til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden.» (Åpb. 6: 8) Dette er den siste av rytterne, og han fører dødbringende sykdommer over jorden. Han begynte med å drepe cirka 20 millioner mennesker i og med spanskesyken i tidsrommet 1918—1919. Og han rir fremdeles. Til tross for alle de rosverdige framskritt som er blitt gjort på det medisinske område, er menneskeslekten fremdeles hjemsøkt av epidemier. Forbruket av piller og andre medikamenter er enormt. Det er fortsatt mange som blir ført ned i dødsriket (gresk: hades), menneskehetens felles grav, på grunn av hjerteanfall, slag, kreft, kjønnssykdommer og utallige andre lidelser. Spesielt nå i «endens tid» sier dødsriket (hebraisk: sheol) ikke «nok!» (Ordspr. 30: 15, 16) Jehovas folk har også lidt som følge av at rytteren på den gule hesten rir, for de blir også hjemsøkt av sykdommer. Men de vet hvorfor de blir syke, og de er i stand til å holde ut med godt mot fordi de vet at Jesu gjenløsningsoffer snart vil bevirke at alle slike epidemiske sykdommer og til og med døden blir fjernet. Selv om de skulle bli offer for hades (og komme i graven), har de fått løfte om en oppstandelse til liv i en rettferdig, ny ordning. — Joh. 5: 28, 29.

14. Hvorfor bør vi være takknemlige for dette synet, og hva bør det stimulere oss til å gjøre?

¹⁴ Det er tydelig at disse rytterne rir over jorden i dag. Total krig, matmangel, epidemier og massemord er nå noe alle mennesker er kjent med. Men det er bare de som har troens øyne, som ser den hvite hesten og dens seierrike, kronede rytter, «kongers konge». Hvor takknemlige bør vi ikke være for dette trosstyrkende synet! Det burde tilskynde oss til å være aktive og forkynne om alt dette. På den måten kan vi lojalt fullføre det oppdrag vi har fått av Jehova, og følge det eksempel som ble satt av Jesus, som ble kalt «Trofast og Sanndru» — «det troverdige og sanndru vitne». — Åpb. 3: 14; 19: 11.

LA DEG IKKE LEDE PÅ AVVEIER!

15. Hvorfor bør vi tro på Guds Ord framfor menneskers ord?

¹⁵ Verden tror ikke at dens ende er nær forestående. Den vil at vi også skal slutte å tro det. Men hvem vil du tro på? Vil du tro på menneskers ord eller på Guds Ord? Det er Guds Ord som tydelig viser at vi befinner oss i «avslutningen på tingenes ordning». Ikke engang «festningenes gud» — som blir forherliget av «Nordens konge» — kan med alle sine kjernefysiske våpen stå seg mot den seirende «kongers konge». — Dan. 11: 38, 45.

16. Hvilken fin veiledning gir Paulus i Romerne 13: 11, 12, og hvordan bør vi reagere?

¹⁶ Apostelen Paulus gir fin veiledning til dem som kanskje er blitt døsige:

«Timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!» (Rom. 13: 11, 12)

Vi er godt kjent med «lysets våpen», for vi har hatt den store forrett å kunne bruke dem når vi har forkynt dette gode budskap om Riket over hele jorden til et vitnesbyrd. — Matt. 24: 14; Ef. 6: 11—17.

17. Hvordan kan vi unngå å gjøre mørkets gjerninger»?

¹⁷ Men hva med «mørkets gjerninger»? Det er verdslige gjerninger, ting som materialistiske mennesker fryder seg ved å gjøre, uten å tenke på Gud og hans lysets vei. Vi bør derfor sky slike gjerninger. «La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind.» (Rom. 13: 13) Slike verdslige ting kunne snike seg inn i vårt kristne liv og inn i menigheten hvis vi tillot det. Vi må være på vakt mot dem. I de mer velstående land legger folk som oftest stor vekt på fritid og materielle ting. Mange steder blir arbeidsuken stadig kortere, mens trangen til nytelser og fornøyelser øker tilsvarende. Det blir øvd press på Guds folk for å få dem til å bli lik verden. Vil vi møte denne utfordringen med den kristne selvoppofrelsens ånd?

18. Hvordan vil vi bli beskyttet ved å konsentrere oss om åndelige ting?

¹⁸ Hvis vi er aktive i tjenesten for Gud og holder oss våkne for de muligheter vi har til å utføre slik tjeneste, vil vi ikke ha tid til «svir og drikk» og «løsaktighet og skamløshet». Vår kjærlighet til Jehova og tjenesten for ham og det at vi setter ham og denne tjenesten på førsteplassen i vårt liv, vil tjene som en beskyttelse for oss. (Matt. 6: 33) Hvis vi lar sinnet være opptatt med åndelige spørsmål og bestreber oss på å framelske åndens frukt, vil vi være ydmyke og forståelsesfulle når vi har med vår familie og våre brødre å gjøre. Vi vil unngå «kiv og avind».

19. 20. a) Hvilket godt eksempel satte Jesus for oss? b) Hvordan vil vi ha gagn av å følge veiledningen i Romerne 13: 14?

¹⁹ Apostelen Paulus sier videre: «Ikle dere Herren Jesus Kristus og legg ikke planer med tanke på kjødets lyster.» (Rom. 13: 14, NW) For et godt eksempel vi har i Herren Jesus Kristus! I hele den tiden han tjente på jorden, var han oppslukt av å gjøre Jehovas vilje og så på det som en stor forrett. Ikke et øyeblikk vek han av og sluttet å tjene helhjertet for å gjøre andre kjent med hans Fars navn. Selv den dagen han skulle dø, var han uselvisk og selvoppofrende og benyttet alle de øyeblikk han kunne, til å gi disiplene nødvendig veiledning. (Johannes, kapitlene 13 til 17) Da Jesus hang på torturpelen og slutten nærmet seg, ville han ikke ta imot et middel som kunne ha lettet lidelsene. Han ville ha alle sine sanser i behold og bevare sin ulastelighet like til enden. — Matt. 27: 34.

²⁰ Måtte vi alle bli regnet med blant dem som ’ikler seg Herren Jesus Kristus’, og følge i hans fotspor. (1 Pet. 2: 21; Matt. 16: 24, 25) Når vi legger planer med tanke på åndelige ting og ikke med tanke på kjødelige ting, kan vi holde oss våkne i tjenesten for Jehova, slik Jesus gjorde. La oss derfor våke og bruke vårt liv i tjenesten for Riket helt fram til den time da «Menneskesønnen» kommer for å fullbyrde dommen. Vår lønn vil da bli stor!

Et forstandig ordspråk

«Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.» — Ordspr. 27: 10.

Dette bibelske ordspråket understreker betydningen av å ha og av å være en sann venn, særlig i vanskelige tider. Først omtales det å være en slik venn. På en dag med ulykke bør du ikke ’forlate’ eller svikte dem som har vært dine venner eller din families venner. Du bør ikke bare være en venn i gode tider, en som forsvinner når det virkelig er behov for ham. I stedet for å måtte reise en lang vei til din kjødelige brors hjem for å se om han kan hjelpe deg i nødens stund, er det bedre å ha en venn i nærheten som er rede og villig til å hjelpe deg. Som et annet ordspråk sier det: «Der er venner som henger fastere ved en enn en bror.» — Ordspr. 18: 24.