«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 36. bok — Sefanias

Skribent: Sefanias

Sted skrevet: Juda

Fullført: Før 648 f. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. a) Hvorfor var Sefanias’ budskap betimelig? b) Hvorfor var hans navn passende?

TIDLIG i regjeringstiden til Judas konge Josias (659—628 f. Kr.), på en tid da Ba’als-dyrkelsen var svært utbredt og ’avgudsprestene’ eller chemarim,a en gruppe svartkledde tempelvoktere, tok ledelsen i denne urene tilbedelsen, må det budskap profeten Sefanias forkynte, ha kommet som en overraskelse på folket i Jerusalem. Selv om Sefanias sannsynligvis var en etterkommer av kong Esekias og følgelig knyttet til Judas kongehus, kritiserte han sterkt forholdene i landet. (1: 1) Han forkynte et domsbudskap. Guds folk var blitt ulydig, og bare Jehova kunne føre dem tilbake til en ren tilbedelse og velsigne dem, slik at de kunne være «til ry og til pris blant alle jordens folk». (3: 20) Sefanias påpekte at det bare var ved at Gud grep inn, at en kunne bli «skjult på [Jehovas] vredes dag». (2: 3) Hans navn er da også meget passende, for navnet Ts^ephan·jah’ (hebraisk) betyr «Jehova har skjult».

2. Hvordan brakte Sefanias’ bestrebelser gode resultater, men hvorfor var dette bare midlertidig?

² Sefanias’ bestrebelser brakte gode resultater. Kong Josias, som hadde kommet på tronen da han var åtte år gammel, begynte i sitt 12. regjeringsår «å rense Juda og Jerusalem». Han utryddet falsk tilbedelse, satte «[Jehovas] hus» i stand og innstiftet på nytt feiringen av påsken. (2 Krønikebok, kap. 34 og 35) Men kong Josias’ reformer var bare midlertidige, for han ble etterfulgt av tre av sine sønner og en av sine sønnesønner, som alle sammen «gjorde hva ondt var i [Jehovas] øyne». (2 Krøn. 36: 1—12) Dette var en oppfyllelse av følgende ord av Sefanias: «[Jeg vil] hjemsøke høvdingene og kongens sønner og . . . dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.» — Sef. 1: 8, 9.

3. Når og hvor profeterte han, og hvilken dobbel hensikt har budskapet i hans bok?

³ Ut fra det som er nevnt, kan en trekke den slutning at «[Jehovas] ord . . . kom til Sefanias» på et eller annet tidspunkt før 648 f. Kr., Josias’ 12. regjeringsår. Det er ikke bare det at det første verset viser at han talte i Juda, men den nøyaktige kjennskap han har til steder og skikker i Jerusalem, taler for at han også bodde i Juda. Det budskap boken inneholder, har en dobbel hensikt — det er både truende og trøsterikt. Det dreier seg for det meste om Jehovas dag, en skrekkens dag som er truende nær, men på samme tid forutsier det også at Jehova skal føre tilbake et ydmykt folk som tar «sin tilflukt til [Jehovas] navn». — 1: 1, 7—18; 3: 12.

4. Hva er det som viser at profetien er autentisk og inspirert av Gud?

⁴ Det vil ikke kunne lykkes å motbevise at denne profetiske bok er autentisk. Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr., over 40 år etter at Sefanias hadde forutsagt det. Det er ikke bare den verdslige historie som bekrefter dette, men Bibelen selv inneholder indre beviser for at dette skjedde nøyaktig slik Sefanias hadde forutsagt det. Like etter Jerusalems ødeleggelse skrev Jeremias Klagesangene, og i dem beskrev han de fryktelige ting han hadde vært vitne til, mens han ennå hadde dem i frisk erindring. En sammenligning av forskjellige skriftsteder i Klagesangene og Sefanias’ bok viser at Sefanias’ profeti i sannhet er «inspirert av Gud». Sefanias (2: 2) minner om at det er nødvendig å omvende seg «før [Jehovas] vrede kommer over eder», mens Jeremias (Klag. 4: 11) viser til noe som allerede har skjedd, når han sier: «[Jehova] . . . utøste sin brennende vrede.» Sefanias (1: 17) forutsier at Jehova «vil . . . sette slik angst i menneskene at de går [skal gå, NW] der som blinde . . .; og deres blod skal utøses som støv». Jeremias (Klag. 4: 14) taler om dette som noe som er fullbyrdet: «De vanket omkring på gatene som blinde, tilsølt med blod.» — Se også Sef. 1: 13 — Klag. 5: 2; Sef. 2: 8, 10 — Klag. 1: 9, 10 og 3: 61.

5. Hvordan viser historien at profetien er blitt nøyaktig oppfylt?

⁵ Den verdslige historie bekrefter også ødeleggelsen av de hedenske folkene Moab, Ammon og Assyria, innbefattet hovedstaden Ninive, slik Sefanias under Guds ledelse hadde forutsagt det. Akkurat som profeten Nahum hadde forutsagt Ninives ødeleggelse (1: 1; 2: 11), erklærte Sefanias at Jehova skulle ’gjøre Ninive til et øde, tørt som en ørken’. (2: 13) Denne ødeleggelsen var så fullstendig at knapt 200 år senere omtalte historieskriveren Herodotos Tigris som «elven som byen Ninive tidligere lå ved».b Omkring år 150 e. Kr. skrev den greske skribenten Lukianos at «Ninive er så ødelagt at en ikke lenger kan si hvor det en gang lå».c The Westminster Dictionary of the Bible (1914) sier på sidene 428 og 429 at invasjonsstyrkene «fikk stor hjelp ved at Tigris plutselig steg og førte med seg en stor del av bymuren og gjorde stedet forsvarsløst. Ødeleggelsen var så fullstendig at i den greske og romerske tid ble den forsvunne byen betraktet som en myte. Ikke desto mindre lå hele tiden en del av byen begravd under hauger av noe som så ut som murgrus». På side 402 viser det samme verket at også Moab ble ødelagt slik det var blitt forutsagt: «Nebukadnesar undertrykte moabittene. (Josephus’ Antiquities, x 9, 7) De forsvinner fra da av fra historien som nasjon, selv om de fremdeles eksisterer som folkeslag betraktet.» Josephus beretter også om hvordan Ammon ble underkuet.

6. Hvorfor inntar den en rettmessig plass i den bibelske kanon?

⁶ Jødene har alltid latt Sefanias’ bok få sin rettmessige plass i de inspirerte skrifters kanon. De uttalelser den kommer med i Jehovas navn, er på en bemerkelsesverdig måte blitt oppfylt, alt sammen til opphøyelse av Jehova.

INNHOLDET AV SEFANIAS’ BOK

7. Hva vil Jehovas store dag komme til å bety for hans fiender?

⁷ Jehovas dag er nær (1: 1—18). Boken åpner med en uttalelse om straff. «Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier [Jehova].» Han vil ta bort alt. Hverken mennesker eller dyr skal unnslippe. Ba’als-dyrkerne, avgudsprestene, de som på takene tilber himmellegemene, de som blander tilbedelsen av Jehova med tilbedelsen av Milkom, de som vender seg bort fra Jehova, og de som ikke bryr seg om å søke ham — de skal alle sammen bli utryddet. Profeten befaler: «Vær stille for Herren, [Jehova]! For [Jehovas] dag er nær.» (1: 2, 7) Jehova selv har stelt til en offerslaktning. Høvdinger, voldsmenn, svikefulle menn og de likegyldige skal alle sammen bli hjemsøkt. Deres gods og eiendeler skal bli ødelagt. Jehovas store dag er nær! «En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde.» Blodet til dem som synder mot Jehova, skal bli utøst som støv. «Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag.» Hans nidkjærhets ild skal fortære hele jorden. — 1: 15, 18.

8. a) Hvordan vil en kunne oppnå beskyttelse? b) Hvilke verop blir istemt mot folkene?

⁸ Søk Jehova; folkene skal bli ødelagt (2: 1—15). Før dagen farer fram som agner, må de saktmodige ’søke Jehova’. «Søk rettferdighet, søk saktmodighet,» og det kan være at du «blir skjult på [Jehovas] vredes dag». (2: 3) Jehovas utsagn fortsetter med å forkynne ve over filistrenes land, som senere skal bli «en bygd for dem som blir igjen av Judas hus». Det skal gå det stolte Moab og Ammon som det gikk Sodoma og Gomorra, «fordi de hånte og bar seg overmodig at mot [Jehovas], hærskarenes Guds folk». Deres guder skal bli tilintetgjort sammen med dem. (2: 7, 10) Etioperne skal også bli drept av Jehovas «sverd». Hva så med Assyria med hovedstaden Ninive i nord? Det skal bli en ørken og et tilholdssted for ville dyr, ja, til «gjenstand for forbauselse» (NW), slik at «hver den som går forbi, blåser av den» av forundring. — 2: 15.

9. a) Hvorfor blir det ropt ve over Jerusalem, og hva er Jehovas dom angående hedningefolkene? b) Hvilken gledebringende uttalelse slutter profetien med?

⁹ Det gjenstridige Jerusalem skal bli krevd til regnskap; en ydmyk levning skal bli velsignet (3: 1—20). Det blir også ropt ve over Jerusalem, den gjenstridige og undertrykkende by. Dens høvdinger, «brølende løver», og dens profeter, «troløse menn», har ikke satt sin lit til sin Gud, Jehova. Han vil kreve den til regnskap. Vil den frykte Jehova og ta imot tukt? Nei, den «har tvert imot lagt vin på å forderve alle sine gjerninger». (3: 3, 4, 7) Jehovas dom er at han skal samle hedningefolkene sammen og utøse all sin brennende vrede over dem, og hele jorden skal bli fortært ved hans nidkjærhets ild. Men det blir også gitt et storslagent løfte! Jehova vil «gi folkene nye, rene lepper [et rent språk, NW], så de alle påkaller [Jehovas] navn og tjener ham med ett sinn». (3: 9) De som jubler så stolt, skal bli ryddet bort, og en ydmyk levning som gjør rettferdighet, skal ta sin tilflukt til Jehovas navn. Fryderop og gledesutbrudd høres i Sion, for Jehova, Israels konge, er i dets midte. Dette er ikke en tid til å frykte eller til å la hendene synke, for Jehova vil frelse dem og i sin kjærlighet fryde seg over dem med glede. «For jeg vil gjøre eder til ry og pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på eders fangenskap for eders øyne, sier [Jehova].» — 3: 20.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

10. Til hvor stort gagn var profetien på kong Josias’ tid?

¹⁰ Kong Josias selv ga akt på Sefanias’ advarende budskap og høstet stort gagn av det. Han satte i gang en stor, religiøs opplysningskampanje. Dette førte også til at den lovboken som var gått tapt da Jehovas hus begynte å forfalle, ble funnet. Josias ble meget bedrøvet da det ble opplest for ham fra denne boken og han fikk vite hvilke følger som ulydighet ville få. Ved et annet vitnes, nemlig Moses’, munn fikk han bekreftet det som Sefanias hadde forkynt hele tiden. Josias ydmyket seg nå for Guds åsyn, og det resulterte i at Jehova lovte at den forutsagte ødeleggelse ikke skulle komme i hans dager. (5 Mosebok, kap. 28—30; 2 Kong. 22: 8—20) Landet var blitt spart for ulykke, men det varte ikke lenge, for Josias’ sønner fulgte ikke sin fars gode eksempel. «[Jehovas] ord som kom til Sefanias», viste seg imidlertid å være til stor nytte for Josias og hans folk.

11. Hvilken tilknytning er det mellom Sefanias’ bok og Bergprekenen og Paulus’ brev til hebreerne hva det å gi formaning angår?

¹¹ I sin berømte bergpreken bekreftet Kristus Jesus, Guds største profet, at Sefanias var en sann profet, for han brukte ord som var slående lik de ordene som blir benyttet i det råd som blir gitt i Sefanias 2: 3: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet . . .! Søk rettferdighet, søk saktmodighet!» Jesu formaning var: «Men søk først Guds rike og hans rettferdighet.» (Matt. 6: 33) De som søker Guds rike først, må være på vakt mot den likegyldighet som Sefanias advarte mot da han talte om «dem som har vendt seg bort fra [Jehova], og som ikke har søkt [Jehova] og ikke spurt etter ham», og som «sier i sitt hjerte: [Jehova] gjør hverken godt eller ondt». (Sef. 1: 6, 12) I sitt brev til hebreerne (10: 30, 37—39) forteller også Paulus om en kommende domsdag og advarer mot å unndra seg, og han tilføyer: «Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse [ødeleggelse, NW] vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Det er ikke til dem som trekker seg, eller til de utakknemlige, men til dem som med en saktmodig og oppriktig innstilling søker Jehova i tro, at profeten sier: «Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» Sefanias’ profeti lar det ikke herske noen tvil om at denne dag skal komme plutselig over de intetanende mennesker. — Sef. 2: 3; 1: 14, 15; 3: 8.

12. Hvorfor har de som ’søker Jehova’, ifølge Sefanias grunn til å fatte mot?

¹² Sefanias’ bok inneholder således et budskap som varsler om ødeleggelse for dem som synder mot Jehova, men som også gir oss forhåndsglimt av de velsignelser som vil bli dem til del som omvender seg og ’søker Jehova’. Disse kan fatte mot, for, sier Sefanias, «Israels konge, [Jehova], er i din midte». Det er ikke en tid da Sion bør frykte eller la hendene synke i uvirksomhet. Det er en tid til å stole på Jehova, som er «en kjempe som frelser; han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop». Lykkelige er derfor de som ’søker først Guds rike’ og med forventning ser fram til hans kjærlige beskyttelse og evige velsignelse! — 3: 15—17.

[Fotnoter]