skulle denne dagen være godt egnet til dette formål. En annen fin måte å bruke denne dagen på er å snakke med andre mennesker om Guds hensikter. — Rom. 10: 10.

Hvis ditt kirkesamfunn har lært deg at den allmektige Gud krever at du skal helligholde en ukentlig sabbatsdag for å oppnå hans godkjennelse, har du følgelig ikke fått lære sannheten. I stedet for å bli ledet på sannhetens vei er du blitt villedet og holdt i trelldom under religiøse løgner. Ville det ikke være bedre å gi akt på sannheten, som Jesus sa skulle «frigjøre eder»? — Joh. 8: 32.

1. Hvem var Amos?

AMOS var ikke noen profet, heller ikke disippel av noen profet, men en fehyrde og en som sanket frukten av morbærtreet, da Jehova kalte ham og sendte ham ut for å profetere, ikke bare for hans eget folk, Juda, men særlig for det nordlige riket, Israel. Han var en av de profetene som blir omtalt i 2 Kongebok 17: 13, 22, 23. Han kom fra Tekoa i Juda, som lå om lag ti kilometer sør for Betlehem og om lag en dagsreise fra den sørlige grensen til tistammeriket Israel. — Amos 1: 1; 7: 14, 15.

2. Hvordan kan en få fastslått når profetien må ha blitt skrevet?

² I innledningsverset til hans profeti blir det sagt at det var i Judas konge Ussias’ dager og i Israels konge Jeroboams (II), Joas’ sønns, dager at han begynte sin profetgjerning, to år før et meget stort jordskjelv. Dette viser at profetien må ha blitt skrevet mellom 826 og 811 f. Kr., en tidsperiode på 15 år da begge disse kongene regjerte. Profeten Sakarias nevner det katastrofale jordskjelvet i Ussias’ dager da folket flyktet i frykt. (Sak. 14: 5) Den jødiske historieskriver Josephus sier at dette jordskjelvet inntraff på den tiden da Ussias formastet seg til å ofre røkelse i templet. Han sier at det førte til at det ble en veldig sprekk i templet, slik at sollyset skinte på kongens ansikt idet han ble slått med spedalskhet.a

3. a) Hvorfor var Amos’ budskaper om ve betimelige? b) Hvordan opphøyde han Jehovas overhøyhet?

³ Navnet Amos betyr «som er en byrde» eller «som bærer en byrde». Samtidig som han bar tunge budskaper om ve over Israel og Juda (og også over en rekke hedenske folkeslag), bar han også et trøsterikt budskap om gjenopprettelse for Jehovas folk. Det var gode grunner for å forkynne et tungt budskap med veer i Israel. Folket levde et liv som var preget av materiell velstand og overflod og tøylesløshet. De hadde glemt Jehovas lov. Deres tilsynelatende velstand gjorde dem blinde for den kjensgjerning at de i likhet med overmoden frukt allerede var i ferd med å gå i forråtnelse og bli ødelagt. Amos profeterte at tistammeriket om noen ganske få år skulle bli ført i fangenskap bortenfor Damaskus. Derved opphøyde han den rettferdighet og overhøyhet som kjennetegner Jehova, som han 21 ganger omtaler som «Herren Jehova». — Amos 1: 8, NW, fotnote i 1960-utgaven; 5: 27.

4. Hvilke profetiers oppfyllelse bekrefter at Amos’ bok er autentisk?

⁴ Oppfyllelsen av denne og andre profetier bekrefter at Amos’ bok er autentisk. Profeten forutsa også at alle de fiendtlige folkeslagene som omga Israel — syrerne, filistrene, Tyrus’ innbyggere, edomittene, ammonittene og moabittene — skulle bli fortært av ødeleggelsens ild. Historien viser at alle disse fiendene i tur og orden ble beseiret. Judas og Israels handlemåte var enda mer daddelverdig, for de vendte seg bort fra Jehova for å utøve falsk tilbedelse. Det siste støttepunktet, den befestede byen Samaria, falt i år 740 f. Kr. etter at den var blitt kringsatt av den assyriske hær under Salmanassar. (2 Kong. 17: 1—6) Juda tok ikke lærdom av det som skjedde med dets søsterrike, og det ble ødelagt i 607 f. Kr.

5. Hvordan støtter arkeologiske funn beretningen?

⁵ Amos fordømte Israel for dets livsførsel, som var preget av overdådighet, for den rike bedro den fattige for å bygge seg ’elfenbeinshus’, hvor han spiste og drakk til overmål. (Amos 3: 15; 5: 11, 12; 6: 4—7) Arkeologer har gravd fram beviser for en slik materiell velstand. Werner Keller skriver i sin bok Men Bibelen hadde rett: «Fra den samme tiden [Jeroboam II’s tid] stammer også en mengde vakre saker utskåret i elfenben, mange av dem er innlagt med gull og halvedelstener og har forsiringer av mangefarvet glass-støv. De viser mytologiske motiver som er lånt fra Egypt, f. eks. Harpokrates på lotusblomsten, eller gudeskikkelser som Isis og Horus, eller kjeruber. Overalt i Israel ble der på denne tid opprettet forrådskamre og magasiner som tok imot en overflod av gods og varer av alle slag.»b I Harper’s Bible Dictionary, 1952, sies det blant annet følgende på side 295: «Blant de berømte elfenbeinssakene i Samaria er også tusenvis av bruddstykker som er blitt rengjort, studert og katalogisert . . . Disse små tingene, som ble laget i det niende eller åttende århundre før Kristus, bringer vår tids mennesker i berøring med det som . . . profeten Amos visste om ’elfenbeinshusene’ og de elfenbeinsbelagte møblene og panelkledde palassene til kong Akab. (Amos 3: 15; 6: 4) Disse bruddstykkene av elfenbein, som er blant de mest verdifulle funn i forbindelse med de dyre utgravningene i Samaria, utgjorde en gang kanter og innfatninger på benker, troner og skamler.»

6. Hva er et avgjørende bevis for at boken er autentisk?

⁶ Det kan ikke herske noen tvil om at Amos’ bok hører med til den bibelske kanon. Et avgjørende bevis for at den er autentisk, er det at Stefanus i Apostlenes gjerninger 7: 42, 43 gjengir tre vers fra den, og det at Jakob siterer fra den i Apostlenes gjerninger 15: 15—18. — Amos 5: 25—27; 9: 11, 12.