dem som dynger opp ting som ikke hører ham til!» Han skal bli til et rov. Han skal bli plyndret ’for sin blodskyld mot menneskene og for sine voldsverk mot jorden’. (2: 6, 8) «Ve den som jager etter skammelig vinning for sitt hus!» Det at han har gjort ende på mange folk, vil få steinene og treverket i hans hus til å skrike, hvor høyt han enn har bygd sitt rede. (2: 9) «Ve den som bygger en by med blod!» Hans folk skal arbeide seg trette for ilden og gjøre seg møye for intet, erklærer Jehova. «For jorden skal fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, liksom vannet som dekker havets bunn.» — 2: 12, 14.

⁹ ’Ve den som i sin vrede gjør sin neste drukken for å se på hans blusel!’ Jehova skal la ham drikke av begeret av hans høyre hånd, og hans ære skal bli skjult av dyp skam på grunn av ’hans blodskyld mot menneskene og hans voldsverk mot jorden’. Til hvilket gagn er et utskåret bilde for den som har laget det — er det ikke en målløs avgud? (2: 15, 17) «Ve den som sier til en stokk: Våkn opp! — til en målløs stein: Stå opp! Skulle den være lærer?» Som en motsetning til disse livløse guder sies det at «[Jehova] er i sitt hellige tempel; vær stille for hans åsyn, all jorden». — 2: 19, 20.

10. Hvilken fryktinngytende gjerning finner sted når Jehova står fram på kampens dag?

¹⁰ Jehova på kampens dag (3: 1—19). I en høytidelig bønn minner Habakuk på en levende måte om Jehovas fryktinngytende gjerning. Når Han kommer, er det slik at «hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet». (3: 3) Hans glans er som solens lys, og pest går fram for hans åsyn. Han stiger fram og ryster jorden. Han får folkene til å skjelve, og de evige fjell sprenges i stykker. Jehova farer fram som en veldig stridsmann med naken bue og på seierrike vogner. Fjell og avgrunnen bever. Sol og måne står stille, og hans piler lyser og hans spyd lyner når han skrider fram over jorden og i vrede trer folkene ned. Han drar ut for å frelse sitt folk og sin salvede og avdekker grunnvollen til den ugudelige «like til halsen». — 3: 13.

11. Hvilken virkning har synet på Habakuk, men hva er han fast bestemt på?’

¹¹ Profeten er overveldet av dette synet av den makt som knytter seg til Jehovas tidligere gjerning og til hans kommende gjerning som skal ryste hele verden: «Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine lepper; det kommer råttenhet i mine bein, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar opp mot folket, han som skal trenge det.» (3: 16) Habakuk er ’imidlertid fast bestemt på at uten hensyn til de vanskelige tider han vil måtte oppleve — ’enten fikentreet ikke springer ut, vintrærne ikke bærer eller det ikke finnes får i kveen — vil han fryde seg i Jehova og juble i sin frelses Gud. Han avslutter sin begeistrede sang med ordene: «[Jehova], Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar meg skride fram over mine høyder.» — 3: 19.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

12. På hvilken nyttig måte anvendte Paulus Habakuk 2: 4?

¹² Apostelen Paulus var klar over at Habakuks profeti er nyttig til opplæring, for ved tre forskjellige anledninger siterte han fra kapittel 2, vers 4. Da Paulus understreket’ at det gode budskap er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, skrev han til de kristne i Roma: «For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.» Da Paulus skrev til galaterne, understreket han at velsignelse kommer gjennom tro: «At ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve.» I sitt brev til hebreerne skrev han også at de kristne må ha en levende tro, en tro som kan bevare sjelen i live, og her henviste han igjen til Jehovas ord til Habakuk. Han siterer ikke Habakuk bare når han sier: «Den rettferdige, ved tro skal han leve,» men han gjør det også — ifølge den greske oversettelsen Septuaginta — ved det han deretter sier: «Dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham.» Så oppsummerer han det hele ved å si: «Vi er av dem som tror til sjelens frelse.» — Rom. 1: 17; Gal. 3: 11; Heb. 10: 38, 39.

13. Hva blir understreket med hensyn til Guds dommer ved den nøyaktige oppfyllelsen av Habakuks profetier angående Juda og Babylon?

¹³ Habakuks profeti er meget nyttig i dag for kristne som trenger å bli styrket. Den viser at en må stole på Gud. Den er også nyttig ved at den advarer andre om Guds dommer. En gjør klokt i å ta lærdom av følgende kraftige advarsel: Tro ikke at Gud dryger med å fullbyrde sine dommer; fullbyrdelsen «skal ikke utebli». (Hab. 2: 3) Profetien om at Juda skulle bli ødelagt av Babylon, ble oppfylt, og erobringen av Babylon selv uteble heller ikke, for mederne og perserne inntok byen i 539 f. Kr. For en kraftig påminnelse dette er om å vise tro på Guds ord! Apostelen Paulus fant det således nyttig å sitere Habakuk (1: 5) da han advarte jødene på sin tid om ikke å handle troløst: «Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene: Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om noen forteller eder det.» (Ap. gj. 13: 40, 41) De troløse jøder ga like lite akt på det Paulus sa, som de hadde gitt akt på Jesu advarsel om Jerusalems ødeleggelse, og de måtte ta følgene av sin troløshet da romerske hærstyrker ødela Jerusalem i år 70. — Luk. 19: 41—44.

14. a) Hvordan oppmuntrer Habakuks profeti vår tids kristne til å legge en sterk tro for dagen? b) Hvilken gledebringende tillit kan de som elsker rettferdighet, nå ha i samsvar med det som sies i profetien?

¹⁴ Habakuks profeti oppmuntrer på lignende måte de kristne i vår tid til å legge en sterk tro for dagen i en verden som er fylt med vold. Den hjelper dem til å undervise andre og til å besvare det spørsmål som mennesker over hele verden har stilt: Vil Gud fullbyrde sin hevn over den ugudelige? Legg igjen merke til profetiens ord: «Bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.» (Hab. 2: 3) Uansett hvor urolige forholdene vil komme til å bli på jorden, vil den salvede levning av Rikets arvinger huske Habakuks ord angående Jehovas tidligere gjerninger da han har fullbyrdet sin hevn: «Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede.» (3: 13) Jehova har for lang tid siden vært deres «Hellige» og deres «klippe» som skal straffe den urettferdige og gi liv til alle dem han favner i sin kjærlighet. Alle som elsker rettferdighet, kan fryde seg i hans rike og overhøyhet idet de sier: «Jeg vil fryde meg i [Jehova], jeg vil juble i min frelses Gud. [Jehova], Israels Gud, er min kraft.» — 1: 12; 3: 18, 19.

[Fotnote]