så du kan forstå det. Du har sikkert laget sølekaker i en form. Hva vil skje med sølekakene hvis du lager en bule i formen? Vet du det? I alle de sølekakene du lager i denne formen, vil du kunne se merker etter denne bulen, ikke sant?

Adam var lik en slik form. Han ble ufullkommen da han brøt Guds lov. Det var på en måte som om han fikk en bule eller et stygt merke. Hvordan ville hans barn derfor bli?

De ville få det samme ufullkomne merket. De fleste barn blir ikke født med en eller annen stor ufullkommenhet som du kan se. De mangler ikke en arm eller har et hull i siden. Men de er likevel så ufullkomne at de kan bli syke, og til slutt dør de.

Nå er det naturligvis noen mennesker som er mer syke enn andre. Hvorfor er det slik? Er det fordi de er født med mer synd?

Nei, alle er født med den samme slags synd. Vi er alle født ufullkomne. Derfor kan alle før eller senere få en eller annen sykdom. Til og med mennesker som forsøker å adlyde Guds lover og lar være å gjøre noe som er virkelig stygt, kan bli syke.

Hvorfor blir da noen mennesker mer syke enn andre? Det kan være mange ting som er skyld i det. Det kan være at de ikke får nok mat å spise. Eller det kan være at de ikke spiser den rette slags mat. De spiser kanskje for mange kaker og for mye sukkertøy.

En annen grunn kan være at de er for lenge oppe om kvelden og ikke får nok søvn. Eller det kan være at de ikke kler seg varmt nok før de går ut i kulden. Det kan altså være mange årsaker til at noen mennesker blir oftere syke enn andre.

Vil det noen gang bli slik at vi aldri blir syke? Vil all sykdom komme til å forsvinne? Hva var det Jesus gjorde for den lamme mannen? Han tilga ham hans synder og helbredet ham. På denne måten viste Jesus hva han vil gjøre på en mer fullstendig måte for alle dem som bestreber seg på å gjøre det som er rett.

Hvis vi viser at vi ikke liker synd, at vi hater det som er galt, vil han helbrede oss. Den ufullkommenhet vi nå har, vil han fjerne fra oss. Han vil snart gjøre dette for oss ved hjelp av Guds rike.

Synden vil ikke straks bli fjernet fra oss. Det vil skje i løpet av en bestemt tidsperiode. Når vår synd til slutt er borte, vil vi aldri bli syke mer. Vi vil alle ha en fullkommen helse. Hvilken velsignelse vil ikke det bli!

1. Hvilke menigheter i Galatia henvendte Paulus seg til, og hvordan og når ble de opprettet?

MENIGHETENE i Galatia som Paulus henvendte seg til i Galaterne 1: 2, innbefattet tydeligvis byene Antiokia i Pisidia, Ikonium, Lystra og Derbe — steder som lå i forskjellige distrikter, men alle i denne romerske provinsen. I Apostlenes gjerninger, kapitlene 13 og 14, fortelles det om Paulus’ og Barnabas’ første misjonsreise gjennom dette området, den reisen som førte til opprettelsen av menighetene i Galatia, som besto av mennesker av forskjellige nasjonaliteter, for eksempel frygere, grekere, romere, gallere og et mindretall jøder. Dette var like etter Paulus’ besøk i Jerusalem omkring år 40 e. Kr. — Ap. gj. 12: 25.

2. a) Hva førte Paulus’ annen reise i Galatia til, men hva skjedde umiddelbart etterpå? b) Hvor reiste Paulus i mellomtiden?

² I år 49 tok Paulus sammen med Silas fatt på sin annen misjonsreise i Galatia, en reise som førte til at ‘menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag’. (Ap. gj. 16: 5; 15: 40, 41; 16: 1, 2) Hakk i hæl kom imidlertid falske lærere, tilhengere av jødedommen, som forledet noen i menighetene i Galatia til å tro at omskjærelse og det å holde Moseloven var en nødvendig del av sann kristendom. I mellomtiden hadde Paulus dratt forbi Mysia og inn i Makedonia og Hellas og kom til sist til Korint, hvor han oppholdt seg i 18 måneder sammen med brødrene. I år 52 dro han så derfra gjennom Efesos til Antiokia i Syria, sitt faste oppholdssted, og kom dit det samme året. — Ap. gj. 16: 8, 11, 12; 17: 15; 18: 1, 11, 18—22.

3. Hvorfra og når kan brevet til galaterne ha blitt skrevet?

³ Hvor og når skrev Paulus brevet til galaterne? Han skrev det uten tvil så snart han fikk høre om den virksomhet som ble drevet av jødedommens tilhengere. Det kan ha vært i Korint, Efesos eller Antiokia i Syria. Det kan godt ha vært i løpet av hans 18 måneder lange opphold i Korint i 50—52 e. Kr., ettersom han oppholdt seg der lenge nok til at han kan ha mottatt opplysninger fra Galatia. Det er lite sannsynlig at han skrev brevet i Efesos, for der oppholdt han seg bare en kort tid på tilbakereisen. Han oppholdt seg imidlertid på det tidspunkt «noen tid»’ på sitt faste oppholdssted, i Antiokia i Syria, øyensynlig om sommeren i år 52, og ettersom det var god forbindelse mellom denne byen og Lilleasia, er det mulig at han mottok rapporten om jødedommens tilhengere og skrev sitt brev til galaterne fra Antiokia i Syria på den tiden. — Ap. gj. 18: 23.

4. Hva viser brevet med hensyn til Paulus’ apostelgjerning?

⁴ Brevet omtaler Paulus som en «apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader». Det åpenbarer også mange kjensgjerninger angående Paulus’ liv og apostelgjerning og viser at Paulus som apostel arbeidet i harmoni med apostlene i Jerusalem, og at han tilmed brukte sin myndighet til å irettesette en annen apostel, nemlig Peter. — Gal. 1: 1, 13—24; 2: 1—14.

5. Hva er det som viser at brevet til galaterne er autentisk og kanonisk?

⁵ Hva er det som viser at brevet til galaterne er autentisk og kanonisk? The Encyclopædia Britannica sier: «At dette brevet er autentisk, er aldri blitt dratt i tvil, unntatt av tilfeldige kritikere som ikke har anerkjent noen av de paulinske brev som ekte.»a Det er tatt med i følgende viktige, anerkjente bibelhåndskrifter: Det sinaittiske manuskript, Det alexandrinske manuskript, Det vatikanske manuskript nr. 1209, Codex Ephraemi rescriptus, Codex Bezae, Chester Beatty nr. 2 og Peshitta. Det er dessuten helt og holdent i overensstemmelse med de andre greske skrifter og med de hebraiske skrifter, som det ofte henviser til.

6. a) Hvilke to ting blir fastslått i brevet? b) Hva var bemerkelsesverdig ved selve nedskrivningen av dette brevet?

⁶ I sitt kraftfulle og treffende brev til «menighetene i Galatia» beviser Paulus 1) at han er en sann apostel (noe som tilhengerne av jødendommen hadde forsøkt å reise tvil om), og 2) at en blir rettferdiggjort ved tro på Kristus Jesus, ikke ved lovgjerninger, og at det derfor ikke er nødvendig for de kristne å bli omskåret. Skjønt Paulus vanligvis hadde en til å skrive ned sine brev, skrev han selv Galaterne ’med store bokstaver med sin egen hånd’. (Gal. 6: 11) Brevets innhold var av største betydning både for ham og for galaterne. The Westminster Bible Dictionary, 1944, kaller på side 191 Galaterne for «den kristne frihets Magna Charta».