bestemt [forut bestemt, EN] til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken.» (Se også Efeserne 1: 5, 11.) Men 2. Peter 1: 10 sier til de samme: «Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle.» (Hvis disse som enkeltpersoner var forutbestemt til frelse, ville det være umulig for dem å falle, uansett hva de gjorde. Ettersom de som enkeltpersoner måtte anstrenge seg, må det være klassen som er forutbestemt. Det var Guds hensikt at hele klassen skulle følge Jesu Kristi eksempel. Men de som Gud utvelger til å tilhøre denne klassen, må vise seg trofaste for å kunne oppnå lønnen.)

Ef. 1: 4, 5, EN: «Han utvalgte oss i ham [Jesus Kristus] før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus etter sin viljes frie råd.» (Det er verdt å merke seg at Jesus i Lukas 11: 50, 51 [EN] sidestiller den tid da «verdens grunnvoll ble lagt», med Abels tid. Abel var det første menneske som fortsatte å ha Guds gunst så lenge han levde. Det var følgelig etter opprøret i Eden, men før Abel ble unnfanget, at Gud fattet den hensikt at han skulle frembringe en «ætt» som utfrielsen skulle komme gjennom. [1. Mos. 3: 15] Det var Guds hensikt at han som i første rekke utgjorde ætten, Jesus Kristus, skulle ha en gruppe trofaste etterfølgere som sammen med ham skulle danne en ny regjering over jorden, det messianske rike.)

Øver stjernene og planetene noen innflytelse i vårt liv, og bør vi ta varsler av deres stilling?

Hvor har astrologien sin opprinnelse?

«Den vestlige astrologi kan spores direkte tilbake til de teorier og skikker som gjorde seg gjeldende blant kaldeerne og babylonerne på 2000-tallet f.Kr.» — The Encyclopedia Americana (1977), bd. 2, s. 557.

«Astrologi er basert på to babylonske forestillinger: dyrekretsen og himmellegemenes guddommelighet. . . . Babylonerne tilskrev planetene den påvirkning som en ventet at deres respektive guddommer øvde.» — Great Cities of the Ancient World (New York 1972), L. Sprague de Camp, s. 150.

«I Babylonia så vel som i Assyria . . . inntar astrologien en plass i den offisielle kultus som et av de to viktigste midlene som stod til prestenes rådighet . . . når de skulle bringe på det rene hva som var gudenes vilje og hensikt; det andre bestod i å undersøke leveren hos offerdyr. . . . En mente at solens og månens bevegelser og bevegelsene til fem av planetene gav en fremstilling av virksomheten til de fem aktuelle gudene i tillegg til måneguden Sin og solguden Shamash når de forberedte begivenhetene på jorden.» — Encyclopædia Britannica (1911), bd. II, s. 796.

Hvordan ser menneskenes Skaper på dette?

5. Mos. 18: 10—12: «Hos deg må det ikke finnes noen som . . . tar varsler, ingen tegntyder, spåmann . . . For alle som gjør slikt, har [Jehova] avsky for.»

Til babylonerne sa han: «La dem nå komme og hjelpe deg, de som gransker himmelen og kikker på stjernene, de som måned for måned varsler det som skal hende deg. Men se, de blir lik halmstrå . . . Slik går det med dine trollmenn, som du har slitt med fra ungdommen av. De vingler hver til sin kant, det er ingen som hjelper deg.» — Jes. 47: 13—15.

Skjærsilden

Definisjon: «Etter katolsk tro en renselsesprosess de frelste sjeler må gjennomgå i tiden mellom døden og den endelige dom. Læren ble . . . utformet av Tridentinerkonsilet som fortsettelse av den timelige straff den døde ikke fikk avbøte her i livet.» (Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1960, bd. IV, sp. 1400) Ikke en bibelsk lære.

Hva er læren om skjærsilden basert på?

Etter at oppslagsverket New Catholic Encyclopedia (1967, bd. XI, s. 1034) har gjennomgått hva katolske skribenter