Bevar en positiv innstilling

DET var en tidlig sommermorgen i Midtøsten. Solen skinte allerede klart da en far fikk en trist melding. Hans førstefødte sønn, som var 22 år gammel, hadde omkommet i en bilulykke i løpet av natten.

Hvordan ville du ha reagert på denne meldingen? Fordi familiemedlemmene stod hverandre så nær, som de gjør i Midtøsten, gikk dødsfallet sterkt inn på foreldrene. Det hadde kanskje virket naturlig om denne plutselige tragedien hadde gjort dem bitre. Men til andres forbauselse viste de en positiv innstilling, og det allerede den første dagen. Selv om de følte stor sorg, hadde de full tillit til Jehovas evne til å oppreise sønnen til sin fastsatte tid. De så fram til Guds lovte, nye ordning, hvor ’døden ikke skal være mer’. (Åpenbaringen 21: 4) Selv om det nå er flere år siden dette skjedde, er det fremdeles noen av dem som kjenner denne familien, som snakker om foreldrenes innstilling og om deres eksemplariske tro.

Hva betyr det å ha en positiv innstilling? En som er positiv, bevarer likevekten til tross for skiftende omstendigheter. Han blir ikke sur under vanskelige forhold ved å la negative tanker dominere. Hvordan er dette mulig? La oss se på noen bibelske eksempler for å finne ut det.

Når en har menneskefrykt

I år 1512 f.Kr., mens Israels folk befant seg i Paran-ørkenen, sendte Moses 12 menn av sted for at de skulle speide ut det lovte land. (4. Mosebok 13: 17—20) Alle speiderne var høvdinger i den stammen de tilhørte — de var innflytelsesrike menn som skulle være gode eksempler. (4. Mosebok 13: 1, 2) Men da de kom tilbake etter 40 dager, gav ti av dem en slik ufordelaktig melding at israelittene gjorde opprør mot Jehovas ledelse og ville vende tilbake til Egypt. «Folket som bor i landet, er sterkt,» sa speiderne. «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket.» — 4. Mosebok 13: 28, 31.

For en negativ innstilling! Og for en kontrast dette utgjorde til den positive innstilling Josva og Kaleb hadde! Disse to speiderne sa: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er et meget godt land. Så sant [Jehova] har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning.» (4. Mosebok 14: 7, 8; 13: 30) Begge gruppene så de samme tingene da de speidet ut landet. Men så forskjellig innstilling de hadde! Den negative holdningen som de ti speiderne hadde, innvirket på hele folket, og de begynte å murre. Det førte til at alle de som var over 20 år, døde i ørkenen. Bare Josva og Kaleb fikk komme inn i det lovte land, fordi de var positive og stolte på Jehova. (4. Mosebok 14: 22—30) Deres eksempel bør oppmuntre oss til å forbli trofaste og bevare en positiv innstilling når vi møter forfølgelse eller motstand, eller når motstanden blir større.

I et land hvor Jehovas vitners arbeid har vært forbudt i mange år, ble en spesialpioner kastet i fengsel og behandlet svært dårlig. Han forteller: «Jo hardere behandling jeg fikk, jo tydeligere følte jeg Jehovas nærhet. Jeg sang Rikets sanger. Jeg tenkte på alle de skriftstedene jeg kunne huske. Jeg var klar over at selv om Jehova tillot at dette skjedde, var han i stand til å befri meg når som helst. Alt dette hjalp meg til å ha en positiv innstilling. Akkurat som apostlene var jeg glad for å bli slått for Jehovas allmektige navns skyld. Jeg bad stadig om at Jehova måtte styrke meg. Han hjalp meg også, slik at bare det første slaget gjorde vondt. Jeg brukte enhver anledning til å forkynne for de andre fangene.»

Etter at denne kristne mannen var blitt løslatt fra fengslet, sa han: «Siden vi har innviet vårt liv til Jehova og har lovt å forbli trofaste mot ham, bør vi fortsette å tjene ham, uansett hvilke vanskeligheter vi måtte møte. Han fortjener vår tilbedelse og fullstendige hengivenhet.»

Det kan være at vi også kommer til å møte lignende motstand i framtiden. La oss være like fast bestemt på at vi ikke skal frykte mennesker. Hvis vi bevarer en positiv innstilling, vil vi få del i mange gleder og velsignelser, akkurat som Josva og Kaleb gjorde.

Når en mister tjenesteprivilegier

Det var Moses, lederen for Israels folk, som sendte ut de 12 speiderne. Han hadde ført folket ut av Egypt og regnet uten tvil med å få være den som skulle føre dem inn i det lovte land. Men Moses mistet dette privilegiet da han i et øyeblikks opphisselse unnlot å ære Jehovas navn. (4. Mosebok 20: 2—13) Hvordan reagerte Moses på det? I en sang han senere laget, sa han: «[Jehovas] navn vil jeg forkynne . . . Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» (5. Mosebok 32: 3, 4) For en positiv innstilling Moses hadde, selv om han hadde mistet et viktig tjenesteprivilegium!

Hvis vi noen gang kommer opp i en lignende situasjon, vil det være til hjelp for oss å huske dette som Moses opplevde. Det kan være at et eldsteråd i en menighet anbefaler at en eldste eller en menighetstjener blir fjernet fra sin stilling, kanskje fordi han ikke lenger har en eller flere av de bibelske kvalifikasjonene som kreves av en som har dette tjenesteprivilegiet. Broren mener kanskje at han ikke fortjener å bli fjernet, og det kan være at han blir opprørt og forårsaker unødig uro. Hvis han har en negativ holdning, kan det være at han begynner å murre og finner feil hos andre, og at han til og med farer med sladder. Kanskje han med tiden slutter å komme på møtene og å ta del i forkynnelsesarbeidet. For en dårlig tilstand å komme i! Det er virkelig mye bedre om han bevarer en positiv innstilling og betrakter eldsterådets avgjørelse som tukt eller som undervisning som kan gjøre ham til en bedre tjener for Jehova. Han kan benytte anledningen til å studere og meditere over Guds Ord, slik at han igjen kan få de kvalifikasjonene han trenger for å tjene Jehova i full utstrekning. Mange som har gjort dette, er senere blitt velsignet med enda større tjenesteprivilegier. — Hebreerne 12: 11.

Når det skjer uventede forandringer

Livet er fullt av uventede forandringer som kan føre til at enkelte blir skuffet og får en negativ innstilling. Hvordan reagerte du sist det var noe som ikke gikk så bra som du hadde håpet? Til og med små hendelser kan ta motet fra oss hvis vi lar dem få gjøre det. Men glem aldri dette: Hvis du bevarer en positiv innstilling, vil du bli hjulpet til å møte den forandrede situasjonen bedre.

Et godt eksempel vi bør huske, er Ruts eksempel. Hun ble tidlig enke og reiste til Israel sammen med sin svigermor, No’omi, da hungersnøden der hadde begynt å gi seg. Selv om Rut ikke hadde noen mann som kunne skaffe henne det nødvendige til livets opphold, bevarte hun en positiv innstilling. Hun gikk med glede ut på åkeren for å samle aks som skurdfolkene hadde latt ligge igjen, slik at hun og svigermoren hennes skulle få noe å spise. Det harde arbeidet tok ikke motet fra henne. Hun fikk ikke en negativ innstilling og beklaget seg ikke over at hun hadde mistet mannen sin og nå var langt borte fra familie og venner. Og som beretningen viser, belønnet Jehova henne rikelig for hennes fine livsførsel. — Rut 4: 13—17.

Hvordan en kan bevare en positiv innstilling

Å bevare en positiv innstilling er vanskelig for noen. Livets bekymringer, særlig i den vanskelige tiden vi lever i, kan frata en gleden — spesielt når plagsomme problemer vedvarer. Men også under ugunstige omstendigheter kan en bevare en positiv innstilling. Mange har klart det i de vanskeligste situasjoner. Hvordan kan vi gjøre det samme?

Prøv å unngå å dvele ved negative ting. Også under store vanskeligheter kan en finne positive sider. Apostlene ble ofte forfulgt eller fengslet, men likevel var de glad for å kunne prise Jehova. (Apostlenes gjerninger 13: 50—52; 14: 19—22; 16: 22—25) Vi kan meditere over hva de og andre trofaste tjenere for Jehova har gjort under prøvelser, og finne ut hva vi kan lære av det, og så anvende det i vårt eget liv. Hvorfor var de glade og positive? Fordi de hadde fullstendig tillit til og tro på Jehova. De stolte på hans evne til å oppreise og belønne dem. (Åpenbaringen 2: 10) Du bør også ha ditt håp i tankene og se Jehovas rettferdige nye ordning klart for deg. — Jevnfør Hebreerne 12: 2.

Vi bør dessuten stadig granske oss selv, slik at vi ikke lar negative tanker slippe til og slå rot i vårt hjerte. Noe som er til stor hjelp for oss, er at vi holder oss nær til Jehova og ber om hans hjelp hvis vi blir motløse. (Salme 62: 9) Vi kan også spørre om å få oppbyggende hjelp av de eldste. Framelsk en ydmyk og lydig ånd. (Salme 119: 69, 70) Sett deg sunne mål som det er mulig for deg å nå. Alle disse forslagene vil hjelpe oss til å bevare en positiv innstilling og til å få «Guds fred», som vil ’bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus’. — Filipperne 4: 6, 7.

Det er ikke alltid lett å ha en positiv innstilling. Men hvis en anstrenger seg og blir motivert av en sterk tro, kan en framelske en slik innstilling. Så la oss alle sammen, uansett hvilke omstendigheter vi lever under, være fast bestemt på å bevare en positiv innstilling. Det vil aldri bety noe tap for oss, men snarere bidra til at vi får del i mange gleder, både nå og i framtiden.

[Bilde på side 29]

Hvis du bevarer en positiv innstilling, vil du få del i mange gleder og velsignelser