Er du alltid sent ute?

TO GUTTER skrev innbydelser til et selskap de skulle ha hjemme hos seg lørdag kl. 14.00. Da kom den ene på at to av vennene deres alltid pleide å komme for sent, så han sa: «Kan vi ikke skrive kl. 13.00 på innbydelsene deres? Da vil de sannsynligvis komme kl. 14.00.» Og det var akkurat det som skjedde!

Ikke alle problemer som skyldes mangel på punktlighet, lar seg løse like lett. En som ikke er punktlig, kan skape alvorlige problemer for seg selv og for dem som blir nødt til å vente. Det er riktignok ikke alle kulturer som legger like stor vekt på punktlighet. Men uansett hvor du bor, må du sannsynligvis komme presis til for eksempel flyavganger, møter, forretningsavtaler og selskapelige sammenkomster.

Hva kan du så gjøre hvis du ofte kommer for sent? Og hvis du stadig må vente på andre, hva kan hjelpe deg til å hanskes med denne vanlige, menneskelige ufullkommenheten på en effektiv måte?

Har du for vane å komme for sent? Forsøk først å finne ut hvorfor. Blir du lett distrahert? Har du store problemer med å organisere deg selv og familien din? Slike faktorer som gjør at du kommer for sent, kan du gjøre noe med hvis du gjør deg oppriktige anstrengelser. Sett for eksempel av tid til dine regelmessige gjøremål og planlegg i samsvar med det. Sett av mer tid enn nødvendig. Se på klokken jevnlig, kanskje hver time. Forsøk ikke bare å komme i tide til viktige avtaler, men ha som mål å være ute i god tid. Men kan det være at problemet stikker dypere?

Psykologiske årsaker

Noen ganger ligger det skjulte motiver til grunn for at en kommer for sent — for eksempel at en i det lengste forsøker å unngå å gjøre noe en ikke liker, at en ønsker å være betydningsfull, at en ønsker oppmerksomhet, eller at en ikke har lyst til å vente på andre.

Dr. Dru Scott nevner en enda snedigere årsak til at en kommer for sent: «En selger som gjør seg klar til å forlate kontoret i tide til et viktig møte med en kunde, snur i døren for å ta ’bare én telefon til’. En advokat som skal med et bestemt fly, føler at hun er nødt til å utsette avreisen fordi hun må diktere ’bare ett brev til’. De blir negativt stimulert av en slik utsettelse. Det skaper automatisk et behov for den spenning man får ved å være ute i siste liten.»

En slik spenning som er en følge av at en venter til siste øyeblikk, kan — selv om den er ubehagelig — gi nødvendig stimulans. Kanskje du har mistanke om at du er «avhengig» av en slik spenning. Hva kan du gjøre for å komme over det? Dr. Scott foreslår: «Behovet for stimuli er et grunnleggende behov, et behov vi alle har. Det å søke stimuli er ikke et tegn på umodenhet. Sunne mennesker innser dette behovet. De lærer å dekke det på en produktiv måte.»

Ta derfor et overblikk over dine planer for uken. Har du satt av tid til noen positive gjøremål for å dekke ditt behov for spenning eller stimuli? Eller er timeplanen din en eneste lang liste over ensformige rutiner? Det er ingen som har full kontroll over hva de kommer til å gjøre, men hvis du forsøker å dekke behovet for stimuli der du kan, vil det kanskje være lettere for deg å godta de rutinemessige sidene ved livet uten å måtte ty til det å komme for sent for å få spenning.

«Men jeg yter mitt beste under press!»

Noen hevder at de yter sitt beste når de venter til siste øyeblikk. Og hvis det virkelig er tilfelle med deg, er det vel og bra. Men vær ærlig. Yter du virkelig ditt beste når du venter til siste øyeblikk?

I boken Working Smart sier forfatteren Michael LeBoeuf: «Det er få, om noen av oss, som gjør best arbeid når vi er under press, selv om vi kanskje liker å tro det. . . . For det første, hvis du er nødt til å arbeide i et høyt tempo, er det større sannsynlighet for at du gjør feil. . . . For det andre . . . kan det være at det dukker opp noe som det haster med, og som gjør at du må bruke de få dyrebare minuttene som du hadde satt av til å gjøre arbeidet. . . . For det tredje, hvis vi tenker oss at alt gikk bra, og du fikk gjort mye på kort tid, betyr det bare at du vet hvordan du skal arbeide effektivt, men velger ikke å gjøre det så lenge du ikke er under press. Du lurer deg selv ved ikke å gjøre det du er i stand til.»

Liker du ikke å måtte vente?

Det kan være at du er punktlig, men at du stadig må vente på andre som kommer for sent. Hvordan kan du hjelpe familiemedlemmer, venner eller omgangsfeller som har for vane å komme for sent, eller eventuelt takle situasjonen på en effektiv måte?

Kanskje du kan hjelpe slike som har for vane å komme for sent, ved på forhånd å minne dem om avtaler eller ved å snakke åpent og ærlig med dem om problemet. Det kan være at noen av dem på grunn av sin bakgrunn eller personlige svakheter ikke reagerer positivt på den hjelp du gir, men isteden fortsetter å være andre til bry ved alltid å komme for sent. Hvis du er i en slik situasjon at du må bo eller arbeide sammen med slike personer, kan du godta det at de stadig kommer for sent, som en av livets realiteter og legge opp en plan for å hanskes med situasjonen på en effektiv måte.

Du kan for eksempel regne med å måtte vente og planlegge med tanke på det. Kanskje du kan passe på å avtale å møtes et sted hvor du kan ha glede av ventetiden, kanskje en forretning eller et spisested. Eller du kan ta med deg litt arbeid eller lesestoff, slik at du kan utnytte ventetiden. Treff avtaler med slike personer om å møtes på et klokkeslett tidligere enn strengt tatt nødvendig, slik at det at de kanskje kommer for sent, ikke fører til at du overskrider dine tidsfrister. I spesielle tilfelle kan det være at din gode dømmekraft tilsier at du ikke tar personer som har for vane å komme for sent, med i dine planer.

Gi deg selv en belønning når du lykkes

Hvis du har vanskelig for å være punktlig, bør du ikke unnskylde denne svakheten eller godta den uten videre og vente at andre skal vente på deg. Det ville være lite hensynsfullt overfor andre. Tenk over tilfellet med en brud som kom over tre timer for sent til sitt eget bryllup. Som følge av det måtte vielsen flyttes til et privat hjem, noe som var svært ubeleilig for de over 200 som var til stede. Omtenksomhet overfor andre bør tilskynde oss til å være punktlige.

De anstrengelser du gjør deg for å være punktlig, vil uten tvil ikke bare føre til at du kommer presis, men også til at du kommer i god tid til forskjellige avtaler og gjøremål. Når det skjer, bør du belønne deg selv. Dr. Scott sier: «Å få noen ekstra minutter er som å få litt ekstra penger. Ikke la dem inngå i det vanlige budsjettet; bruk dem på noe du vil ha glede av. Tenk på alt det du kunne ha lyst til å gjøre hvis du fikk ti minutter ekstra hver morgen, eller en halv time om kvelden, eller bare noen få minutter av og til i løpet av dagen. Ha noen ideer på lager, slik at du kan gi deg selv en belønning hver gang du er tidlig ute.»

[Ramme/bilder på side 23]

Hvordan du kan overvinne tendensen til å vente til siste øyeblikk

1. Del opp store og omfattende prosjekter i mindre, overkommelige gjøremål.

2. Ta et første skritt for å få jobben gjort. Hvis du for eksempel har bestemt deg for å lese en bok og stadig utsatt det, kan du ta boken ut av bokhyllen og legge den i nærheten av din yndlingsstol.

3. Fortell en venn eller overordnet at du har tenkt å fullføre et bestemt prosjekt innen en viss tid.

4. Gi deg selv en belønning når du har fullført de forskjellige stadier i et omfattende prosjekt.

5. Når du tar deg selv i å utsette tingene, bør du si til deg selv: ’Jeg kaster bort tiden.’ En slik påminnelse kan få deg til å bestemme deg for ikke å utsette det du skal gjøre.

6. Tenk over hva en utsettelse kan føre til: Vil arbeidsmengden øke? Vil utgiftene stige? Kanskje du blir syk i siste øyeblikk? Hva om prosjektet tar lengre tid enn du har regnet med? Kan det være at du stadig vil bli avbrutt? Vil et hastverksarbeid gå ut over kvaliteten? — Fra boken «How to Get Control of Your Time and Your Life» av Alan Lakein.

[Bilder]

Føler du at du må gjøre ’bare én ting til’ før du går til et avtalt møte?

Yter du virkelig ditt beste når du er under press?

Bruk ventetiden til å slappe av eller til å gjøre noe du har lyst til