Med hensyn til hvorvidt alle sanne kristne i dag er hellige som kan se fram til himmelsk liv — se sidene 185—189.

Noen sier . . .

Tror du på helgenene?

Du kan svare: Hvilke helgener er det du tenker på? — Hvis vedkommende nevner Maria og/eller apostlene, kan du kanskje si: 1) Ja, de er omtalt i Bibelen, og jeg tror på det som er skrevet der. Men jeg er spesielt interessert i hva de gjør i dag, og hvordan det berører oss. Synes ikke du også at det er et interessant spørsmål? . . . Jeg har funnet noe svært interessant om dem her i Bibelen, og jeg vil gjerne få vise deg det. (Åp. 5: 9, 10) [De fleste norske oversettelser sier her noe i likhet med «de skal herske på jorden» (1978-overs.). Men EG sier «som konger skal de herske over jorden». UO har «rå over jorden», og NV sier «herske som konger over jorden». Se kommentaren om den greske grammatikken på side 188, under «Himmelen».] 2) Hvordan vil det være å leve under et slikt styre? — Åp. 21: 2—4.

Eller du kan si (hvis du har vært katolikk): Jeg feiret selv helgenenes høytidsdager i mange år og bad regelmessig til dem. Men så leste jeg noe i Bibelen som fikk meg til å revurdere det jeg holdt på med. Kan jeg få lov til å vise deg det? (Se side 165.)

Helligdager og høytidsdager

Definisjon: Dager som vanligvis kjennetegnes ved at folk har fri fra arbeidet eller fra skolen for å feire eller minnes en begivenhet. Slike dager blir også ofte markert ved familiesammenkomster eller offentlige festligheter. Noen av dem som deltar, betrakter dette som religiøse høytider, mens andre stort sett betrakter dem som verdslige høytider som gir folk anledning til å komme sammen og hygge seg.

Er julefeiringen basert på Bibelen?

Datoen

«Julefeiringen er ikke innstiftet av Gud, og den har heller ikke sin opprinnelse i NT [Det nye testamente]. Datoen for Kristi fødsel kan ikke med sikkerhet fastslås ved hjelp av NT eller av noen annen kilde.» — Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature (New York 1871), John M’Clintock og J. Strong, bd. II, s. 276.

Lukas 2: 8—11 viser at hyrdene var ute på marken om natten på den tiden da Jesus ble født. Boken Daily Life in the Time of Jesus sier: «Hjordene . . . tilbrakte vinteren under tak; og bare dette viser at det er lite trolig at den tradisjonelle datoen for julen, om vinteren, er riktig, ettersom evangeliet sier at hyrdene var ute på marken.» — (New York 1962) Henri Daniel-Rops, s. 228.

«I de første hundreårene ble det ikke feiret noen fest til minne om Jesu fødsel. Man betraktet feiring av fødselsdager som en hedensk skikk. Når man likevel etsteds mellom år 243 og 336 begynte å feire jul, hadde det flere grunner. Viktigst var at romerne feiret vintersolverv som en stor hedensk fest. Sola ble dyrket som en guddom. Nå gjorde kirken denne festen til minnefest for Jesu fødsel, og derved skiftet den helt karakter.» — Læreboken Velt alle dine veie — kristendomskunnskap for 9-årig skole (Oslo 1967), bd. II, s. 167.

«Julen var opprinnelig en hedensk vinterfest . . . at Jesu fødsel ble feiret den 25. desember, hører vi for første gang i en beretning fra Roma år 358 e.Kr. . . . Når man til slutt valte den 25. desember til feiringen av minnet om Jesu fødsel, hadde det sikkert flere grunner. Nettopp på den dagen pleide romerne å feire en stor folkefest, ’den uovervinnelige sols fest’. Det var helt i stil med den romerske kirkepolitikk å beholde den gamle skikk, men gi den et kristent innhold. Istedenfor den ubeseirede solgud trådte Kristus, ’rettferdighetens sol’. . . . I Norden har julen aner langt tilbake i tiden før kristendommen. Da kristendommen kom, erstattet julen det gamle midtvinterblot.» — Familieboka, 2. utg., bd. V (1951), s. 169.

Vismennene som ble ledet av en stjerne

Disse ’vismennene’ eller kongene var i virkeligheten astrologer eller stjernetydere fra Østen. (Matt. 2: 1, 2, LB, EG) Selv om astrologi er populært blant mange i dag, har det ikke Bibelens godkjennelse. (Se sidene 359, 360, under overskriften «Skjebnen».) Ville Gud ha ledet mennesker som gjorde ting som han fordømte, til den nyfødte Jesus?

Matteus 2: 1—16 viser at stjernen ledet astrologene først til kong Herodes og deretter til Jesus, og at Herodes prøvde å få Jesus drept. Det står ikke at det var noen andre enn astrologene som hadde sett «stjernen». Da de var dratt, sa Jehovas engel til Josef at han skulle flykte til Egypt for å beskytte barnet. Var denne «stjernen» et tegn fra Gud, eller kom den fra noen som prøvde å få drept Guds Sønn?

Legg merke til at den bibelske beretning ikke forteller at de fant barnet Jesus i en stall, slik det ofte blir fremstilt i julen. Da de kom på besøk, bodde Jesus og foreldrene hans i et hus. Når det gjelder spørsmålet om hvor gammel Jesus kan ha vært på den tiden, må vi huske at Herodes på grunnlag av det han hadde fått vite av astrologene, gav befaling om at alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre, skulle drepes. — Matt. 2: 1, 11, 16.

Gavegivning, fortellinger om julenissen osv.

Den skikk å gi julegaver er ikke basert på det astrologene gjorde. Som det fremgår av det som står ovenfor, kom de ikke på besøk på det tidspunkt da Jesus var blitt født. Og de gav ikke gaver til hverandre, men til barnet Jesus, i samsvar med det som var skikk og bruk når man besøkte betydningsfulle personer.

Gyldendals store konversasjonsleksikon sier: «Saturnalia, i det gamle Roma en fest . . . Man . . . utvekslet gaver.» (1960, bd. IV, sp. 887) Og det er nettopp i denne ånd folk i mange tilfelle gir julegaver — de utveksler gaver. Den slags gavegivning bringer ikke sann lykke, for den krenker slike kristne prinsipper som dem vi finner i Matteus 6: 3, 4 og 2. Korinter 9: 7. Det er klart at de kristne kan gi gaver til andre som et uttrykk for hengivenhet til alle tider i løpet av året, så ofte de vil.

Alt etter hvor på jorden barna bor, får de vite at det er Santa Claus, St. Nicholas, Father Christmas, Père Noël, Knecht Ruprecht, de hellige tre konger, jultomten, julenissen eller heksen La Befana som kommer med gavene. (The World Book Encyclopedia, 1984, bd. 3, s. 414) Det er naturligvis ikke noe av dette som er sant. Bidrar slike historier til at barna får respekt for sannheten? Ærer de Jesus Kristus, som lærte oss at Gud skal tilbes i sannhet? — Joh. 4: 23, 24.

Er det noe galt i å delta i en feiring som kanskje har ukristne røtter, så lenge en ikke gjør det av religiøse grunner?

Ef. 5: 10, 11: «Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller.»

2. Kor. 6: 14—18: «Hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar være enige? Hva forener en troende og en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? . . . Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, . . . og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.» (Sann kjærlighet til Jehova og et sterkt ønske om å behage ham vil hjelpe folk til å rive seg løs fra ukristne skikker som kanskje har appellert til deres følelser. En som virkelig kjenner og elsker Jehova, føler ikke at han går glipp av noe fordi han må ta avstand fra skikker som ærer falske guder eller fremmer løgn. Sann kjærlighet får ham til å glede seg over sannheten, ikke over urett. Se 1. Korinter 13: 6.)

Jevnfør 2. Mosebok 32: 4—10. Legg merke til at israelittene fulgte en religiøs skikk som var vanlig i Egypt, men at de gav den et nytt navn og sa at de skulle holde «høytid for [Jehova]». Men Jehova straffet dem strengt for dette. I dag forbinder vi de skikkene som blir fulgt under høytidene, bare med det 20. århundre. Noen av dem kan virke harmløse. Men Jehova har sett hvilke hedenske religiøse skikker de skriver seg fra. Bør ikke hans syn være det som teller for oss?