at slike ting ofte fører til uønskede svangerskap, fryktelige sykdommer og til og med selvmord. De er lykkelige fordi de lever et sunt liv, og dette er igjen et resultat av at de tilber den sanne Gud, Jehova. — Gal. 5: 22.

I 1969 brukte 1 336 112 vitner for Jehova til sammen 239 769 076 timer i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. De har bestrebet seg på å innplante Guds Ord i andre menneskers sinn. På 12 måneder var det 120 905 personer som symboliserte sin innvielse til Jehova Gud ved vanndåpen. Jehovas vitner hadde en økning på 8,7 prosent i løpet av året, og det i en tid da interessen for religion avtar blant folk i sin alminnelighet jorden over.

Hva skyldes denne enestående tilveksten? Den religiøse skribenten Louis Cassels sier at den «er et resultat av en nidkjærhet for utbredelsen av evangeliet [som Jehovas vitner har] som gjør de store religionssamfunnene til skamme», men Jehovas vitner selv er klar over at deres økning skyldes Guds hellige ånd. (Sak. 4: 6; Es. 60: 22) Gud velsigner deres anstrengelser fordi de har hans sannhet og er hans representanter på jorden i vår tid.

I betraktning av at disse menneskene, som hevder at de har den eneste rette religion på jorden, har en slik rettskaffen oppførsel og slik nidkjærhet for Gud, burde alle oppriktige og sannhetssøkende mennesker undersøke hva de har å si, i lys av Guds Ord, Bibelen. For din evige velferds skyld oppfordrer vi deg til å gjøre det nå.

1, 2. Hvilke opplysninger blir gitt om profeten Haggai, og i hvilke to henseender var han en profet?

HANS navn var Haggai, og han var en profet og et «[Jehovas] sendebud». Men hvor kom han fra? Hvem var han? Haggai er den tiende i rekken av småprofetene, og han var den første av de tre som tjente etter at jødene vendte tilbake til sitt hjemland i 537 f. Kr. De andre to var Sakarias og Malakias. Haggais navn (hebraisk: Hhag·gai’) betyr «festlig». Dette kan tyde på at han ble født på en festdag. En bibelkommentator sier imidlertid at han fikk dette navnet «i påvente av den gledelige tilbakevendingen fra landflyktigheten».a Noen mener at «Haggai» kan være en forkortelse av «Haggija», som forekommer i 1 Krønikebok 6: 30, og som betyr «Jehovas (eller Jahs) fest».

² Ifølge det den jødiske tradisjon sier, er det rimelig å trekke den slutning at Haggai ble født i Babylon og vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel og ypperstepresten Josva. Haggai tjente side om side med profeten Sakarias, og i Esras 5: 1 og 6: 14 blir det vist at disse to oppmuntret dem som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, til å gjenoppta byggingen av templet. Haggai var en profet for Jehova i to henseender, for han både formante jødene til å utføre sine plikter overfor Gud og forutsa blant annet at alle folkene skulle rystes. — Hag. 2: 6, 7.

3. Hva var det som hadde hindret jødene i å gjennomføre det som var hensikten med deres tilbakevending fra fangenskapet?

³ Hvorfor ga Jehova Haggai hans oppdrag? Jo, av følgende grunn: I 537 f. Kr. hadde Kyros utstedt det dekret hvor han ga jødene lov til å vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge Jehovas hus. Men nå var det år 521 f. Kr., og templet var langt fra fullført. I alle disse årene hadde de latt motstand fra fienden og materialisme få hindre dem i å gjennomføre det som virkelig var hensikten med at de fikk vende tilbake. — Esras 1: 1—4; 3: 1—6, 8—10.

4. Hva hadde hindret tempelbyggingen, men hvordan utviklet tingene seg da Haggai begynte å profetere?

⁴ Beretningen viser at så snart templets grunnvoll var blitt lagt, skjedde det at «de andre folk som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløst og skremte dem fra å bygge. De leide noen folk til å gi råd som var til skade for dem, og fikk således gjort deres forehavende til intet». (Esras 4: 4, 5) Dette fortsatte ut hele regjeringstiden til Kyros, gjennom hele regjeringstiden til Kambyses og tronrøveren og mageren Gaumata og inn i regjeringstiden til Darius Hystaspes, som begynte å regjere i 522 f. Kr. Det var i det annet år av hans regjering, det vil si i 521 f. Kr., at Haggai begynte å profetere, og dette oppmuntret jødene til å gjenoppta byggingen av templet. Dette førte til at stattholderne der omkring sendte et brev til Darius og ba om en uttalelse i saken. Darius fornyet Kyros’ dekret og støttet jødene mot deres fiender.

5. Hva er det som viser at Haggais bok hører med til den bibelske kanon?

⁵ Det har aldri vært noen tvil blant jødene om at Haggais profeti hører med til den hebraiske kanon, og bokens ekthet blir også bekreftet ved at Esras 5: 1 omtaler Haggai som en som profeterte «i Israels Guds navn». (Se også Esras 6: 14.) At denne profeti er en del av ’hele Skriften som er inspirert av Gud’, blir også støttet av at Paulus siterer fra den i Hebreerne 12: 26: «Nå har han lovt og sagt: Ennå én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.› — Hag. 2: 6.

6. Hva består profetien av, og hvilken vekt blir lagt på Jehovas navn?

⁶ Haggais profeti består av fire budskaper som ble gitt i løpet av 112 dager, et tidsrom en har kommet fram til på basis av lengden av de jødiske måneder, som blir oppgitt i de kronologiske tabeller som er utgitt av Parker og Dubberstein (1956). Haggais stil er enkel og direkte, og det er spesielt verdt å merke seg at han legger så stor vekt på Jehovas navn. I sine 38 vers nevner han Jehovas navn 34 ganger, derav 14 ganger i uttrykket «[Jehova], hærskarenes Gud». Han lar det ikke herske noen tvil om at hans budskap er fra Jehova: «Da sa Haggai, [Jehovas] sendebud, i [Jehovas] ærend til folket: Jeg er med eder, sier [Jehova].» — Hag. 1: 13.

7. Hva oppmuntret Haggai jødene til å gjøre, og hva var hans tema?

⁷ Dette var en meget betydningsfull tid i Guds folks historie, og Haggais gjerning viste seg å være til stor nytte. Han var ikke sen til å utføre sin oppgave som profet, og han la ikke fingrene imellom når han snakket til jødene. Han sa rett ut til dem at det var på tide at de sluttet å somle og satte i gang med arbeidet. Tiden var inne til å gjenoppbygge Jehovas hus og til å gjenopprette den sanne tilbedelse, hvis de ønsket å få nyte godt av Jehovas gunst. Hele innholdet av Haggais bok viser at hvis en ønsker å få del i de velsignelser som kommer fra Jehova Gud, må en tjene ham og gjøre den gjerning han befaler skal gjøres.