en bra mann, for Jesus hadde bare bra mennesker som sine nære venner. Kom Lasarus til himmelen da han døde? Var han der oppe sammen med Gud og de hellige englene?

Tenk på dette: Hvis Lasarus hadde vært i himmelen i løpet av de fire dagene, ville han da ikke ha fortalt noe om det? Å være i himmelen ville ha vært noe som hadde vært for vidunderlig til å holde for seg selv! Men Lasarus sa ikke et ord om at han hadde vært i himmelen eller et annet sted. Husk at Jesus sa at Lasarus sov. Hvordan er det når du sover?

Når du sover meget dypt, vet du ikke hva som foregår rundt omkring deg, gjør du vel? Og når du våkner, vet du ikke hvor lenge du har sovet, før du ser på en klokke.

Ettersom døden er som en dyp søvn, betyr dette at de døde ikke kan gjøre noen ting. De er ubevisste. Men mange mennesker vet ikke dette. De er til og med redde for å gå forbi en kirkegård, fordi de er redde for døde mennesker. Men er det noen grunn til å være redd for de døde? Nei, slett ikke. Når en person er død, kan han hverken gjøre godt eller ondt.

Kan du vekke noen som sover? Ja, hvis du roper med høy stemme, vil den som sover, våkne. Men kan du vekke noen som sover i døden? Nei. Uansett hvor høyt du roper, så vil ikke den døde høre det. Det er ingenting hverken du eller noen annen på jorden kan gjøre for å vekke den døde.

Men Jehova Gud har gitt Jesus makt til å oppreise de døde. Han kan bringe de døde tilbake til livet igjen. Og Jesus lover at han skal gjøre det snart under Guds rikes styre. For en lykkelig tid det vil bli!

1. a) Hvordan fikk filippenserne høre det gode budskap? b) Hva kan sies om byen Filippi?

DA APOSTELEN Paulus i et syn ble oppfordret til å bringe det gode budskap til Makedonia, var han og hans reisefeller, Lukas, Silas og den unge Timoteus, raske til å følge oppfordringen. Fra Troas i Lilleasia dro de med båt til Neapolis og derfra med en gang videre gjennom et fjellpass til Filippi, som lå om lag 13 kilometer inne i landet. Lukas omtaler byen som «den første by i den del av Makedonia». (Ap. gj. 16: 12) Den hadde fått navnet Filippi etter den makedoniske konge Filip II (Alexander den stores far), som inntok byen i 356 f. Kr. Senere ble den erobret av romerne. Den var skueplassen for de avgjørende slag som ble utkjempet i 42 f. Kr., og som bidro til å styrke den stilling Octavianus, som senere ble keiser Augustus, hadde. Til minne om seieren viste han filippenserne sin gunst ved å la dem bli romerske borgere.

2. Hvilke resultater oppnådde Paulus med sin forkynnelse i Filippi, og hvilke begivenheter fant sted i forbindelse med opprettelsen av menigheten der?

² Når Paulus kom til en ny by, var det vanlig at han forkynte først for jødene. Da han første gang kom til Filippi omkring år 50 e. Kr., fant han imidlertid at de var få og tydeligvis ikke hadde noen synagoge, for de pleide å samles til bønn på en elvebredd utenfor byen. Paulus’ forkynnelse bar hurtig frukt, og en av de første som omvendte seg, var Lydia, en forretningskvinne og jødisk proselytt som straks tok imot sannheten om Kristus og insisterte på at de reisende skulle ta opphold i hennes hus. «Hun nødde oss,» skriver Lukas. Motstanderne begynte imidlertid straks å forfølge dem, og Paulus og Silas ble hudstrøket og deretter fengslet. Mens de satt i fengsel, kom det et jordskjelv, og fangevokteren og hans familie lyttet til Paulus og Silas og ble troende. Dagen etter ble de sloppet ut av fengslet, og de besøkte og oppmuntret brødrene i Lydias hjem før de forlot byen. Paulus glemte ikke de vanskeligheter som fulgte med opprettelsen av den nye menigheten i Filippi. — Ap. gj. 16: 9—40.

3. Hvilken kontakt hadde Paulus senere med menigheten i Filippi?

³ Noen få år senere, under sin tredje misjonsreise, fikk Paulus anledning til å besøke menigheten i Filippi igjen. Om lag 10 år etter at han først hadde opprettet menigheten, ble han så på grunn av et rørende uttrykk for kjærlighet fra dens side tilskyndt til å skrive til den et inspirert brev som er blitt bevart i de hellige skrifter under det samme navn som navnet på denne elskede menighet.

4. Hva er det som viser oss hvem det er som har skrevet brevet, og hva viser at det er autentisk?

⁴ Bibelkommentatorer er vanligvis av den oppfatning at det var Paulus som skrev dette brevet, slik det sies i dets første vers, og det er gode grunner til å tro at han gjorde det. I det brev Polykarp skrev til filippenserne omkring år 107 e. Kr., viser han til den kjensgjerning at Paulus hadde skrevet til dem. Slike bibelkommentatorer fra den første kristne tid som Ignatius, Irenaeus, Tertullianus og Clemens Alexandrinus siterer fra det som et brev som er skrevet av Paulus. Det står oppført i Muratoris fragment fra det annet århundre og i alle andre fortegnelser fra den første kristne tid, og det forekommer side om side med åtte andre av Paulus’ brev i Chester Beatty Papyrus nr. 2, som skriver seg fra begynnelsen av det tredje århundre.

5. Hva er det som viser at det må ha blitt skrevet i Roma?

⁵ Det kan med temmelig stor sikkerhet fastslås hvor og når brevet er blitt skrevet. Paulus var den gang en fange som var under bevoktning av den romerske keisers livvakt, og det var en hel del kristen virksomhet som utfoldet seg omkring ham. Han avsluttet sitt brev med å sende hilsener fra de troende i keiserens hus. Alle disse kjensgjerninger viser at brevet må ha blitt sendt fra Roma. — Fil. 1: 7, 13, 14; 4: 22; Ap. gj. 28: 30, 31.

6. Når ble det høyst sannsynlig skrevet?

⁶ Men når ble brevet skrevet? Paulus hadde øyensynlig vært lenge nok i Roma til at nyheten om og grunnene til at han var blitt fengslet, var blitt kjent blant alle pretorianerne, den keiserlige livgarde, og blant mange andre. Det hadde dessuten gått så lang tid at Epafroditus hadde kommet fra Filippi med en gave til Paulus, at nyhetene om Epafroditus’ sykdom i Roma hadde nådd tilbake til Filippi, og at den sorg dette forårsaket i Filippi, hadde kommet Paulus for øre i Roma. (Fil. 2: 25—30; 4: 18) Ettersom det sannsynligvis var omkring 59—61 e. Kr. at Paulus første gang satt i fengsel i Roma, skrev han høyst sannsynlig dette brevet i år 60 eller 61, et år eller mer etter at han første gang kom til Roma.

7. a) Hvilket bånd var blitt knyttet mellom Paulus og filippenserne, og hva var det som fikk ham til å skrive? b) Hva slags brev er dette?

⁷ De fødselsveer som gjorde seg gjeldende da disse barn i Filippi ble født ved sannhetens ord, den hengivenhet og gavmildhet de viste overfor Paulus på mange av hans reiser og under hans vanskeligheter ved å gi ham forskjellige ting han trengte, og det at Jehova på en så storslagen måte velsignet de første bestrebelser som ble gjort for å utbre budskapet i Makedonia, bidro alt sammen til å knytte et sterkt bånd i form av gjensidig kjærlighet mellom Paulus og brødrene i Filippi. Deres kjærlige gave, det at de var så ivrige etter å få høre hvordan det gikk med Epafroditus, og det at forkynnelsen av det gode budskap hadde framgang i Roma, fikk Paulus til å skrive et inderlig og kjærlig brev til dem med oppbyggende og oppmuntrende ord.