Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w89 1.3. s. 24–29
  • Rettferdighet for alle jordens nasjoner — snart

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Rettferdighet for alle jordens nasjoner — snart
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1989
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • En skygge av kommende goder
  • Guds rettferdighet mildnet av barmhjertighet
  • Rettferdighet for alle nasjoner
  • Reagerer du positivt på Guds rettferdige veier?
  • Rettferdighetens Gud vil handle raskt
  • «Vær glade, dere nasjoner, med hans folk»
  • Jehova — kilden til sann rett og rettferdighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1998
  • Etterlign Jehova — øv rett og rettferdighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1998
  • «Rettferdig og rettskaffen er han»
    Nærm deg Jehova
  • Jehova — en Gud som elsker rettferdighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1996
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1989
w89 1.3. s. 24–29

Rettferdighet for alle jordens nasjoner — snart

«Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter. Da skal du få leve og vinne det landet [Jehova] din Gud gir deg.» — 5. MOSEBOK 16: 20.

1. Hva var Guds opprinnelige hensikt med menneskene, og bare hvordan kunne de oppfylle den?

JEHOVA GUDS hensikt med å skape mannen og kvinnen var at de skulle fylle jorden med fullkomne mennesker. Alle skulle prise ham og fylle sin rolle når det gjaldt å underlegge seg jorden. (1. Mosebok 1: 26—28) Siden menneskene ble skapt i Guds bilde, fikk de egenskapene visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt. Det var bare hvis de la disse egenskapene for dagen på en likevektig måte, at de kunne oppfylle sin Skapers hensikt med at de var skapt.

2. Hvor viktig var det for israelittene at de jaget etter rettferd?

2 Som vi var inne på i den forrige artikkelen, gjorde menneskene opprør mot Guds måte å gjøre tingene på og ble derfor dømt til døden. Fordi de var blitt ufullkomne, var det umulig for dem å leve opp til Guds opprinnelige hensikt med menneskene. Menneskenes manglende evne til å utøve fullkommen rettferdighet har vært en vesentlig årsak til det. Det er derfor ikke noe rart at Moses gav Israel denne påminnelsen: «Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter.» Deres liv og muligheten til å innta det lovte land avhang av at de jaget etter rettferdighet. — 5. Mosebok 16: 20.

En skygge av kommende goder

3. Hvorfor er det viktig for oss i vår tid at vi undersøker hvordan Jehova handlet med Israel?

3 Den måten Jehova handlet med nasjonen Israel på, styrker vår tillit til at han vil handle med rettferdighet overfor alle nasjoner gjennom sin utvalgte tjener, Jesus Kristus. Apostelen Paulus forklarer det på denne måten: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Romerne 15: 4) Ettersom Gud «elsker rett og rettferd», krevde han at israelittene i sin atferd overfor hverandre i ett og alt skulle etterligne ham. (Salme 33: 5) Dette kommer klart fram når vi undersøker noen få av de 600 lovene som ble gitt til Israel.

4. Hvordan ble problemer i forbindelse med borgerrettigheter løst under Moseloven?

4 Det fantes ingen problemer i forbindelse med borgerrettigheter når Moseloven ble fulgt. I 3. Mosebok 19: 34 står det følgende om en ikke-israelitt som kom for å bo i landet: «Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv.» For en rettferdig og kjærlig ordning! Og både dommere og vitner fikk denne formaningen: «Når du vitner i en sak, gi da ikke etter for det mengden vil, så du fordreier retten. Og når det gjelder småkårsfolk, skal du ikke pynte på deres sak.» (2. Mosebok 23: 2, 3) Bare tenk på det — det skulles øves rettferdighet mot både rik og fattig!

5. Sammenlign straffelovene i Moseloven med straffelovene i vår tid.

5 Under Moseloven var strafferetten langt overlegen de lovene vi finner i de enkelte land i dag. Tyven ble for eksempel ikke fengslet, og dermed ble det heller ikke lagt en byrde på hardt arbeidende mennesker som holdt loven. Han måtte arbeide og betale det dobbelte eller mer for det han hadde stjålet. Offeret led derfor ikke noe tap. Men sett at tyven nektet å arbeide og betale for seg. I så fall ble han solgt som slave inntil erstatningen var betalt. Hvis han fortsatte å vise en umedgjørlig holdning, ble han henrettet. På denne måten ble det øvd rettferdighet mot offeret, og dette virket sterkt avskrekkende på andre som kanskje hadde trang til å stjele. (2. Mosebok 22: 1, 3, 4, 7; 5. Mosebok 17: 12) Og ettersom livet er hellig i Guds øyne, ble alle mordere henrettet. Dermed ble onde og morderiske mennesker fjernet fra folket. På den annen side skulle det vises barmhjertighet mot en som ble drapsmann av vanvare. — 4. Mosebok 35: 9—15, 22—29, 33.

6. Hvilken konklusjon kommer vi til når vi undersøker Israels lover?

6 Hvem kan så benekte at rettferdighet preget alle Guds rettshandlinger med Israels folk? For en trøst, for et håp, blir vi ikke da fylt med når vi tenker over hvordan Guds løfte i Jesaja 42: 1 vil bli virkeliggjort gjennom Kristus Jesus! Der får vi denne forsikringen: «Han skal bringe retten ut til folkene.»

Guds rettferdighet mildnet av barmhjertighet

7. Beskriv den barmhjertige måten Jehova handlet med Israel på.

7 Guds rettferdighet blir mildnet av barmhjertighet. Dette kom klart fram da israelittene begynte å gjøre opprør mot Guds rettferdige veier. Hør på Moses’ beskrivelse av hvordan Jehova viste dem barmhjertig omsorg de 40 årene de var i ørkenen: «Herren fant ham i ødemarken, i den tomme ørken med ulende lyder. Han vernet ham og sørget for ham og voktet ham som sin øyesten. Som en ørn får ungene til å fly fra redet og svever over dem, slik bredte han ut sine vingefjær, tok og bar ham på sine vinger. [Jehova] alene førte ham.» (5. Mosebok 32: 10—12) Senere, da folket ble frafallent, kom Jehova med denne oppfordringen: «Vend om fra deres onde ferd og deres onde gjerninger!» — Sakarja 1: 4a.

8, 9. a) I hvilken grad viste Jehova barmhjertig rettferdighet overfor jødene? b) Hvordan gikk det til slutt med dem, men hva kan vi si om den måten Gud handlet med dem på?

8 Folket vendte det døve øret til Jehovas barmhjertige oppfordring. Gjennom profeten Sakarja sa Jehova Gud: «De hørte ikke og aktet ikke på meg.» (Sakarja 1: 4b) Hans barmhjertige rettferdighet fikk ham så til å sende sin enbårne Sønn, så de kunne få hjelp til å vende tilbake til Ham. Døperen Johannes introduserte Guds Sønn med ordene: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.» (Johannes 1: 29) I flere år underviste Jesus utrettelig jødene i Guds rette veier og utførte utallige mirakler. Dermed beviste han at han var den forutsagte Befrier. (Lukas 24: 27; Johannes 5: 36) Men folket ville ikke lytte eller tro. Jesus utbrøt derfor: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!» — Matteus 23: 37, 38.

9 Gud ventet med å fullbyrde sin ugunstige dom i enda 37 år, til år 70 e.Kr. Da lot han romerne ødelegge Jerusalem og føre tusener av jøder i fangenskap. Når vi tenker over hvordan Jehova har vist langmodighet og tålmodighet gjennom mange hundre år, hvem kan da unngå å se hvordan rettferdighet preget hele hans forhold til Israels hus?

Rettferdighet for alle nasjoner

10. Hvordan ble Guds rettferdighet utvidet til å omfatte alle nasjonene?

10 Etter at Israel hadde forkastet Jesus, skjedde det som Jakob sa: «For første gang rettet [Gud] sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut et folk for sitt navn fra dem.» (Apostlenes gjerninger 15: 14, NW) Dette «folk», som innbefattet de få jødene som tok imot Jesus som Messias, utgjør kollektivt «Guds [åndelige] Israel» og består av 144 000 åndsavlede etterfølgere av Kristus Jesus. (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—5) Den første uomskårne hedenske troende var Kornelius. Da han og hans hus tok imot Guds vei til frelse, sa Peter: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Paulus kaster ytterligere lys over rettferdigheten ved Jehovas upartiskhet når han sier: «Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.» — Galaterne 3: 28, 29.

11. Hvilket løfte fikk Abraham, og hvordan vil det bli oppfylt?

11 Her blir vi minnet om et vidunderlig løfte som Jehova gav Abraham. Fordi denne patriarken var villig til å ofre sin elskede sønn Isak, sa Gud til ham: «Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt . . . og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mosebok 22: 16—18) Hvordan vil dette løftet bli oppfylt? «Abrahams ætt», som består av Jesus Kristus og hans 144 000 salvede etterfølgere som viser seg trofaste til døden, skal herske over menneskeheten fra himmelen i 1000 år. (Åpenbaringen 2: 10, 26; 20: 6) Jehova gir oss følgende forsikring om denne velsignede tiden: «Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende.» Hvorfor? Fordi dette messianske rikes ’herrevelde’ blir ’holdt oppe ved rett og rettferdighet til evig tid’. — Jesaja 9: 7.

12. I hvilken grad blir Abrahamspaktens velsignelser allerede erfart?

12 Men det er ikke nødvendig å vente til Jesu Kristi tusenårige styre begynner, for å få gagn av Abrahamspaktens velsignelser. ’En stor skare’ av mennesker fra «alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål» erfarer allerede disse velsignelsene. Ved at de symbolsk har «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod», har de kommet i en rettferdig stilling innfor Jehova. I likhet med Abraham er de blitt Jehovas venner! Rettferdigheten setter virkelig sitt preg på Jehovas vei til frelse for millioner av mennesker av alle nasjoner. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

Reagerer du positivt på Guds rettferdige veier?

13, 14. a) Hvilken selvransakelse bør vi alle foreta? b) Hvordan kan vi gi uttrykk for at vi er takknemlige mot Jehova?

13 Har den rettferdighet og kjærlighet Gud viste da han gav sin enbårne Sønn som en løsepenge for deg, gjort et dypt inntrykk på deg? Tenk deg de følelser Abraham hadde da Jehova bad ham ofre sin sønn, ham som han elsket så høyt! Men Guds følelser går langt dypere. Forestill deg hvordan han følte det da hans kjære Sønn ble utsatt for hån og spott, ukvemsord fra folk som gikk forbi, og de forferdeligste smerter på torturpælen. Tenk deg hvordan Jehova reagerte da Jesus ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matteus 27: 39, 46) Men rettferdigheten krevde at Jehova Gud skulle la sin Sønn dø på en slik måte, så han kunne bevise sin ulastelighet og bekrefte at Gud er rettferdig. Ved at Jehova tillot at hans Sønn døde, åpnet han dessuten en vei til frelse for oss.

14 Vår takknemlighet overfor Jehova og hans Sønn bør derfor drive oss til å komme med denne offentlige erkjennelsen: «Frelsen tilhører vår Gud . . . og Lammet!» (Åpenbaringen 7: 10, EN) Ved at vi reagerer positivt på denne måten, viser vi at vi tror på Moses’ ord: «Rettferdige er alle [Jehovas] veier.» (5. Mosebok 32: 4) For en lykke det må gi Jehova og hans Sønn at vi erkjenner dette og så jager etter Guds rettferdige veier til frelse for menneskene!

15. Hvilken betydning har Jesu ord til Nikodemus for oss?

15 Er vi ikke glad for at våre medtroende i 1870-årene inntok et fast standpunkt til fordel for læren om gjenløsningen? Er vi ikke glad for at vi i dag tilhører en organisasjon som er like fast bestemt på å holde seg til Guds rettferdige og kjærlige vei til frelse for menneskene? Hvis vi er det, bør vi være spesielt oppmerksom på det Jesus sa til Nikodemus: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som viser tro på ham, skal ikke bli dømt. . . . Den som gjør det som er sant, kommer til lyset, for at det skal bli tilkjennegitt at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» For å unngå en ugunstig dom fra Gud må vi bevise at vi tror på Sønnen, ved å gjøre ’gjerninger som er i harmoni med Gud’. — Johannes 3: 17, 18, 21, NW.

16. Hvordan kan Jesu disipler herliggjøre den himmelske Far?

16 Jesus sa: «Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget [herliggjort, NW], og da er dere mine disipler. Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.» (Johannes 15: 8, 10) Hvilke bud er dette? Ett av dem finner vi i Johannes 13: 34, 35, hvor Jesus sa til disiplene: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. . . . Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» Den frukt kjærligheten er, kan man lett iaktta blant Jehovas vitner. Jesus kom også med dette budet: «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn; lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20, LB) Gjør du personlig slike ’gjerninger som er i harmoni med Gud’?

17. Hvilket resultat viser at forkynnelses- og undervisningsarbeidet er et bevis for Jehovas rettferdighet?

17 Den rettferdighet Jehova legger for dagen ved at han lar Jesu etterfølgere gjøre disse gjerningene — forkynne og undervise — kommer klart fram når vi ser hva Jehovas vitner har utrettet på bare ett år. I 1988 ble 239 268 nye disipler døpt! Er du ikke glad for det?

Rettferdighetens Gud vil handle raskt

18. Hvilke spørsmål kan stilles i betraktning av at Jehovas folk blir forfulgt?

18 Forkynnelsesarbeidet har ikke foregått uten motstand. Jesus sa til sine etterfølgere: «Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 20) Jehovas vitners historie i vår tid har vist hvor sant det han sa, var. Forbud, fengsling, voldshandlinger, ja, til og med tortur er hva Jehovas vitner har måttet tåle i land etter land. Vi må igjen tenke på Habakkuks profetiske ord: «Derfor er loven maktesløs, og retten vinner ikke fram.» Av og til kan derfor selv Jehovas folk få lyst til å spørre: ’Hvorfor bærer Jehova over med de troløse? Hvorfor tier han når gudløse sluker dem som er rettferdigere enn de selv?’ — Habakkuk 1: 4, 13.

19. Hvilken lignelse fortalte Jesus for å hjelpe oss til å se saken fra Guds synspunkt?

19 Jesus fortalte en lignelse som hjelper oss til å besvare slike spørsmål og til å se saken fra Guds synspunkt. I Lukas 17: 22—37 beskrev Jesus de begivenheter som skulle kjennetegne enden på denne tingenes ordning. Han sa at de kunne sammenlignes med forholdene før vannflommen på Noahs tid og forholdene før Sodoma og Gomorra ble ødelagt i Lots dager. Så fortelles det i Lukas 18: 1—5 at han vendte seg til disiplene og «fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp». Jesus fortalte om en enke som var i stor nød, og om «en dommer» som kunne hjelpe henne. Enken kom stadig og bad: «Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.» Fordi hun var så iherdig, sørget dommeren til slutt for at ’hun fikk sin rett’.

20. Hva lærer vi av Jesu lignelse?

20 Hva kan dette lære oss i dag? Jesus stiller denne urettferdige dommeren opp som en motsetning til Jehova og sier: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.» — Lukas 18: 6—8a.

21. Hvordan bør vi betrakte og takle våre personlige problemer?

21 Husk alltid at når det gjelder våre personlige problemer, så er det ikke uvilje fra Guds side som er årsaken til at det kan se ut til å dryge med et svar på våre bønner. (2. Peter 3: 9) Hvis vi blir forfulgt eller lider urett i likhet med denne enken, kan vi tro at Gud med tiden vil hjelpe oss til vår rett. Hvordan kan vi vise en slik tro? Ved at vi ber uavlatelig og handler i samsvar med våre bønner ved å legge trofasthet for dagen. (Matteus 10: 22; 1. Tessaloniker 5: 17) Ved vår trofasthet vil vi bevise at det finnes tro på jorden, at det finnes mennesker som virkelig elsker rettferdigheten, og at vi er blant dem. — Lukas 18: 8b.

«Vær glade, dere nasjoner, med hans folk»

22. På hvilken triumferende måte avsluttet Moses sin sang?

22 For mange hundre år siden avsluttet Moses sin sang på denne triumferende måten: «Vær glade, dere nasjoner, med hans folk, for han skal hevne sine tjeneres blod, og han skal ta hevn over sine motstandere og visselig gjøre soning for sitt folks land.» (5. Mosebok 32: 43, NW) Dagen for Jehovas hevn kommer stadig nærmere. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Jehova fremdeles viser tålmodighet sammen med rettferdighet!

23. Hvilken lykke venter dem som gleder seg med Guds folk?

23 Veien står fremdeles åpen for folk av alle nasjoner til å «nå fram til omvendelse», men det er ingen tid å miste. Peter kom med denne advarselen: «Herrens dag skal komme som en tyv.» (2. Peter 3: 9, 10) Guds rettferdighet krever at denne onde ordning snart blir tilintetgjort. Måtte vi, når den er blitt ødelagt, være blant dem som har fulgt den gledebringende oppfordringen: «Vær glade, dere nasjoner, med hans folk.» Ja, måtte vi være blant de lykkelige som har sett at rettferdighet preger alle Guds veier!

Hva svarer du?

◻ Hvorfor bør Moseloven styrke vår tro på Guds rettferdighet?

◻ Hva bør drive oss til å reagere positivt på Guds rettferdige veier?

◻ Hvordan kan Jehova bli herliggjort?

◻ Bare hvor kan vi oppnå sann lykke i dag?

[Bilde på side 25]

«Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35

[Bilde på side 28]

Gud vil sørge for at det blir øvd rettferdighet mot hans utvalgte, som roper til ham

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del