«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 33. bok — Mika
Skribent: Mika
Sted skrevet: Juda
Fullført: Før 716 f. Kr.
Omspenner: ca. 774—716 f. Kr.
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. Hva slags mann var Mika?
TENK på en moden mann, en mann som brukte mange år i trofast tjeneste for Jehova. Tenk på en modig mann, en mann som kunne si til sitt folks herskere: «I som hater det gode og elsker det onde,. . . I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem.» Tenk på en ydmyk mann, en mann som lot Jehova, hvis ånd han talte ved, få æren for sine kraftfulle uttalelser. Ville du ikke sette pris på å bli kjent med en slik mann? For en mengde opplysninger og gode råd han kunne komme med! Profeten Mika var en slik mann. Vi har fremdeles adgang til hans gode veiledning i den boken som bærer hans navn. — Mika 3: 2, 3, 8.
2. Hva vet en om Mika, og hvor lenge profeterte han?
2 Akkurat som tilfellet er med mange av de andre profetene, taler Mika svært lite om seg selv i sin bok. Det var budskapet som var av betydning. Navnet Mika (hebraisk: Mi·khah’) betyr «Hvem er lik Jah?» Han tjente som profet mens Jotam, Akas og Esekias regjerte (774—716 f. Kr.), og han levde således samtidig med profetene Esaias og Hoseas, men var yngre enn dem. (Es. 1: 1; Hos. 1: 1) Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor lenge han profeterte, men det var i hvert fall ikke mer enn i 58 år. Han må ha kommet med sine profetier om Samarias fall før byen ble ødelagt i 740 f. Kr., og han må ha fullført nedskrivningen før Esekias’ regjeringstid endte i 716 f. Kr. (Mika 1: 1) Han var fra landsbyen Moreset i det fruktbare lavlandet sørvest for Jerusalem. At han var godt kjent med livet på landet, framgår av de illustrasjoner han brukte for å understreke forskjellige punkter i sine uttalelser. — 2: 12; 4: 12, 13; 6: 15; 7: 1, 4, 14.
3. I hvilken betydningsfull tid virket Mika, og hvorfor oppreiste Jehova ham som profet?
3 Mika levde i en farlig og betydningsfull tid. Begivenheter som raskt fulgte etter hverandre, varslet om ødeleggelse for rikene Israel og Juda. Moralsk fordervelse og avgudsdyrkelse gjorde seg sterkt gjeldende i Israel, og dette førte til at landet ble ødelagt av Assyria, øyensynlig i Mikas levetid. Juda svingte raskt fra én handlemåte til en annen, fra å gjøre det rette under Jotams styre til å etterligne Israel i dets ondskap under Akas’ opprørske styre, og til deretter å vende tilbake til sann tilbedelse igjen under Esekias’ styre. Jehova oppreiste Mika for å gi sitt folk en kraftig advarsel om det som han skulle føre over dem. Mikas profetier bidro til å bekrefte de profetier Esaias og Hoseas kom med. — 2 Kong. 15: 32—20: 21; 2 Krønikebok, kap. 27—32; Es. 7: 17; Hos. 8: 8; 2 Kor. 13: 1.
4. Hva er det som viser at boken er autentisk?
4 Det er mange beviser for at Mikas bok er autentisk. Den er alltid blitt tatt med av jødene i den hebraiske kanon. Jeremias 26: 18, 19 inneholder et direkte sitat fra Mikas ord (3: 12): «Sion [skal] pløyes som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger.» Denne profetien ble nøyaktig oppfylt i 607 f. Kr. da Babylons konge jevnet Jerusalem med jorden og byen «ble ødelagt». (2 Krøn. 36: 19) En lignende profeti om Samaria, nemlig at Samaria skulle bli til «en grusdynge på marken», ble også oppfylt. (Mika 1: 6, 7) Det var ikke bare det at assyrerne ødela Samaria i 740 f. Kr., da de førte Israels rike i nord i landflyktighet (2 Kong. 17: 5, 6), men byen ble også ødelagt av Alexander den store (331 f. Kr.) og 200 år senere av jødene under Johannes Hyrkanus. En autoritet sier om denne siste ødeleggelsen: «Seierherren jevnet den med jorden i et forsøk på å utslette alle beviser for at det noensinne hadde eksistert en befestet by på høyden.»a
5. Hvordan bidrar arkeologiske funn til å bekrefte oppfyllelsen av Mikas profetier?
5 Arkeologiske funn bidrar også til å bekrefte oppfyllelsen av Mikas profetier. Assyrernes ødeleggelse av Samaria blir bekreftet i Sargons innskrift. Han skrøt av at han hadde erobret 200 israelittiske vogner og deportert 27 290 mennesker fra Samaria.b Angrepet på Juda i Esekias’ regjeringstid, som Mika hadde forutsagt, ble godt beskrevet av Sankerib. (Mika 1: 6, 9; 2 Kong. 18: 13) På en vegg i sitt palass hadde han et stort relieff i fire felter som skildret erobringen av Lakis. På sitt prisme sier han: «[Jeg beleiret] 46 av hans sterke, befestede byer . . . Jeg drev ut [av dem] 200 150 mennesker. . . . Han selv sperret jeg inne i Jerusalem, hans kongelige residens, som en fugl i et bur.» Han nevner også at Esekias betalte skatt til ham.c
6. Hva er det som rydder av veien enhver tvil om at boken er inspirert?
6 Noe som rydder av veien enhver tvil om at boken er inspirert, er den enestående profetien i Mika 5: 1, som forutsier Messias’ fødested. (Matt. 2: 4—6) Det er også uttalelser i de kristne greske skrifter som tilsvarer uttalelser i Mikas bok. — Mika 7: 6, 20; Matt. 10: 35, 36; Luk. 1: 72, 73.
7. Hva kan sies om Mikas evne til å uttrykke seg?
7 Selv om Mika var fra Judas landdistrikt, var han på ingen måte en mann som ikke kunne uttrykke seg. Noen av de fineste uttrykkene i Guds Ord finnes i hans bok. Kapittel 6 er skrevet som en kraftfull dialog. Plutselige overganger fanger leserens oppmerksomhet. Snart kommer han med en forbannelse, snart med en velsignelse. (Mika 2: 10, 12; 3: 1, 12; 4: 1) Boken inneholder mange malende uttrykk: Når Jehova går ut fra sin bolig, «smelter [fjellene] under ham, og dalene revner som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup». — 1: 4; se også 7: 17.
8. Hva inneholder hver av bokens tre deler?
8 Boken er inndelt i tre deler, og hver del begynner med «Hør» og inneholder irettesettelser, advarsler om straff og løfter om velsignelse.
INNHOLDET AV MIKAS BOK
9. Hvilken straff skal komme over Samaria og Juda?
9 Første del (1: 1—2: 13). Jehova går ut fra sitt tempel for å straffe Samaria for dets avgudsdyrkelse. Han vil gjøre det til «en grusdynge» og «velte dets steiner ned i dalen» og sønderslå alle dets utskårne bilder. Det vil ikke kunne leges. Også Juda er skyldig og skal bli oversvømt av fienden, «like til Jerusalems port». De som tenker ut urett, er fordømt og klager: «Vi er rent ødelagt.» — 1: 6, 12; 2: 4.
10. Hvordan blir oppmerksomheten rettet mot Jehovas barmhjertighet?
10 Oppmerksomheten blir så plutselig rettet mot Jehovas barmhjertighet ved at profeten i Jehovas navn erklærer: «Jeg vil samle deg, Jakob . . . jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.» — 2: 12.
11. a) Hvilken fordømmelse blir nå rettet mot Jakobs og Israels herskere? b) Hvordan viser Mika hva som er kilden til hans mot?
11 Annen del (3: 1—5: 14). Mika fortsetter: «Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus!» En sviende fordømmelse blir rettet mot dem, for de «hater det gode og elsker det onde» og undertrykker folket. De «knuser deres bein». (3: 1—3) Til disse hører også de falske profeter som ikke kommer med noen sann veiledning, og som fører Guds folk vill. Det må noe mer enn menneskelig mot til for å forkynne dette budskapet! Men Mika sier tillitsfullt: «Jeg er full av kraft ved [Jehovas] Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.» (3: 8) Hans sviende fordømmelse av herskerne som har pådratt seg blodskyld, når sitt høydepunkt når han sier: «Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger.» (3: 11) Derfor skal Sion pløyes som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger.
12. Hvilken storslagen profeti blir gitt angående «de siste dager»?
12 Som en motsetning til dette taler så profetien plutselig om «de siste dager» og gir en storslagen og betagende skildring av hvordan tilbedelsen av Jehova blir gjenopptatt på hans fjell. Mange folkeslag skal gå opp til Jehovas berg for å lære hans veier, for hans lov og ord skal utgå fra Sion og Jerusalem. De skal ikke mer lære å føre krig, men enhver skal sitte under sitt vintre og sitt fikentre. De skal ikke være redde. La bare folkene følge sine egne guder, men de sanne tilbedere vil vandre i Jehovas, sin Guds, navn, og Jehova skal være konge over dem for bestandig. Men først må Sion dra i landflyktighet til Babylon. Det er først når dets gjenopprettelse finner sted, at Jehova skal knuse dets fiender.
13. Hva slags hersker skal utgå av Betlehem, og hva skal «Jakobs rest» være som?
13 Mika forutsier nå at Israels hersker, hvis «utgang er fra fordum», skal utgå av Betlehem, Efrata. Han skal ’vokte hjorden i Jehovas kraft’, og han skal være stor, ikke bare i Israel, men «like til jordens ender». (5: 1, 3) Den angripende Assurs framgang vil bare være midlertidig, for han skal bli drevet tilbake, og hans land skal bli lagt øde. «Jakobs rest» skal være som «dugg fra [Jehova]» blant folkene og som en modig løve blant hedningefolkene. (5: 6) Jehova vil utrydde falsk tilbedelse og ta hevn over de ulydige folkeslagene.
14. a) Med hvilken illustrasjon begynner tredje del? b) Hvilke av Jehovas krav har Israel unnlatt å oppfylle?
14 Tredje del (6: 1—7: 20). Nå følger en kraftfull dialog under en rettssak. Jehova har «sak» med Israel, og han oppfordrer haugene og fjellene til å være vitner. (6: 1) Han oppfordrer Israel til å avlegge vitnesbyrd mot ham og minner dem om de rettferdige gjerninger han gjorde til gagn for dem. Hva krever Jehova av menneskene? Han krever ikke en mengde dyreoffer, men at de skal ’gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med sin Gud’. (6: 8) Det er nettopp dette Israel ikke gjør. I stedet for rett og kjærlighet er det «ugudelighets vektskåler», urett, løgn og svik. (6: 11) I stedet for å vandre ydmykt med Gud følger de de vedtekter og utøver den avgudsdyrkelse som ble innført av Omri og Akab, som regjerte i Samaria.
15. a) Hva klager profeten over? b) Hvilken meget passende avslutning har boken?
15 Profeten klager over sitt folks moralske forderv. Endog «den ærligste [er] verre enn en tornehekk». (7: 4) Forræderi gjør seg gjeldende blant nære venner og innen de enkelte husstander. Mika taper ikke motet. «Jeg vil skue ut etter [Jehova], bie på min frelses Gud; min Gud vil høre meg.» (7: 7) Han advarer andre mot å glede seg over at Jehova straffer sitt folk, for befrielsen skal komme. Jehova vil vokte og fø Israel og la det «få se underfulle ting», noe som vil få hedningefolkene til å frykte. (7: 15) Idet Mika avslutter sin bok, benytter han betydningen av sitt navn til å prise Jehova for hans gledebringende miskunnhet. Ja, ’hvem er en Gud som Jehova?’ — 7: 18.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
16. a) Hvordan viste profetien seg å være nyttig på Esekias’ tid? b) Hvilke kraftfulle formaninger inneholder den for vår tid?
16 Mikas profetiske ord, som ble uttalt for nesten 2700 år siden, viste seg å være meget ’nyttige til refselse’, for kong Esekias i Juda ga akt på hans budskap og fikk folket til å angre og forbedre seg i religiøs henseende. (Mika 3: 9—12; Jer. 26: 18, 19; se til sammenligning 2 Kongebok 18: 1—4.) I dag er denne profetien enda nyttigere. Hør, alle dere som hevder at dere tilber Gud, Mikas tydelige advarsler mot falsk religion, avgudsdyrkelse, løgn og vold! (Mika 1: 2; 3: 1; 6: 1) Paulus’ uttalelse i 1 Korintierne 6: 9—11 er i samsvar med disse advarslene. Han sier at sanne kristne er blitt vasket rene, og at ingen som befatter seg med slike ting, vil få arve Guds rike. Mika 6: 8 sier enkelt og klart at det Jehova krever av menneskene, er at de skal vandre med ham i rettferdighet, kjærlighet og ydmykhet.
17. Hvilken oppmuntring gir profetien dem som tjener Gud under forfølgelse og andre vanskelige forhold?
17 Mika forkynte sitt budskap blant et folk som var så splittet at ’en manns husfolk var hans fiender’. Sanne kristne forkynner ofte under lignende forhold, og noen blir tilmed forrådt og forfulgt av medlemmer av sin egen familie. De må alle tålmodig vente på Jehova, ’sin frelses Gud’. (Mika 7: 6, 7; Matt. 10: 21, 35—39) Enten de som modig stoler på Jehova, blir utsatt for forfølgelse eller må arbeide i et vanskelig distrikt, blir de i likhet med Mika «full av kraft ved [Jehovas] Ånd» til å forkynne Jehovas budskap. Mika profeterte at et slikt mot spesielt skulle kjennetegne «Jakobs rest». Den skulle være både som ’en løve blant hedningefolkene, midt iblant mange folk’, og som forfriskende dugg og regnskurer fra Jehova. Disse egenskaper kjennetegnet i særlig grad de som utgjorde ’Israels (Jakobs) levning’, og som ble medlemmer av den kristne menighet i det første århundre. — Mika 3: 8; 5: 6, 7; Rom. 9: 27; 11: 5, 26.
18. Hvilken profeti er det som har tilknytning til Guds rikes styre ved Kristus Jesus?
18 Jesu fødsel i Betlehem, som var en oppfyllelse av Mikas profeti, ikke bare bekrefter at boken er inspirert av Gud, men viser også at det verset som omtaler hans fødsel, og andre vers i samme kapittel er en profeti om det kommende Guds rike under Kristus Jesus. Han er den som utgår av Betlehem («Brødhuset») med livgivende velsignelser for alle som viser tro på hans offer. Han er den som ’vokter sin hjord i Jehovas kraft’, og som blir stor og bringer fred til jordens ender blant Guds gjenopprettede, forente hjord. — Mika 5: 1, 3; 2: 12; Joh. 6: 33—40.
19. a) Hvilken trosstyrkende oppmuntring blir gitt dem som lever i «de siste dager»? b) Hvordan opphøyer Mika Jehovas overherredømme?
19 Det er meget oppmuntrende for oss å lese Mikas profeti angående «de siste dager», da «mange hedningefolk» skal ønske å bli lært av Jehova. «Og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt.» Ved å forlate all falsk tilbedelse samstemmer de med Mika i å si: «Vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evinnelig og alltid.» Ja, Mikas profeti er trosstyrkende ved at den gir oss et forhåndsglimt av disse betydningsfulle begivenhetene. Den opphøyer også på en storslagen måte Jehova som den evige, suverene Hersker og Konge. Ja, hvor oppmuntrende er ikke disse ordene: «[Jehova] skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid»! — Mika 4: 1—7; 1 Tim. 1: 17.
[Fotnoter]
a The Westminster Dictionary of the Bible, 1944, side 528.
b Archaeology and the Bible av G. A. Barton, 1949, side 486.
c All Scripture Is Inspired of God and Beneficial, side 334, avsnittene 13, 14.